Gamle kongevei gjennom Koppang: Forskjell mellom sideversjoner

m
lenkeretting
(kat)
m (lenkeretting)
Linje 5: Linje 5:
Både utbedring og vedlikehold ble pålagt bøndene som en plikt, men med minimale pengemidler til rådighet. Veiene ble derfor bygd på enkleste og billigste måte, og ofte med liten kunnskap om veibygging. Som regel fulgte man de gamle ridestiene, noe som ga mange og bratte kneiker, og store høydeforskjeller.
Både utbedring og vedlikehold ble pålagt bøndene som en plikt, men med minimale pengemidler til rådighet. Veiene ble derfor bygd på enkleste og billigste måte, og ofte med liten kunnskap om veibygging. Som regel fulgte man de gamle ridestiene, noe som ga mange og bratte kneiker, og store høydeforskjeller.


<onlyinclude>Fra [[Elverum]] gikk veien på østsida av Glomma og opp til [[Rena]], herfra langs vestbredden opp til Skaterud, der den krysset over [[Koppangsjordet]] rett sør for Bakkengardene. Videre fortsatte veien oppover Moraveien til Akre i [[Rendalen]] og sida nordover til [[Tynset]], [[Røros]] og [[Trondheim]].
<onlyinclude>Fra [[Elverum]] gikk veien på østsida av Glomma og opp til [[Rena (tettsted)|Rena]], herfra langs vestbredden opp til Skaterud, der den krysset over [[Koppangsjordet]] rett sør for Bakkengardene. Videre fortsatte veien oppover Moraveien til Akre i [[Rendalen]] og sida nordover til [[Tynset]], [[Røros]] og [[Trondheim]].


I takt med tida har veien gradvis blitt bedret, rettet ut, lagt om og gjort kjørbar for hest og vogn. Fra ca 1850 valgte man å legge veien langs østsida av Kjemåa fra [[småskoler i Koppang|Bakken småskole]] og opp til fylkesveien rett sør for den gamle inntaksdammen til [[Kjemåa kraftverk]].</onlyinclude>
I takt med tida har veien gradvis blitt bedret, rettet ut, lagt om og gjort kjørbar for hest og vogn. Fra ca 1850 valgte man å legge veien langs østsida av Kjemåa fra [[småskoler i Koppang|Bakken småskole]] og opp til fylkesveien rett sør for den gamle inntaksdammen til [[Kjemåa kraftverk]].</onlyinclude>