276 671
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert)) |
||
(6 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Gamle raadhus Oslo.jpg|Gamle rådhus}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Gamle raadhus Oslo.jpg|Gamle rådhus}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Haller Kopsland - no-nb digifoto 20160128 00035 NB NS 000485K.jpg|Rådhuset da | {{thumb|Haller Kopsland - no-nb digifoto 20160128 00035 NB NS 000485K.jpg|Rådhuset da bilforhandler [[Haller, Kopsland & Co.]] holdt til der.|Narve Skarpmoen}} | ||
<onlyinclude>'''[[Gamle rådhus (Oslo)|Gamle rådhus]]''' i [[Oslo]] var Christianias første [[rådhus]] fra [[1641]]. Bygningen, som ligger på [[Christiania torv]], er en av de eldste i byen, og huser nå et serveringssted. Adressen er nå Christiania torv 1, med en sideinngang fra [[Nedre Slottsgate]] 1.</onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Gamle rådhus (Oslo)|Gamle rådhus]]''' i [[Oslo]] var Christianias første [[rådhus]] fra [[1641]]. Bygningen, som ligger på [[Christiania torv]], er en av de eldste i byen, og huser nå et serveringssted. Adressen er nå Christiania torv 1, med en sideinngang fra [[Nedre Slottsgate]] 1.</onlyinclude> | ||
Linje 15: | Linje 15: | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
Fra oppføringen i 1641 til [[1733]] var bygningen Christianias rådhus. I tillegg til å være kontorbygning for byens myndigheter var rådhuset også et viktig samlingssted for borgerskapet. Myndighetene bestod av to borgermestere og tolv rådmenn som ble oppnevnt av lensherren på [[Akershus festning]]. Det var også en administrasjon bestående av en [[byskriver]] og en [[byfogd]], samt betjenter for begge. | Fra oppføringen i 1641 til [[1733]] var bygningen Christianias rådhus. I tillegg til å være kontorbygning for byens myndigheter var rådhuset også et viktig samlingssted for borgerskapet. Myndighetene bestod av to borgermestere og tolv rådmenn som ble oppnevnt av lensherren på [[Akershus festning]]. Det var også en administrasjon bestående av en [[byskriver]] og en [[byfogd]], samt betjenter for begge. Etter hvert kom det til et utvalg av [[takserborger]]e, som var den første formen for borgerrepresentasjon i Christiania. | ||
I de første årene etter oppføringa av rådhuset hadde også stattholder [[Hannibal Sehested]]s generalkommissariat kontorer der. En stor sal ble inndelt i mindre kontorer til dette formålet. I kjelleren hadde man arrestlokale og fengsel. Byens privilegier ble lest opp på rådhuset den [[21. desember]], [[Thomasmesse]], hvert år. Alle borgere var da velkomne til å møte opp for å høre på. Det var også selskapslokaler i rådhuset, og etter [[bybrannen i Christiania 1686|bybrannen]] i [[1686]] ble det holdt gudstjenester der fordi [[Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)|Hellig Trefoldighets kirke]] ble revet. Dette varte i drøyt 11 år, inntil Det var også skjenkestue i kjelleren en periode. | I de første årene etter oppføringa av rådhuset hadde også stattholder [[Hannibal Sehested]]s generalkommissariat kontorer der. En stor sal ble inndelt i mindre kontorer til dette formålet. I kjelleren hadde man arrestlokale og fengsel. Byens privilegier ble lest opp på rådhuset den [[21. desember]], [[Thomasmesse]], hvert år. Alle borgere var da velkomne til å møte opp for å høre på. Det var også selskapslokaler i rådhuset, og etter [[bybrannen i Christiania 1686|bybrannen]] i [[1686]] ble det holdt gudstjenester der fordi [[Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)|Hellig Trefoldighets kirke]] ble revet. Dette varte i drøyt 11 år, inntil Det var også skjenkestue i kjelleren en periode. | ||
I [[1680]] ble det oppført en tømmerbygning på to etasjer, som var sammenføyd med rådhuset. Denne rommet arrestlokaler og bolig for bytjeneren. Bruddet på [[murtvang]]en er nokså spesielt, i og med at det skjedde i tilknytning til rådhuset, som til og med var delvis finansiert av kongen. | I [[1680]] ble det oppført en tømmerbygning på to etasjer, som var sammenføyd med rådhuset. Denne rommet arrestlokaler og bolig for bytjeneren. Bruddet på [[murtvang]]en er nokså spesielt, i og med at det skjedde i tilknytning til rådhuset, som til og med var delvis finansiert av kongen. | ||
Etter innføringen av enevelde ble borgermestere og rådmenn utnevnt direkte av kongen, og de fikk fast inntekt fra sine verv. Den eldste av borgermestrene fikk fra [[1665]] tittelen [[president]], og man reduserte antall rådmenn til seks. I [[1685]] ble kuttet man ned til bare to rådmenn, og dermed var det ikke lenger noe reellt råd som styrte byen. | Etter innføringen av enevelde ble borgermestere og rådmenn utnevnt direkte av kongen i form av [[Christiania magistrat]], og de fikk fast inntekt fra sine verv. Den eldste av borgermestrene fikk fra [[1665]] tittelen [[president]], og man reduserte antall rådmenn til seks. I [[1685]] ble kuttet man ned til bare to rådmenn, og dermed var det ikke lenger noe reellt råd som styrte byen. Etter hvert begynte man å utvide administrasjonen med nye embeter, som også fikk kontorer i rådhuset. I [[1730]] kom den første faste borgerrepresentasjonen, [[tolv eligerte menn]], som såvidt rakk å møte i Gamle rådhus før det ble solgt. | ||
I [[1733]] ga [[Christian VI]] [[Garmanngården]] i Rådhusgata 7 til kommunen som nytt rådhus, ettersom det gamle var forfallent. Rådhusbygningen ble da solgt til private. Kjøperen var enka etter general [[Patroclus Rømeling]], som fikk den for 402 riksdaler. Hun fikk renovert bygningen. I [[1785]] ble den solgt videre til [[frimurerlosjen]] St. Olai, den første losjen i Norge, og så fulgte en periode med flere forskjellige eiere gjennom [[1800-tallet]]. Fra [[ | I [[1733]] ga [[Christian VI]] [[Garmanngården]] i Rådhusgata 7 til kommunen som nytt rådhus, ettersom det gamle var forfallent. Rådhusbygningen ble da solgt til private. Kjøperen var enka etter general [[Patroclus Rømeling]], som fikk den for 402 riksdaler. Hun fikk renovert bygningen. I [[1785]] ble den solgt videre til [[frimurerlosjen]] St. Olai, den første losjen i Norge, og så fulgte en periode med flere forskjellige eiere gjennom [[1800-tallet]]. Fra [[1821]] til [[1846]] holdt [[Høyesterett]] til i bygningen. | ||
En restaurant ble etablert i en ny sidefløy i [[1856]]. Eieren av bygningen og restauranten var [[Matheus Helseth]]. På den tiden brukte [[Den tekniske Forening]] gården til møtelokale, og den ble derfor kalt «Teknikken» på folkemunne. Frimurere flyttet igjen inn i [[1891]], og deres innredning er bevart i andre etasje. I [[1926]] flyttet restauranten inn i hovedbygningen. | En restaurant ble etablert i en ny sidefløy i [[1856]]. Eieren av bygningen og restauranten var [[Matheus Helseth]]. På den tiden brukte [[Den tekniske Forening]] gården til møtelokale, og den ble derfor kalt «Teknikken» på folkemunne. Frimurere flyttet igjen inn i [[1891]], og deres innredning er bevart i andre etasje. I [[1926]] flyttet restauranten inn i hovedbygningen. | ||
Linje 28: | Linje 28: | ||
I [[1940]] tok Oslo kommune over bygningen. Frimurerne leide en periode lokaler der. | I [[1940]] tok Oslo kommune over bygningen. Frimurerne leide en periode lokaler der. | ||
I [[1980]] flyttet Teatermuseet inn i Gamle rådhus. Museet fikk i [[1998]] egen inngang fra Christiania Torv. | I [[1980]] flyttet Teatermuseet inn i Gamle rådhus. Museet fikk i [[1998]] egen inngang fra Christiania Torv. Museet ble i 2006 en del av det konsoliderte [[Oslo Museum]] og flyttet sin virksomhet til [[Oslo Bymuseum|Bymuseet]] på [[Frogner hovedgård]]. Museets lokaler 2. etasje i Gamle rådhus ble i to år brukt til en byhistorisk utstilling, inntil Oslo Museum måtte oppgi leieforholdet med Oslo kommune. | ||
[[Restaurant Det Gamle Raadhus]] ble åpnet [[1. mars]] [[1983]]. De fikk nyinnredet lokalene, men etter brannen i 1996 ble inventaret fra 1926 gjenskapt. | [[Restaurant Det Gamle Raadhus]] ble åpnet [[1. mars]] [[1983]]. De fikk nyinnredet lokalene, men etter brannen i 1996 ble inventaret fra 1926 gjenskapt. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
Linje 43: | Linje 43: | ||
{{artikkelkoord|59.909865|N|10.740052|Ø}} | {{artikkelkoord|59.909865|N|10.740052|Ø}} | ||
{{F1}} | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Rådhus]] | [[Kategori:Rådhus]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo sentrum]] | [[Kategori:Oslo sentrum]] | ||
[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]] | [[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]] | ||
[[Kategori:Bygninger fra 1600-tallet]] | [[Kategori:Bygninger fra 1600-tallet]] | ||