Veiledere, Skribenter
1 346
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(+info) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Det eneste av byens kvartaler som ikke har vært brannherjet etter 1764 er [[Femte kvartal i Fredrikstad|kvartalet]] som ligger mellom [[Kasernegaten i Fredrikstad|Kasernegaten]], Kirkegaten, Torvgaten og Toldbodgaten. Blant de eldste bygningen her er [[Dunkejongården]] som ble bygget like etter brannen i [[1764]]. Andre gårder fra samme tid er [[Sindinggården]] i Toldbodgaten 36a og [[Vennehaabet i Fredrikstad|Vennehaabet]] fra 1779. | Det eneste av byens kvartaler som ikke har vært brannherjet etter 1764 er [[Femte kvartal i Fredrikstad|kvartalet]] som ligger mellom [[Kasernegaten i Fredrikstad|Kasernegaten]], Kirkegaten, Torvgaten og Toldbodgaten. Blant de eldste bygningen her er [[Dunkejongården]] som ble bygget like etter brannen i [[1764]]. Andre gårder fra samme tid er [[Sindinggården]] i Toldbodgaten 36a og [[Vennehaabet i Fredrikstad|Vennehaabet]] fra 1779. | ||
Allerede på 1700-tallet fikk Gamlebyen konkurranse fra den delen av byen som vokste opp på vestsiden av [[Glomma]], på herregården [[Nygård]]s grunn. Mange slo seg | Allerede på 1700-tallet fikk Gamlebyen konkurranse fra den delen av byen som vokste opp på vestsiden av [[Glomma]], på herregården [[Nygård]]s grunn. Mange slo seg ned her, i det som fra 1735 fikk status som en forstad til Fredrikstad. Forstaden omfattet området mellom Kongeveien ([[Nygårdsgaten]]) og [[Vesterelva]]. For å få borgerstatus i byen måtte dog man være bosatt innenfor byvollene i Gamlebyen. Etter bybrannen i 1764 var det sterke ønsker om å flytte hele den sivile bebyggelsen ut av Gamlebyen og over på vestsiden. Særlig de militær myndighetene så dette som en god anledning til å omgjøre Fredrikstad festning til et rent militært anlegg, uten sivil bebyggelse. Men det hele strandet på borgernes uvilje mot å oppgi sine gamle eiendommer. | ||