Veiledere, Skribenter
1 346
redigeringer
lenkeretting
mIngen redigeringsforklaring |
(lenkeretting) |
||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Fredrikstad ble flere ganger herjet av brann, den første la byens sydlige del i aske i [[Bybrannen i Fredrikstad 1624|1624]]. Deretter brant den nordlige delen helt ned i [[Bybrannen i Fredrikstad 1653|1653]], mens hele byen gikk tapt i brannen som herjet i [[Bybrannen i Fredrikstad 1672|1672]]. [[Bybrannen i Fredrikstad 1690|18 år]] senere ble byen igjen hjemsøkt, og denne gangen overlevde kirken, hospitalet og noen få militære bygninger flammehavet. I [[Bybrannen i Fredrikstad 1717|1717]] ble disse bygningene igjen reddet fra flammehavet sammen med noen privathus. Den siste store brannen rammet byen i [[Bybrannen i Fredrikstad 1764|1764]]. Denne gangen ble alle byens privathus ødelagt, sammen med alle [[sjøbod]]er og lagerbygninger som befant seg mellom vollene og elven. Under denne brannen brant også for sjette gang [[Østre Fredrikstad kirke|kirken]] ned. De fleste militære bygningene ble reddet. Senere har det brent flere ganger, men ikke så omfattende. | Fredrikstad ble flere ganger herjet av brann, den første la byens sydlige del i aske i [[Bybrannen i Fredrikstad 1624|1624]]. Deretter brant den nordlige delen helt ned i [[Bybrannen i Fredrikstad 1653|1653]], mens hele byen gikk tapt i brannen som herjet i [[Bybrannen i Fredrikstad 1672|1672]]. [[Bybrannen i Fredrikstad 1690|18 år]] senere ble byen igjen hjemsøkt, og denne gangen overlevde kirken, hospitalet og noen få militære bygninger flammehavet. I [[Bybrannen i Fredrikstad 1717|1717]] ble disse bygningene igjen reddet fra flammehavet sammen med noen privathus. Den siste store brannen rammet byen i [[Bybrannen i Fredrikstad 1764|1764]]. Denne gangen ble alle byens privathus ødelagt, sammen med alle [[sjøbod]]er og lagerbygninger som befant seg mellom vollene og elven. Under denne brannen brant også for sjette gang [[Østre Fredrikstad kirke|kirken]] ned. De fleste militære bygningene ble reddet. Senere har det brent flere ganger, men ikke så omfattende. | ||
Det eneste av byens kvartaler som ikke har vært brannherjet etter 1764 er [[Femte kvartal i Fredrikstad|kvartalet]] som ligger mellom [[Kasernegaten i Fredrikstad|Kasernegaten]], Kirkegaten, Torvgaten og Toldbodgaten. Blant de eldste bygningen her er [[ | Det eneste av byens kvartaler som ikke har vært brannherjet etter 1764 er [[Femte kvartal i Gamlebyen i Fredrikstad|kvartalet]] som ligger mellom [[Kasernegaten i Fredrikstad|Kasernegaten]], Kirkegaten, Torvgaten og Toldbodgaten. Blant de eldste bygningen her er [[Sindinggården]] i Toldbodgaten 36a fra 1771, [[Vennehaabet i Fredrikstad|Vennehaabet]] fra 1779 og [[Dunkejongården]] som ble i [[1784]]. | ||
Allerede på 1700-tallet fikk Gamlebyen konkurranse fra den delen av byen som vokste opp på vestsiden av [[Glomma]], på herregården [[Nygård]]s grunn. Mange slo seg ned her, i det som fra 1735 fikk status som en forstad til Fredrikstad. Forstaden omfattet området mellom Kongeveien ([[Nygårdsgaten]]) og [[Vesterelva]]. For å få borgerstatus i byen måtte dog man være bosatt innenfor byvollene i Gamlebyen. Etter bybrannen i 1764 var det sterke ønsker om å flytte hele den sivile bebyggelsen ut av Gamlebyen og over på vestsiden. Særlig de militær myndighetene så dette som en god anledning til å omgjøre Fredrikstad festning til et rent militært anlegg, uten sivil bebyggelse. Men det hele strandet på borgernes uvilje mot å oppgi sine gamle eiendommer. | Allerede på 1700-tallet fikk Gamlebyen konkurranse fra den delen av byen som vokste opp på vestsiden av [[Glomma]], på herregården [[Nygård]]s grunn. Mange slo seg ned her, i det som fra 1735 fikk status som en forstad til Fredrikstad. Forstaden omfattet området mellom Kongeveien ([[Nygårdsgaten]]) og [[Vesterelva]]. For å få borgerstatus i byen måtte dog man være bosatt innenfor byvollene i Gamlebyen. Etter bybrannen i 1764 var det sterke ønsker om å flytte hele den sivile bebyggelsen ut av Gamlebyen og over på vestsiden. Særlig de militær myndighetene så dette som en god anledning til å omgjøre Fredrikstad festning til et rent militært anlegg, uten sivil bebyggelse. Men det hele strandet på borgernes uvilje mot å oppgi sine gamle eiendommer. | ||