Veiledere, Skribenter
1 346
redigeringer
omskrivning av tekst
(omskrivning av tekst og ytterligere tilføyelser) |
(omskrivning av tekst) |
||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Bymarkene]] øst for byen ble ansett som svært viktige for en bybefolkning i stor grad var bønder. Dette godtok kongen og 12. september 1567 signerte han brevet som tillot flyttingen av byen. Den ble angrepet og brent av svenske styrker også på 1570-tallet, men klarte gradvis å vokse utover 1500- og 1600-tallet. Borgerne livnærte seg, foruten av jordbruk, særlig av trelasthandel. Byens [[handelsprivilegier]] gav borgerne enerett på all handel i tre mils omkrets. Som by ble Fredrikstad Norges første [[renessanseby]], med kvartaler avgrenset av gater anlagt i et regelmessig mønster. Selv om gatene trolig har blitt noen utvidet, har kvartalene i Gamlebyen i stor grad opprettholdt avgrensningen fra 1500-tallet. | Bymarkene]] øst for byen ble ansett som svært viktige for en bybefolkning i stor grad var bønder. Dette godtok kongen og 12. september 1567 signerte han brevet som tillot flyttingen av byen. Den ble angrepet og brent av svenske styrker også på 1570-tallet, men klarte gradvis å vokse utover 1500- og 1600-tallet. Borgerne livnærte seg, foruten av jordbruk, særlig av trelasthandel. Byens [[handelsprivilegier]] gav borgerne enerett på all handel i tre mils omkrets. Som by ble Fredrikstad Norges første [[renessanseby]], med kvartaler avgrenset av gater anlagt i et regelmessig mønster. Selv om gatene trolig har blitt noen utvidet, har kvartalene i Gamlebyen i stor grad opprettholdt avgrensningen fra 1500-tallet. | ||
== [[Fredrikstad festning | == Fredrikstad festning == | ||
[[Fredrikstad festning]] slik den fremstår idag stammer i hovedsak fra 1660-årene. Imidlertid ble det allerede under [[Hannibalsfeiden]] på 1640-tallet oppføørt en provisorisk befestningsvoll rundt byen. På samme tid ble det anlagt en liten tømmerskanse på Isegran, og syd i byen skal det ha blitt oppført et [[blokkhus]]. Med tapet av Båhuslen i 1658 ble det for alvor aktuelt å befeste Fredrikstad. I [[1660]] begynte arbeidet med festningsanleggene som skulle beskytte byen og tjene som et viktig depot for den norske hæren. Ledelsen for byggingen av festningsanlegget ble gitt til nederlenderen [[generalkvartermester]] [[Willem Coucheron]]. Han lot anlegget bygge etter det såkalte gammlenederlandske system med lave jordvoller og en bred vollgrav. Dette egnet seg godt på slettelandet ved Glommas utløp. Coucheron arbeidet samtidig med det andre store festningsprosjektet på [[Fredriksten festning]] i [[Halden]]. Utover 1700-tallet var det store planer om å forbedre og bygge ut festningen, men kun mindre arbeider ble gjort i 1730- og 1740-årene. Det var ikke økonomi i Danmark-Norge for å gjennomføre planene.[[Bilde:Gamle_fredrikstad_Vektere_jan_johannesen.jpg|thumb]] | |||
Festningen og festningsbyggingen ble en veiskille for byen. I forbindelse med oppførelsen av vollen i 1660-årene ble ni av byens opprinnelig kvartal jevnet med jorden. Det var for å komprimere festningsanlegget. Mange som ble kastet ut, flyttet utenfor festningsvollene til forstaden [[Vaterland]]. Festningen og det militære nærværet i byen la også store hindringer for borgerne. Handelen hadde dårlige tider, og bøndene som måtte ut på markene med budskapen var helt prisgitt de militære, for eksempel når festningsportene var åpne og lukket. | Festningen og festningsbyggingen ble en veiskille for byen. I forbindelse med oppførelsen av vollen i 1660-årene ble ni av byens opprinnelig kvartal jevnet med jorden. Det var for å komprimere festningsanlegget. Mange som ble kastet ut, flyttet utenfor festningsvollene til forstaden [[Vaterland]]. Festningen og det militære nærværet i byen la også store hindringer for borgerne. Handelen hadde dårlige tider, og bøndene som måtte ut på markene med budskapen var helt prisgitt de militære, for eksempel når festningsportene var åpne og lukket. | ||