Veiledere, Skribenter
1 346
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(omskrivning av tekst) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
== Byens grunnleggelse == | == Byens grunnleggelse == | ||
Etter at Sarpsborg hadde blitt brent av svenskene i 1567, under [[Den nordiske syvårskrigen]], ba byens borgere [[Frederik II av Danmark|kong Fredrik II]] om å få gjenoppbygge byen ved Glommas utløp. Her anså man det lettere og forsvare byen, samtidig som innbyggere kunne sikres gode levekår. [[Byens marker| | [[Bilde:Frederik_2.jpg|thumb|200px|right|Kong Frederik II av Danmark-Norge. Fredrikstad bys grunnlegger i 1567]]Etter at Sarpsborg hadde blitt brent av svenskene i 1567, under [[Den nordiske syvårskrigen]], ba byens borgere [[Frederik II av Danmark|kong Fredrik II]] om å få gjenoppbygge byen ved Glommas utløp. Her anså man det lettere og forsvare byen, samtidig som innbyggere kunne sikres gode levekår. [[Byens marker| | ||
Bymarkene]] øst for byen ble ansett som svært viktige for en bybefolkning i stor grad var bønder. Dette godtok kongen og 12. september 1567 signerte han brevet som tillot flyttingen av byen. Den ble angrepet og brent av svenske styrker også på 1570-tallet, men klarte gradvis å vokse utover 1500- og 1600-tallet. Borgerne livnærte seg, foruten av jordbruk, særlig av trelasthandel. Byens [[handelsprivilegier]] gav borgerne enerett på all handel i tre mils omkrets. Som by ble Fredrikstad Norges første [[renessanseby]], med kvartaler avgrenset av gater anlagt i et regelmessig mønster. Selv om gatene trolig har blitt noen utvidet, har kvartalene i Gamlebyen i stor grad opprettholdt avgrensningen fra 1500-tallet. | Bymarkene]] øst for byen ble ansett som svært viktige for en bybefolkning i stor grad var bønder. Dette godtok kongen og 12. september 1567 signerte han brevet som tillot flyttingen av byen. Den ble angrepet og brent av svenske styrker også på 1570-tallet, men klarte gradvis å vokse utover 1500- og 1600-tallet. Borgerne livnærte seg, foruten av jordbruk, særlig av trelasthandel. Byens [[handelsprivilegier]] gav borgerne enerett på all handel i tre mils omkrets. Som by ble Fredrikstad Norges første [[renessanseby]], med kvartaler avgrenset av gater anlagt i et regelmessig mønster. Selv om gatene trolig har blitt noen utvidet, har kvartalene i Gamlebyen i stor grad opprettholdt avgrensningen fra 1500-tallet. | ||
== Fredrikstad festning == | == Fredrikstad festning == | ||
[[Fredrikstad festning]] slik den fremstår idag stammer i hovedsak fra 1660-årene. Imidlertid ble det allerede under [[Hannibalsfeiden]] på 1640-tallet oppføørt en provisorisk befestningsvoll rundt byen. På samme tid ble det anlagt en liten tømmerskanse på Isegran, og syd i byen skal det ha blitt oppført et [[blokkhus]]. Med tapet av Båhuslen i 1658 ble det for alvor aktuelt å befeste Fredrikstad. I [[1660]] begynte arbeidet med festningsanleggene som skulle beskytte byen og tjene som et viktig depot for den norske hæren. Ledelsen for byggingen av festningsanlegget ble gitt til nederlenderen [[generalkvartermester]] [[Willem Coucheron]]. Han lot anlegget bygge etter det såkalte gammlenederlandske system med lave jordvoller og en bred vollgrav. Dette egnet seg godt på slettelandet ved Glommas utløp. Coucheron arbeidet samtidig med det andre store festningsprosjektet på [[Fredriksten festning]] i [[Halden]]. Utover 1700-tallet var det store planer om å forbedre og bygge ut festningen, men kun mindre arbeider ble gjort i 1730- og 1740-årene. Det var ikke økonomi i Danmark-Norge for å gjennomføre planene. | [[Bilde:fredriks bastion.jpg|thumb|left|200px|Festningsvollen fra 1660-årene]][[Fredrikstad festning]] slik den fremstår idag stammer i hovedsak fra 1660-årene. Imidlertid ble det allerede under [[Hannibalsfeiden]] på 1640-tallet oppføørt en provisorisk befestningsvoll rundt byen. På samme tid ble det anlagt en liten tømmerskanse på Isegran, og syd i byen skal det ha blitt oppført et [[blokkhus]]. Med tapet av Båhuslen i 1658 ble det for alvor aktuelt å befeste Fredrikstad. I [[1660]] begynte arbeidet med festningsanleggene som skulle beskytte byen og tjene som et viktig depot for den norske hæren. Ledelsen for byggingen av festningsanlegget ble gitt til nederlenderen [[generalkvartermester]] [[Willem Coucheron]]. Han lot anlegget bygge etter det såkalte gammlenederlandske system med lave jordvoller og en bred vollgrav. Dette egnet seg godt på slettelandet ved Glommas utløp. Coucheron arbeidet samtidig med det andre store festningsprosjektet på [[Fredriksten festning]] i [[Halden]]. Utover 1700-tallet var det store planer om å forbedre og bygge ut festningen, men kun mindre arbeider ble gjort i 1730- og 1740-årene. Det var ikke økonomi i Danmark-Norge for å gjennomføre planene. | ||
Festningen og festningsbyggingen ble en veiskille for byen. I forbindelse med oppførelsen av vollen i 1660-årene ble ni av byens opprinnelig kvartal jevnet med jorden. Det var for å komprimere festningsanlegget. Mange som ble kastet ut, flyttet utenfor festningsvollene til forstaden [[Vaterland]]. Festningen og det militære nærværet i byen la også store hindringer for borgerne. Handelen hadde dårlige tider, og bøndene som måtte ut på markene med budskapen var helt prisgitt de militære, for eksempel når festningsportene var åpne og lukket. | Festningen og festningsbyggingen ble en veiskille for byen. I forbindelse med oppførelsen av vollen i 1660-årene ble ni av byens opprinnelig kvartal jevnet med jorden. Det var for å komprimere festningsanlegget. Mange som ble kastet ut, flyttet utenfor festningsvollene til forstaden [[Vaterland]]. Festningen og det militære nærværet i byen la også store hindringer for borgerne. Handelen hadde dårlige tider, og bøndene som måtte ut på markene med budskapen var helt prisgitt de militære, for eksempel når festningsportene var åpne og lukket. | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
== Bybranner == | == Bybranner == | ||
Fredrikstad ble flere ganger herjet av brann. Den første la byens sydlige del i aske i [[Bybrannen i Fredrikstad 1624|1624]]. Deretter brant den nordlige delen helt ned i [[Bybrannen i Fredrikstad 1653|1653]], mens hele byen gikk tapt i brannen som herjet i [[Bybrannen i Fredrikstad 1672|1672]]. [[Bybrannen i Fredrikstad 1690|18 år]] senere ble byen igjen hjemsøkt, og denne gangen overlevde kirken, hospitalet og noen få militære bygninger flammehavet. I [[Bybrannen i Fredrikstad 1717|1717]] ble disse bygningene igjen reddet fra flammehavet sammen med noen privathus. Den siste totale bybrannen rammet byen i [[Bybrannen i Fredrikstad 1764|1764]]. Denne gangen ble alle byens privathus ødelagt, sammen med alle [[sjøbod]]er og lagerbygninger som befant seg mellom vollene og elven. Under denne brannen brant også for sjette gang [[Østre Fredrikstad kirke|kirken]] ned. De fleste militære bygningene ble reddet. [[Bybrannen i Fredrikstad i 1830|Brannen i 1830]] la store deler av de sentral kvartalene av byen i aske. Også senere har det brent flere ganger, men ikke så omfattende. Det har stort sett dreid seg om enkelte kvartal. | [[Bilde:Gamle_fredrikstad_Vektere_jan_johannesen.jpg|thumb]]Fredrikstad ble flere ganger herjet av brann. Den første la byens sydlige del i aske i [[Bybrannen i Fredrikstad 1624|1624]]. Deretter brant den nordlige delen helt ned i [[Bybrannen i Fredrikstad 1653|1653]], mens hele byen gikk tapt i brannen som herjet i [[Bybrannen i Fredrikstad 1672|1672]]. [[Bybrannen i Fredrikstad 1690|18 år]] senere ble byen igjen hjemsøkt, og denne gangen overlevde kirken, hospitalet og noen få militære bygninger flammehavet. I [[Bybrannen i Fredrikstad 1717|1717]] ble disse bygningene igjen reddet fra flammehavet sammen med noen privathus. Den siste totale bybrannen rammet byen i [[Bybrannen i Fredrikstad 1764|1764]]. Denne gangen ble alle byens privathus ødelagt, sammen med alle [[sjøbod]]er og lagerbygninger som befant seg mellom vollene og elven. Under denne brannen brant også for sjette gang [[Østre Fredrikstad kirke|kirken]] ned. De fleste militære bygningene ble reddet. [[Bybrannen i Fredrikstad i 1830|Brannen i 1830]] la store deler av de sentral kvartalene av byen i aske. Også senere har det brent flere ganger, men ikke så omfattende. Det har stort sett dreid seg om enkelte kvartal. | ||
Det eneste av byens kvartaler som ikke har vært brannherjet etter 1764 er [[Femte kvartal i Gamlebyen|kvartalet]] som ligger mellom [[Kasernegaten i Fredrikstad|Kasernegaten]], Kirkegaten, Torvgaten og Toldbodgaten. Her finner vi følgelig de elste bevarte private bygårdene i Gamlebyen, [[Sindinggården]] i Toldbodgaten 36a fra 1771, [[Vennehaabet i Fredrikstad|Vennehaabet]] fra 1779 og [[Dunkejongården]] fra[[1784]]. | Det eneste av byens kvartaler som ikke har vært brannherjet etter 1764 er [[Femte kvartal i Gamlebyen|kvartalet]] som ligger mellom [[Kasernegaten i Fredrikstad|Kasernegaten]], Kirkegaten, Torvgaten og Toldbodgaten. Her finner vi følgelig de elste bevarte private bygårdene i Gamlebyen, [[Sindinggården]] i Toldbodgaten 36a fra 1771, [[Vennehaabet i Fredrikstad|Vennehaabet]] fra 1779 og [[Dunkejongården]] fra[[1784]]. | ||
| Linje 67: | Linje 67: | ||
*Erik Dahle, ''Verneplan for festningsbyen'', 1969 | *Erik Dahle, ''Verneplan for festningsbyen'', 1969 | ||
*Martin Dehli, ''Fredrikstad bys historie'', bd. 1 og 2, 1964/1973 | *Martin Dehli, ''Fredrikstad bys historie'', bd. 1 og 2, 1964/1973 | ||
*Trond Svandal, "Herregårdene som byen slukte" i '' | *Trond Svandal, "Herregårdene som byen slukte" i ''MindreAlv'' XII, 2007 | ||
*Widerberg, ''Gamlebyen og festningen'', 1934 | *Widerberg, ''Gamlebyen og festningen'', 1934 | ||