Gamlebyen i Fredrikstad: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{Fredrikstad_festning.jpg}}

'''[[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]]''' er den eldste delen av [[Fredrikstad kommune|Fredrikstad]] by. Den ble grunnlagt [[12. september]] [[1567]] på østsiden av [[Glomma]], hvor elva deler seg i to løp. Kong [[Frederik II]] signerte byfundasjonsbrevet og Fredrikstad ble den første norske by som ble grunnlagt etter middelalderen og den første som kongen tillot at ble oppkalt etter kongen selv. Gamlebyen i Fredrikstad med sin unike bybebyggelse innenfor de velbevarte festningsverkene fra 1660-tallet gjør den til Nord-Europas best bevarte festningsby.</onlyinclude>

<onlyinclude>Bakgrunnen for at Fredrikstad ble grunnlagt i 1567 var et svensk angrep og nedbrenningen av byen [[Sarpsborg]] i 1567 under [[Den nordiske syvårskrig]]en. Sarpsborgs utsatte beliggenhet gjorde at byens borgere bad kong [[Frederik II]] om å få gjenoppbygge byen nærmere Glommas utløp. Her mente man at det ville være lettere å forsvare byen, samtidig som innbyggerne kunne sikres gode levekår. [[Byens marker (Fredrikstad)|Bymarkene]] øst for byen var svært viktige for valget av ny bygrunn. Gode beiteforhold var helt avgjørende for en bybefolkning som i stor grad var bønder. Kongen aksepterte borgernes forespørsel, og 12. september 1567 signerte han brevet som tillot flyttingen av byen og etablering på gården Brubergs grunn.</onlyinclude> Den nye byen skulle få en tung start, og allerede på 1570-tallet ble den brent av svenskene ved et par anledninger. Allikevel klarte byen gradvis å vokse utover slutten av 1500- og første halvdel av 1600-tallet ble en oppblomstringstid for sjøfart og handel i byen. Borgerne livnærte seg av jordbruk, men flere slo seg stort opp på trelasthandel av skipsfart. Byens [[handelsprivilegier]] gav borgerne enerett på all handel i tre mils omkrets.

Rett sør for Gamlebyen ligger forstaden [[Vaterland i Fredrikstad|Vaterland]]. Som nevnt flyttet en del av innbyggerne hit etter at festningen ble anlagt i 1660-årene. Vaterland ble en fattig bydel, og huset blant annet sjøfolk og håndverkere. På 1700-tallet fikk Gamlebyen konkurranse fra bebyggelsen som vokste opp på vestsiden av [[Glomma]], på herregården [[Nygård i Fredrikstad|Nygård]]s grunn. Mange slo seg ned her, i det som fra 1735 fikk status som en forstad til Fredrikstad. Forstaden, som ofte gikk under navnet ''Hestehagen'', omfattet området mellom Kongeveien/[[Nygårdsgaten]] og [[Glomma|Vesterelva]]. Bedre havneforhold og nærheten til den viktige havna [[Gressvikfloa]] gjorde at folk slo seg ned her. For å få borgerstatus i byen måtte man dog være bosatt innenfor byvollene i Gamlebyen. Etter [[bybrannen i Fredrikstad 1764|bybrannen i 1764]] var det ønsker om å flytte hele den sivile bebyggelsen ut av Gamlebyen og over på vestsiden. Særlig de militære myndighetene så dette som en god anledning til å omgjøre Fredrikstad festning til et rent militært anlegg, uten sivil bebyggelse. Men det ble aldri noe av, og de fleste borgerne flyttet tilbake til sine gamle tomter inne i festningsbyen.

 

{{F2}}