Gamlebyen i Fredrikstad: Forskjell mellom sideversjoner

Rett sør for Gamlebyen ligger forstaden [[Vaterland|Vaterland_fredrikstad]]. Som nevnt flyttet en del av innbyggerne hit etter at festningen ble anlagt i 1660-årene. Vaterland ble en fattig bydel, og huset blant annet sjøfolk og håndverkere. På 1700-tallet fikk Gamlebyen konkurranse fra bebyggelsen som vokste opp på vestsiden av [[Glomma]], på herregården [[Nygård]]s grunn. Mange slo seg ned her, i det som fra 1735 fikk status som en forstad til Fredrikstad. Forstaden omfattet området mellom Kongeveien ([[Nygårdsgaten]]) og [[Vesterelva]]. Særlig de langt bedre havneforholdene og nærheten til den viktige havna ved [[Gressvikfloa]] gjorde at folk slo seg ned her. For å få borgerstatus i byen måtte man dog være bosatt innenfor byvollene i Gamlebyen. Etter bybrannen i 1764 var det sterke ønsker om å flytte hele den sivile bebyggelsen ut av Gamlebyen og over på vestsiden. Særlig de militære myndighetene så dette som en god anledning til å omgjøre Fredrikstad festning til et rent militært anlegg, uten sivil bebyggelse. Men det hele strandet på borgernes uvilje mot å oppgi sine gamle eiendommer.