Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m
→Fredrikstad festning
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
[[Fredrikstad festning]] slik den fremstår idag stammer i hovedsak fra 1660-årene. Imidlertid ble det allerede under [[Hannibalsfeiden]] på 1640-tallet oppført en provisorisk befestningsvoll rundt byen. På samme tid ble det anlagt en liten [[skanse|tømmerskanse]] på Isegran, og syd i byen skal det ha blitt oppført et [[blokkhus]]. Med tapet av Båhuslen i 1658 ble det for alvor aktuelt å befeste Fredrikstad. I [[1660]] begynte arbeidet med festningsanleggene som skulle beskytte byen og tjene som et viktig depot for den norske hæren. Ledelsen for byggingen av festningsanlegget ble gitt til nederlenderen [[generalkvartermester]] [[Willem Coucheron]]. Han lot anlegget bygge etter det såkalte gammlenederlandske system med lave jordvoller og en bred vollgrav. Dette egnet seg godt på slettelandet ved Glommas utløp. Coucheron arbeidet samtidig med det andre store festningsprosjektet på [[Fredriksten festning]] i [[Halden]]. Utover 1700-tallet var det store planer om å forbedre og bygge ut festningen, men kun mindre arbeider ble gjort i 1730- og 1740-årene. Det var ikke økonomi i Danmark-Norge til å gjennomføre planene. | [[Fredrikstad festning]] slik den fremstår idag stammer i hovedsak fra 1660-årene. Imidlertid ble det allerede under [[Hannibalsfeiden]] på 1640-tallet oppført en provisorisk befestningsvoll rundt byen. På samme tid ble det anlagt en liten [[skanse|tømmerskanse]] på Isegran, og syd i byen skal det ha blitt oppført et [[blokkhus]]. Med tapet av Båhuslen i 1658 ble det for alvor aktuelt å befeste Fredrikstad. I [[1660]] begynte arbeidet med festningsanleggene som skulle beskytte byen og tjene som et viktig depot for den norske hæren. Ledelsen for byggingen av festningsanlegget ble gitt til nederlenderen [[generalkvartermester]] [[Willem Coucheron]]. Han lot anlegget bygge etter det såkalte gammlenederlandske system med lave jordvoller og en bred vollgrav. Dette egnet seg godt på slettelandet ved Glommas utløp. Coucheron arbeidet samtidig med det andre store festningsprosjektet på [[Fredriksten festning]] i [[Halden]]. Utover 1700-tallet var det store planer om å forbedre og bygge ut festningen, men kun mindre arbeider ble gjort i 1730- og 1740-årene. Det var ikke økonomi i Danmark-Norge til å gjennomføre planene. | ||
Festningen og festningsbyggingen ble en veiskille for byen. I forbindelse med oppførelsen av vollen i 1660-årene ble ni av byens opprinnelig kvartal jevnet med jorden. Det var for å komprimere festningsanlegget. Mange som ble kastet ut, flyttet utenfor festningsvollene til forstaden [[Vaterland]]. Festningen og det militære nærværet i byen la også store hindringer for borgerne. Handelen hadde dårlige tider, og bøndene som måtte ut på markene med budskapen var helt prisgitt de militære for eksempel når festningsportene var åpne og lukket. | Festningen og festningsbyggingen ble en veiskille for byen. I forbindelse med oppførelsen av vollen i 1660-årene ble ni av byens opprinnelig kvartal jevnet med jorden. Det var for å komprimere festningsanlegget. Mange som ble kastet ut, flyttet utenfor festningsvollene til forstaden [[Vaterland i Fredrikstad|Vaterland]]. Festningen og det militære nærværet i byen la også store hindringer for borgerne. Handelen hadde dårlige tider, og bøndene som måtte ut på markene med budskapen var helt prisgitt de militære for eksempel når festningsportene var åpne og lukket. | ||
Festningsverkene omfattet ikke bare befestningen rundt Gamlebyen. Også på vestsiden av Glomma ble det oppført permanente befestninger. Både på [[Isegran fort|Isegran]] og [[Cicignon fort|Cicignon]] ble det anlagt skanser i 1670- og 1680-årene. Arkitekten bak mange av disse generalmajor [[Johan Caspar de Cicignon]] fra Luxembourg. Han var også ansvarlig for ''Christiansten Fort'', som senere ble omdøpt til [[Kongsten fort]]. Dette fortet ble bygget på Galgeberget øst for Gamlebyen i 1677-85. | Festningsverkene omfattet ikke bare befestningen rundt Gamlebyen. Også på vestsiden av Glomma ble det oppført permanente befestninger. Både på [[Isegran fort|Isegran]] og [[Cicignon fort|Cicignon]] ble det anlagt skanser i 1670- og 1680-årene. Arkitekten bak mange av disse generalmajor [[Johan Caspar de Cicignon]] fra Luxembourg. Han var også ansvarlig for ''Christiansten Fort'', som senere ble omdøpt til [[Kongsten fort]]. Dette fortet ble bygget på Galgeberget øst for Gamlebyen i 1677-85. | ||
== Bybranner == | == Bybranner == | ||