Gamlebyen i Fredrikstad: Forskjell mellom sideversjoner

Fredrikstad skulle bli opprettet som følge av at [[Sarpsborg]] hadde blitt brent ned til grunnen under svensk angrep i 1567 under [[Den nordiske syvårskrigen]]. Sarpsborg utsatte beliggenhet gjorde at byens borgere bad kong [[Frederik II av Danmark-Norge|Fredrik II]] om å få gjenoppbygge byen nærmere Glommas utløp. Her mente man at det ville være lettere å forsvare byen, samtidig som innbyggerne kunne sikres gode levekår. [[Byens marker|Bymarkene]] øst for byen var svært viktige for valget av ny bygrunn. Gode beiteforhold var helt avgjørende for en bybefolkning som i stor grad var bønder. Kongen aksepterte borgernes forespørsel, og 12. september 1567 signerte han brevet som tillot flyttingen av byen og etablering på gården Brubergs grunn. Den nye byen skulle få en tung start, og allerede på 1570-tallet ble den brent av svenskene ved et par anledninger. Allikevel  klarte byen gradvis å vokse utover slutten av 1500- og 1600-tallet. Borgerne livnærte seg, foruten av jordbruk, av trelasthandel av skipsfart. Byens [[handelsprivilegier]] gav borgerne enerett på all handel i tre mils omkrets. Som by ble Fredrikstad Norges første [[renessanseby]], med [[Gamlebyens kvartaler|kvartaler]] avgrenset av gater anlagt i et regelmessig mønster. Selv om gatene trolig har blitt noe utvidet opp gjennom årene, har kvartalene i Gamlebyen i stor grad opprettholdt avgrensningen fra 1500-tallet.