Gamlebyen i Fredrikstad: Forskjell mellom sideversjoner

== Byens grunnleggelse ==

<onlyinclude>Bakgrunnen for at Fredrikstad ble grunnlagt i 1567 var et svensk angrep og nedbrenningen av byen [[Sarpsborg]] i 1567 under [[Den nordiske syvårskrig]]en. Sarpsborgs utsatte beliggenhet gjorde at byens borgere bad kong [[Frederik II]] om å få gjenoppbygge byen nærmere Glommas utløp. Her mente man at det ville være lettere å forsvare byen, samtidig som innbyggerne kunne sikres gode levekår. [[Byens marker (Fredrikstad)|Bymarkene]] øst for byen var svært viktige for valget av ny bygrunn. Gode beiteforhold var helt avgjørende for en bybefolkning som i stor grad var bønder. Kongen aksepterte borgernes forespørsel, og 12. september 1567 signerte han brevet som tillot flyttingen av byen og etablering på gården Brubergs grunn.</onlyinclude> Den nye byen skulle få en tung start, og allerede på 1570-tallet ble den brent av svenskene ved et par anledninger. Allikevel klarte byen gradvis å vokse utover slutten av 1500- og første halvdel av 1600-tallet ble en oppblomstringstid for sjøfart og handel i byen. Borgerne livnærte seg av jordbruk, men flere slo seg stort opp på trelasthandel av skipsfart. Byens [[handelsprivilegier]] gav borgerne enerett på all handel i tre mils omkrets.

== Fredrikstad festning ==

Det som i flere hundre år skulle komme til å fullstendig dominere Fredrikstad var befestningen av byen. [[Fredrikstad festning]] slik den fremstår idag, stammer i hovedsak fra 1660-årene. Imidlertid ble det allerede under [[Hannibalsfeiden]] på 1640-tallet oppført en provisorisk befestningsvoll rundt byen. På samme tid ble det anlagt en liten [[skanse|tømmerskanse]] på Isegran, og syd i byen skal det ha blitt oppført et [[blokkhus]]. Med tapet av Båhuslen i 1658 ble det for alvor aktuelt å befeste Fredrikstad. I [[1663]] begynte arbeidet med festningsanleggene som skulle beskytte byen og gjøre byen til et viktig militært støttepunkt og depot for den norske hæren. Ledelsen for byggingen av festningsanleggene ble gitt til nederlenderen [[generalkvartermester]] [[Willem Coucheron]]. Han oppførte dem etter det såkalte gammelnederlandske befestningssystem med lave jordvoller og en bred vollgrav. Dette egnet seg godt på slettelandet ved Glommas utløp. Coucheron arbeidet samtidig med et annet stort festningsprosjekt, på [[Fredriksten festning]] i [[Halden]]. Utover 1700-tallet var det store planer om å forbedre og bygge ut festningen, men kun mindre arbeider ble gjort i 1730- og 1740-årene. Det var ikke økonomi i [[Danmark-Norge]] til å gjennomføre planene.

== Bybranner ==

Fredrikstad har flere ganger opp gjennom sin historie blitt herjet av brann. Den første la byens sydlige del i aske i [[Bybrannen i Fredrikstad 1624|1624]]. Deretter brant den nordlige delen helt ned i [[Bybrannen i Fredrikstad 1653|1653]], mens hele byen gikk tapt i brannen som herjet i [[Bybrannen i Fredrikstad 1672|1672]]. Slik fortsatte det - det brant i [[Bybrannen i Fredrikstad 1690|1690]], i [[bybrannen i Fredrikstad 1700|1700]] og i [[Bybrannen i Fredrikstad 1712|1712]], men nå ble noen bygninger stående, som [[Østre Fredrikstad kirke|kirken]] og [[Fredrikstad hospital|hospitalet]] sammen med noen privathus. Den siste totale bybrannen rammet byen i [[Bybrannen i Fredrikstad 1764|1764]]. Denne gangen ble alle byens privathus ødelagt, sammen med alle [[sjøbod]]er og lagerbygninger som befant seg mellom vollene og elven. Under denne brannen brant også for sjette gang [[Østre Fredrikstad kirke|kirken]] ned, men de militære bygningene ble stort sett reddet. [[Bybrannen i Fredrikstad i 1830|Brannen i 1830]] la igjen en stor del av de sentrale delene av byen i aske, men mye ble også reddet. Det har vært branner et det også, men ikke så omfattende. Det har stort sett dreid seg om enkelte kvartal.