Veiledere, Skribenter
1 346
redigeringer
utvidelse av artikkel og språkpuss
mIngen redigeringsforklaring |
(utvidelse av artikkel og språkpuss) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
| {{Fredrikstad_festning.jpg}} | | {{Fredrikstad_festning.jpg}} | ||
|} | |} | ||
<onlyinclude>'''[[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]]''' er den eldste delen av [[Fredrikstad kommune|Fredrikstad]] by. Den ble grunnlagt [[12. september]] [[1567]] på østsiden av [[Glomma]] | <onlyinclude>'''[[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]]''' er den eldste delen av [[Fredrikstad kommune|Fredrikstad]] by. Den ble grunnlagt [[12. september]] [[1567]] på østsiden av [[Glomma]], hvor elva deler seg i to løp. Kong [[Frederik II]] signerte byfundasjonsbrevet og Fredrikstad ble den første norske by som ble grunnlagt etter middelalderen og den første som kongen tillot at ble oppkalt etter kongen selv. Gamlebyen i Fredrikstad med sin unike bybebyggelse innenfor de velbevarte festningsverkene fra 1660-tallet gjør den til Nord-Europas best bevarte festningsby.</onlyinclude> | ||
==Forhistorie== | ==Forhistorie== | ||
Kunnskapen om hva som skjedde i området før Fredrikstad ble grunnlagt i 1567 er liten, men noe er kjent. Alt fra forhistorisk tid har det bodd mennesker her. [[Østfold]] er særdeles rikt på fornminner helt tilbake til eldre steinalder, og området rundt Fredrikstad er ikke noe unntak. I historisk tid er det første vi hører om området øya [[Isegran]], hvor det har vært hevdet at jarlen og sysselmannen [[Alv Erlingsson den yngre|Alv Erlingsson]] hadde et privat borganlegg allerede på [[1200-tallet]]. Øya omtales kort i en islandsk krønike | Kunnskapen om hva som skjedde i området før Fredrikstad ble grunnlagt i 1567 er liten, men noe er kjent. Alt fra forhistorisk tid har det bodd mennesker her. [[Østfold]] er særdeles rikt på fornminner helt tilbake til eldre steinalder, og området rundt Fredrikstad er ikke noe unntak. I historisk tid er det første vi hører om området øya [[Isegran]], hvor det har vært hevdet at jarlen og sysselmannen [[Alv Erlingsson den yngre|Alv Erlingsson]] hadde et privat borganlegg allerede på [[1200-tallet]]. Øya omtales kort i en islandsk krønike i året 1287. Fra middelalderen vet vi også at det lå to herregårder her ved Glommas utløp, gårdene [[Sigerstad]] og [[Nygård i Fredrikstad|Nygård]]. Sigerstad lå rett ved det som idag er Gamlebyen, mens den nåværende bydelen [[Cicignon i Fredrikstad|Cicignon]] ligger der Nygård lå. Begge var setegårder for mektige norske adelsfamilier i senmiddelalderen, slektene [[Bolt-ætten|Bolt]], Rømer og Galle. Fredrikstad, det som i dag utgjør Gamlebyen, ble anlagt på gården Brubergs grunn, en gård som trolig har inngått i [[Alv Erlingsson]]s jordegods på slutten av 1200-tallet. | ||
== Byens grunnleggelse == | == Byens grunnleggelse == | ||
[[Bilde:Frederik_2.jpg|thumb|200px|right|Kong Frederik II av Danmark-Norge. Fredrikstad bys grunnlegger i 1567]] | [[Bilde:Frederik_2.jpg|thumb|200px|right|Kong Frederik II av Danmark-Norge. Fredrikstad bys grunnlegger i 1567]] | ||
Fredrikstad | Bakgrunne for at Fredrikstad ble grunnlagt i 1567 var et svensk angrep og nedbrenningen av byen [[Sarpsborg]] i 1567 under [[Den nordiske syvårskrig]]en. Sarpsborgs utsatte beliggenhet gjorde at byens borgere bad kong [[Frederik II]] om å få gjenoppbygge byen nærmere Glommas utløp. Her mente man at det ville være lettere å forsvare byen, samtidig som innbyggerne kunne sikres gode levekår. [[Byens marker|Bymarkene]] øst for byen var svært viktige for valget av ny bygrunn. Gode beiteforhold var helt avgjørende for en bybefolkning som i stor grad var bønder. Kongen aksepterte borgernes forespørsel, og 12. september 1567 signerte han brevet som tillot flyttingen av byen og etablering på gården Brubergs grunn. Den nye byen skulle få en tung start, og allerede på 1570-tallet ble den brent av svenskene ved et par anledninger. Allikevel klarte byen gradvis å vokse utover slutten av 1500- og første halvdel av 1600-tallet ble en oppblomstringstid for sjøfart og handel i byen. Borgerne livnærte seg av jordbruk, men flere slo seg stort opp på trelasthandel av skipsfart. Byens [[handelsprivilegier]] gav borgerne enerett på all handel i tre mils omkrets. | ||
Fredrikstad karakteriseres ofte som Norges første [[renessanseby]], med [[Gamlebyens kvartaler|kvartaler]] avgrenset av gater anlagt i et regelmessig mønster. Selv om hovedtrekkene i kvartalsplanen nok stammer fra 1500-tallet, hadde byen den første tiden en mer middelaldersk bypreg, med to langsgående gater parallelt med elven og smalere veiter på tvers. Disse ble senere utvidet. | |||
== Fredrikstad festning == | == Fredrikstad festning == | ||
| Linje 27: | Linje 29: | ||
== Forsteder == | == Forsteder == | ||
Rett sør for Gamlebyen ligger forstaden [[Vaterland_fredrikstad|Vaterland]]. Som nevnt flyttet en del av innbyggerne hit etter at festningen ble anlagt i 1660-årene. Vaterland ble en fattig bydel, og huset blant annet sjøfolk og håndverkere. På 1700-tallet fikk Gamlebyen konkurranse fra bebyggelsen som vokste opp på vestsiden av [[Glomma]], på herregården [[Nygård]]s grunn. Mange slo seg ned her, i det som fra 1735 fikk status som en forstad til Fredrikstad. Forstaden omfattet området mellom Kongeveien/[[ | Rett sør for Gamlebyen ligger forstaden [[Vaterland_fredrikstad|Vaterland]]. Som nevnt flyttet en del av innbyggerne hit etter at festningen ble anlagt i 1660-årene. Vaterland ble en fattig bydel, og huset blant annet sjøfolk og håndverkere. På 1700-tallet fikk Gamlebyen konkurranse fra bebyggelsen som vokste opp på vestsiden av [[Glomma]], på herregården [[Nygård]]s grunn. Mange slo seg ned her, i det som fra 1735 fikk status som en forstad til Fredrikstad. Forstaden som ofte gikk under navnet ''Hestehagen'' omfattet området mellom Kongeveien/[[Nygårdsgaten]] og [[Glomma|Vesterelva]]. Bedre havneforhold og nærheten til den viktige havna [[Gressvikfloa]] gjorde at folk slo seg ned her. For å få borgerstatus i byen måtte man dog være bosatt innenfor byvollene i Gamlebyen. Etter [[bybrannen i Fredrikstad 1764|bybrannen i 1764]] var det ønsker om å flytte hele den sivile bebyggelsen ut av Gamlebyen og over på vestsiden. Særlig de militære myndighetene så dette som en god anledning til å omgjøre Fredrikstad festning til et rent militært anlegg, uten sivil bebyggelse. Men det ble aldri noe av, og de fleste borgerne flyttet tilbake til sine gamle tomter inne i festningsbyen. | ||
== Byens tyngdepunkt flyttes == | |||
Etter opphevelsen av de såkalte [[Sagbruksprivilegiene]] vokste det frem en stor sagbruksindustri i Fredrikstad. Oppover langs [[Glomma]] mellom Fredrikstad og [[Sarpsborg]] ble det anlagt en rekke sagbruk og byen ble en av de raskest voksende i landet. Senere vokste det også opp en stor teglverksindustri og mot 1900-tallet ble kjemisk industri og skipsbyggning også store. Denne veksten skjedde derimot i forstaden, og Gamlebyen ble mer og mer en sovende bydel. Den militære aktiviteten ble oppretteholdt, men svært redusert etter unionen med Sverige i 1814. I 1903 ble [[Fredrikstad festning|festningen]] nedlagt som aktivt festningsverk, og den militære tilstedeværelsen ble enda mindre. Den kommunale administrasjon med [[Rådhuset i Fredrikstad|Rådhuset]] og politi holdt fremdeles til en god stund i Gamlebyen, men mot slutten av 1800- og inn på 1900-tallet ble også det administrative tyngdepunktet i byen flyttet over elva til Vestsiden. | |||
== Fra rivningsplaner til kulturhistorisk perle == | |||
I årene etter festningens nedleggelse var det planer om å fylle igjen vollgravene og planere de gamle festningsverkene og renovere, eller rive, mye av den gamle bebyggelsen. Dette ble heldigvis ikke gjennomført, og fra 1930-årene ble det gradvis en sterkere bevissthet på Gamlebyens unike posisjon og de bevaringsverdige verdiene i bydelen. Blant andre kommandant [[Jens Meinich]] bidro mye til bevaringen. Etter [[andre verdenskrig]] fikk Gamlebyen en ny oppblomstring særlig knyttet til brukskunstorganisasjonen [[Organisasjonen PLUS|PLUS]] som etablerte seg i Gamlebyen i 1958 under ledelse av [[Per Tannum]]. Organisasjonen skulle holde til her til 1978 og drev håndverksverksteder i flere av de gamle husene. Selv etter at ortganisasjonen sluttet i 1978 har Gamlebyen bevart et markant innslag av kunstnere og håndverkere, både med verksteder og gallerier. | |||
Den nye given for Gamlebyen har også gjenspeilt seg turiststrømmen til bydelen. Gamlebyen er idag en av Norges best besøkte turistattraksjoner. | |||
==Gamlebyens inndeling== | ==Gamlebyens inndeling== | ||
Gamlebyen inndeles i seksten kvartal. Kvartalene er regelmessige, begrenset av gatene i byen. Kun [[Tøihuset i Fredrikstad|Tøihuset]] strekker seg over to egentlige kvartaler (kvartalsnummer 0 og 1), mens kirken og den gamle kirkegården ikke har noe kvartalsnummer. Her er de seksten kvartalene med noen av de mest kjente bygningene (kartet er klikkbart): | |||
{{Gamlebyen i Fredrikstad (kart)}} | {{Gamlebyen i Fredrikstad (kart)}} | ||
:[[første kvartal i Gamlebyen|0/1.]] [[Tøihuset i Fredrikstad|Tøihuset]], [[Bakeribygningen i Fredrikstad|Bakeriet]], [[Münsterhuset]] | :[[første kvartal i Gamlebyen|0/1.]] [[Tøihuset i Fredrikstad|Tøihuset]], [[Bakeribygningen i Fredrikstad|Bakeriet]], [[Münsterhuset]] | ||
:[[andre kvartal i Gamlebyen |2.]] [[Soldathjemmet]] | :[[andre kvartal i Gamlebyen |2.]] [[Soldathjemmet]] | ||
| Linje 60: | Linje 70: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Dahle, Erik: ''Verneplan for festningsbyen'', 1969 | *Dahle, Erik: ''Verneplan for festningsbyen'', Fredrikstad 1969 | ||
*Dehli, Martin: ''Fredrikstad bys historie'', bd. 1 og 2, 1960/1964 | *Dehli, Martin: ''Fredrikstad bys historie'', bd. 1 og 2, Fredrikstad 1960/1964 | ||
*Svandal, Trond: «Herregårdene som byen slukte» i ''MindreAlv'' XII, 2007 | *Svandal, Trond: «Herregårdene som byen slukte» i ''MindreAlv'' XII, Fredrikstad 2007 | ||
*[http://www.f-b.no/Byleksikon/ Fredrikstad byleksikon] | *[http://www.f-b.no/Byleksikon/ Fredrikstad byleksikon] | ||
*''Gamlebyen og festningen'', utg. av Riksantikvariatet, Oslo 1934 | *''Gamlebyen og festningen'', utg. av Riksantikvariatet, Oslo 1934 | ||
* ''Et PLUS i norsk designhistorie. Brukskunstorganisasjonen PLUS 1958-1978'', 2008 | |||
[[Kategori:Gamlebyen i Fredrikstad| ]] | [[Kategori:Gamlebyen i Fredrikstad| ]] | ||
{{Q2}} | {{Q2}} | ||