Gamlebyen i Fredrikstad: Forskjell mellom sideversjoner

nytt bilde
mIngen redigeringsforklaring
(nytt bilde)
Linje 10: Linje 10:
Etter at Sarpsborg hadde blitt brent av svenskene i 1567, ba byens borgere Fredrik II om å gjenoppbygge byen lenger nede ved Glomma på et sted der den lett kunne forsvares, samtidig som dens innbyggere hadde gode levekår. Dette godtok kongen og ved utløpet av elven Glomma, tvers overfor [[Isegran]] der [[kongens sysselmann]] for [[Borgarsyssel]], [[Alv Erlingsson]], hadde anlagt et privat borganlegg allerede på [[1200-tallet]], ble byen reist.  
Etter at Sarpsborg hadde blitt brent av svenskene i 1567, ba byens borgere Fredrik II om å gjenoppbygge byen lenger nede ved Glomma på et sted der den lett kunne forsvares, samtidig som dens innbyggere hadde gode levekår. Dette godtok kongen og ved utløpet av elven Glomma, tvers overfor [[Isegran]] der [[kongens sysselmann]] for [[Borgarsyssel]], [[Alv Erlingsson]], hadde anlagt et privat borganlegg allerede på [[1200-tallet]], ble byen reist.  


Gamlebyen ble Norges første [[renessanseby]], med gater anlagt i et regelmessig mønster og i [[1663]] begynte arbeidet med festningsanlegget som skulle beskytte byen og landet. Ledelsen for byggingen av festningsanlegget ble gitt til [[generalkvartermester]] [[Willem Coucheron]] fra De forente Nederlandene. Han lot anlegget bygge i hollandsk stil, og arbeidet samtidig med [[Fredriksten festning]] i [[Halden]]. Etterhvert viste det seg at denne måten å bygge festningsverker på ikke var god nok, og byens festningsverker ble i årene [[1736]]–[[1748|48]] ombygget.  
Gamlebyen ble Norges første [[renessanseby]], med gater anlagt i et regelmessig mønster og i [[1663]] begynte arbeidet med festningsanlegget som skulle beskytte byen og landet. Ledelsen for byggingen av festningsanlegget ble gitt til [[generalkvartermester]] [[Willem Coucheron]] fra De forente Nederlandene. Han lot anlegget bygge i hollandsk stil, og arbeidet samtidig med [[Fredriksten festning]] i [[Halden]]. Etterhvert viste det seg at denne måten å bygge festningsverker på ikke var god nok, og byens festningsverker ble i årene [[1736]]–[[1748|48]] ombygget. [[Bilde:Gamle_fredrikstad_Vektere_jan_johannesen.jpg|thumb]]


Festningsverkene omfattet også blant annet landet på vestsiden av Glomma og Isegran. På Isegran begynte arbeidet med befestningen i [[1657]]–[[1660|60]], men verkene ble ikke ferdigstilt før i [[1738]]. [[Cicignion fort]], som ble anlagt på vestsiden av Glomma i [[1677]], ble utvidet i [[1738]]. Idag er det hovedsakelig navnet på bydelen bak denne befestningen, [[Cicignon i Fredrikstad|Cicignon]], som minner om fortet. Arkitekt og leder for byggingen var generalmajor [[Johan Caspar de Cicignon]] fra Luxembourg. Han var også ansvarlig for ''Christiansten Fort'', som senere ble omdøpt til [[Kongsten fort]]. Dette fortet ble bygget på Galgeberget øst for Gamlebyen i 1677-85. Rundt 1720 mente man at Fredrikstad var dårlig befestet. Flere planer ble laget, men ingen av disse utført. Dagens (2007) kart over Gamlebyen er ikke mye annerledes enn kartet slik det var ca [[1720]], selv om ingen av datidens bygninger har overlevet de mange bybrannene.
Festningsverkene omfattet også blant annet landet på vestsiden av Glomma og Isegran. På Isegran begynte arbeidet med befestningen i [[1657]]–[[1660|60]], men verkene ble ikke ferdigstilt før i [[1738]]. [[Cicignion fort]], som ble anlagt på vestsiden av Glomma i [[1677]], ble utvidet i [[1738]]. Idag er det hovedsakelig navnet på bydelen bak denne befestningen, [[Cicignon i Fredrikstad|Cicignon]], som minner om fortet. Arkitekt og leder for byggingen var generalmajor [[Johan Caspar de Cicignon]] fra Luxembourg. Han var også ansvarlig for ''Christiansten Fort'', som senere ble omdøpt til [[Kongsten fort]]. Dette fortet ble bygget på Galgeberget øst for Gamlebyen i 1677-85. Rundt 1720 mente man at Fredrikstad var dårlig befestet. Flere planer ble laget, men ingen av disse utført. Dagens (2007) kart over Gamlebyen er ikke mye annerledes enn kartet slik det var ca [[1720]], selv om ingen av datidens bygninger har overlevet de mange bybrannene.