Gamlebyen i Fredrikstad: Forskjell mellom sideversjoner

Rett sør for Gamlebyen ligger forstaden [[Vaterland_fredrikstad|Vaterland]]. Som nevnt flyttet en del av innbyggerne hit etter at festningen ble anlagt i 1660-årene. Vaterland ble en fattig bydel, og huset blant annet sjøfolk og håndverkere. På 1700-tallet fikk Gamlebyen konkurranse fra bebyggelsen som vokste opp på vestsiden av [[Glomma]], på herregården [[Nygård]]s grunn. Mange slo seg ned her, i det som fra 1735 fikk status som en forstad til Fredrikstad. Forstaden som ofte gikk under navnet ''Hestehagen'' omfattet området mellom Kongeveien/[[Nygårdsgaten]] og [[Glomma|Vesterelva]]. Bedre havneforhold og nærheten til den viktige havna [[Gressvikfloa]] gjorde at folk slo seg ned her. For å få borgerstatus i byen måtte man dog være bosatt innenfor byvollene i Gamlebyen. Etter [[bybrannen i Fredrikstad 1764|bybrannen i 1764]] var det ønsker om å flytte hele den sivile bebyggelsen ut av Gamlebyen og over på vestsiden. Særlig de militære myndighetene så dette som en god anledning til å omgjøre Fredrikstad festning til et rent militært anlegg, uten sivil bebyggelse. Men det ble aldri noe av, og de fleste borgerne flyttet tilbake til sine gamle tomter inne i festningsbyen.

Etter opphevelsen av de såkalte [[Sagbruksprivilegiene]] vokste det frem en stor sagbruksindustri i Fredrikstad. Oppover langs [[Glomma]] mellom Fredrikstad og [[Sarpsborg]] ble det anlagt en rekke sagbruk og byen ble en av de raskest voksende i landet. Senere vokste det også opp en stor teglverksindustri og mot 1900-tallet ble kjemisk industri og skipsbyggning også store. Denne veksten skjedde derimot i forstaden, og Gamlebyen ble mer og mer en sovende bydel. Den militære aktiviteten ble oppretteholdt, men svært redusert etter unionen med Sverige i 1814. I 1903 ble [[Fredrikstad festning|festningen]] nedlagt som aktivt festningsverk, og den militære tilstedeværelsen ble enda mindre. Den kommunale administrasjon med [[Rådhuset i Fredrikstad|Rådhuset]] og politi holdt fremdeles til en god stund i Gamlebyen, men mot slutten av 1800- og inn på 1900-tallet ble også det administrative tyngdepunktet i byen flyttet over elva til Vestsiden.  

:[[første kvartal i Gamlebyen|0/1.]] [[Tøihuset i Fredrikstad|Tøihuset]], [[Bakeribygningen i Fredrikstad|Bakeriet]], [[Münsterhuset]]

:[[andre kvartal i Gamlebyen |2.]] [[Soldathjemmet]]

:[[fjerde kvartal i Gamlebyen |4.]] [[Fredrikstad hospital|Hospitalet]], [[Det nye rådhuset i Fredrikstad|Det nye rådhus]], [[Salen]]

:[[åttende kvartal i Gamlebyen |8.]] [[Bullgaarden|Bullgården]], [[Prestegården i Fredrikstad|Prestegården]], [[PLUS-skolen]], [[Holtsmarkgården i Fredrikstad|Holtsmarkgården]]