322 962
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
|||
Linje 10: | Linje 10: | ||
== Byens grunnleggelse == | == Byens grunnleggelse == | ||
[[Bilde:Frederik_2.jpg|thumb|200px|right|Kong Frederik II av Danmark-Norge. Fredrikstad bys grunnlegger i 1567]] | [[Bilde:Frederik_2.jpg|thumb|200px|right|Kong Frederik II av Danmark-Norge. Fredrikstad bys grunnlegger i 1567]] | ||
<onlyinclude>Bakgrunnen for at Fredrikstad ble grunnlagt i 1567 var et svensk angrep og nedbrenningen av byen [[Sarpsborg]] i 1567 under [[Den nordiske syvårskrig]]en. Sarpsborgs utsatte beliggenhet gjorde at byens borgere bad kong [[Frederik II]] om å få gjenoppbygge byen nærmere Glommas utløp. Her mente man at det ville være lettere å forsvare byen, samtidig som innbyggerne kunne sikres gode levekår. [[Byens marker|Bymarkene]] øst for byen var svært viktige for valget av ny bygrunn. Gode beiteforhold var helt avgjørende for en bybefolkning som i stor grad var bønder. Kongen aksepterte borgernes forespørsel, og 12. september 1567 signerte han brevet som tillot flyttingen av byen og etablering på gården Brubergs grunn.</onlyinclude> Den nye byen skulle få en tung start, og allerede på 1570-tallet ble den brent av svenskene ved et par anledninger. Allikevel klarte byen gradvis å vokse utover slutten av 1500- og første halvdel av 1600-tallet ble en oppblomstringstid for sjøfart og handel i byen. Borgerne livnærte seg av jordbruk, men flere slo seg stort opp på trelasthandel av skipsfart. Byens [[handelsprivilegier]] gav borgerne enerett på all handel i tre mils omkrets. | <onlyinclude>Bakgrunnen for at Fredrikstad ble grunnlagt i 1567 var et svensk angrep og nedbrenningen av byen [[Sarpsborg]] i 1567 under [[Den nordiske syvårskrig]]en. Sarpsborgs utsatte beliggenhet gjorde at byens borgere bad kong [[Frederik II]] om å få gjenoppbygge byen nærmere Glommas utløp. Her mente man at det ville være lettere å forsvare byen, samtidig som innbyggerne kunne sikres gode levekår. [[Byens marker (Fredrikstad)|Bymarkene]] øst for byen var svært viktige for valget av ny bygrunn. Gode beiteforhold var helt avgjørende for en bybefolkning som i stor grad var bønder. Kongen aksepterte borgernes forespørsel, og 12. september 1567 signerte han brevet som tillot flyttingen av byen og etablering på gården Brubergs grunn.</onlyinclude> Den nye byen skulle få en tung start, og allerede på 1570-tallet ble den brent av svenskene ved et par anledninger. Allikevel klarte byen gradvis å vokse utover slutten av 1500- og første halvdel av 1600-tallet ble en oppblomstringstid for sjøfart og handel i byen. Borgerne livnærte seg av jordbruk, men flere slo seg stort opp på trelasthandel av skipsfart. Byens [[handelsprivilegier]] gav borgerne enerett på all handel i tre mils omkrets. | ||
Fredrikstad karakteriseres ofte som Norges første [[renessanseby]], med [[Gamlebyens kvartaler|kvartaler]] avgrenset av gater anlagt i et regelmessig mønster. Selv om hovedtrekkene i kvartalsplanen nok stammer fra 1500-tallet, hadde byen den første tiden en mer middelaldersk bypreg, med to langsgående gater parallelt med elven og smalere veiter på tvers. Disse ble senere utvidet. | Fredrikstad karakteriseres ofte som Norges første [[renessanseby]], med [[Gamlebyens kvartaler|kvartaler]] avgrenset av gater anlagt i et regelmessig mønster. Selv om hovedtrekkene i kvartalsplanen nok stammer fra 1500-tallet, hadde byen den første tiden en mer middelaldersk bypreg, med to langsgående gater parallelt med elven og smalere veiter på tvers. Disse ble senere utvidet. |
redigeringer