Gamnes (Harstad): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
ingen redigeringsforklaring
(Opprydding.)
mIngen redigeringsforklaring
(35 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Gamnes (Harstad)|Gamnes gard]]''' har gnr 78 og ligg i grenda [[Ervik]] ca. 5 km frå [[Harstad]] sentrum. Gamnes var frå gamalt av ein del av hovudgarden, [[Ervik gård]], som har gitt bygda namnet sitt. Sjølve gardsnummeret er på ca 3000 dekar, og bnr 1 er på 700 dekar.
{{Infoboks gard
| målform      = nb
| bgfarge      =
| navn          = Gamnes
| bilde        =
| bildestr      =
| bildetekst    =
| altnavn      =
| førstnevnt    =
| sted          = [[Ervik (Harstad)|Ervik]]
| kommune      = [[Harstad kommune|Harstad]]
| fylke        = [[Troms]]
| gnr          = 78
| bnr          =
| postnr        =
}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Gamnes gård.jpg|Hovedbygninga frå 1884 på Gamnes gard.|[[Gunnar Reppen]]|2011}}
'''[[Gamnes (Harstad)|Gamnes gard]]''' har gnr 78 og ligg i grenda [[Ervik (Harstad)|Ervik]] ca. 5 km frå [[Harstad]] sentrum. Gamnes var frå gamalt av ein del av hovudgarden, [[Ervik gard]], som har gitt bygda namnet sitt. Heile matrikkelgarden Gamnes er på ca 3000 dekar, og bnr 1 er på 700 dekar. Den fyrste som vi med vissing kan seie har budd på neset, er Anders Andersen, son av Anders Olsen frå [[Trondheim]] som i [[1701]] satt som husmann under Ervik.</onlyinclude>


Garden blei [[17. mai]] [[1832]] skilt ut som eigen gard. Namnet er fyrst kjent frå notat frå den gamle Ervik gård, då fleire av husmennene hadde plassen sin på Gamnes. Namnet kjem nok av ordet gamme, sidan det fans gamle gammetufter i nærleiken av der kor brygga ligg, og i følgje kjeldene fans det fram til [[1744]] ikkje nokon andre hus enn gammar på garden. Litt lengre inn i marka, ved Storsletta, fins det rester etter jordgammar, som ein samefamilie etterlét seg omkring [[1770]]. Desse restane vert skreve inn i SEFRAK-registeret.
== Gardshistoria ==
<onlyinclude>Gamnes blei [[17. mai]] [[1832]] skilt ut som eigen gard. Namnet er fyrst kjent frå notat frå den gamle Ervik gard, då fleire av husmennene hadde plassen sin på Gamnes. Namnet kjem nok av ordet gamme, sidan det fans gamle gammetufter i nærleiken av der kor brygga ligg, og i følgje kjeldene fans det fram til [[1744]] ikkje nokon andre hus enn gammar på garden. Litt lenger inn i marka, ved Storsletta, fins det rester etter jordgammar, som ein samefamilie etterlét seg omkring [[1770]]. Desse restane vert skreve inn i SEFRAK-registeret.</onlyinclude>


Den fyrste som vi med vissing kan seie har budd neset er Anders Andersen, son av Anders Olsen frå [[Trondheim]] som i [[1701]] satt som husmann under Ervik.
I [[1832]] då garden blei skilt ut frå Ervik, sat ein Rasmus Valberg som husmann, men sidan garden blei lagt ut til Birgitte Killengren haldt han fram som ein bygselmann for ho, inntil ho i [[1835]] blei gift med Klaus Lampe. Lampe sette opp eit torvgjerde mot utmarka (no kalla Lampegjerdet). Han fraus tragisk nok i hel i [[1838]] etter ein 14 dagars «rangel». Etter fleire eigarar kom garden i hendene Martinus Norom som var gift med Elisabeth Sofie Hay frå [[Bjarkøy]]. Elisabeth tok med seg ein son inn i ekteskapet, Aron Lund Arnesen, og Martinus drog i [[1858]] heile garden over til stesonen for 700 spesidalar. Aron selde derimot samtidig halve garden (bnr 3 Gamnes) til Lars Olai Berntsen for 650 spesidalar. Aron Lund Arnesen tok då over den vestlige delen av garden (bnr 1) og blei gift med Inger Margrethe Edisdotter frå [[Varmedal]]. Aron var ein føregangsmann når det gjaldt sildenotfiske, men var også ein interessert gardsbrukar. Han fødde i [[1875]] ein hest, åtte storfe og 17 sauer, og i [[1884]] bygde han den store hovudbygningen på bruket. I [[1905]] blei ein tredjedel av garden skilt ut til Edias Aronsen, broren til [[Arne Aronsen]] (bnr 6 Frydenlund).


I [[1832]] då garden blei skilt ut frå Ervik, satt ein Rasmus Valberg som husmann, men sidan garden blei lagt ut til Birgitte Killengren haldt han fram som ein bygselmann for ho, inntil ho i [[1835]] blei gift med Klaus Lampe. Lampe sette opp eit torvgjerde mot utmarka (no kalla Lampegjerdet). Han fraus tragisk nok i hel i [[1838]] etter ein 14 dagars «rangel». Etter fleire eigarar kom garden i hendene Martinus Norom som var gift med Elisabeth Sofie Hay frå [[Bjarkøy]]. Elisabeth tok med seg ein son inn i ekteskapet, Aron Lund Arnesen, og Martinus drog i [[1858]] heile garden over til stesonen for 700 spesidalar. Aron selde derimot samtidig halve garden (bnr 3 Gamnes) til Lars Olai Berntsen for 650 spesidalar. Aron Lund Arnesen tok då over den vestlige delen av garden (bnr 1) og blei gift med Inger Margrethe Edisdotter frå [[Varmedal]]. Aron var ein føregangsmann når det gjaldt sildenotfiske, men var også ein interessert gardsbrukar. Han fødde i [[1875]] ein hest, åtte storfe og 17 sauer, og i [[1884]] bygde han den store hovudbygningen på bruket. I [[1905]] blei ein tredjedel av garden skilt ut til Edias Aronsen, broren til Arne Lund Aronsen|[[Arne Aronsen]] (bnr 6 Frydenlund).
Det har vore opptil sju husmannsplassar under Gamnes. Gamnesstranda, Fredrikhågen og Tennbakken er tre eksemplar. Det finnes diverre få skriftlege kjelder om disse.
 
== Brygga ==
 
{{thumb|Gamnesbrygga.jpg|Gamnesbrygga.|Gunnar Reppen|2008}}
Karakteristisk for Gamnes er brygga med tilhøyrande bryggehus, og så seint som i [[2007]] stod den gamle butikken (også kalt [[Gamnesbutikken]] eller [[Brødrene Aronsen]]) ved riksvegen og vitna om gardens betydning som handelsstad. Butikkbygningen blei i 2007 flytta og restaurert på ny stad tunet til hovedgarden.
 
Sidan Gamnes hadde god havn, brukte [[fogd]]ene i Ervik «Gamnæset» til oppsett av båtane sine, som i den siste råseiltiden telte heile fem [[jekt]]er.  
 
[[Gamnesbrygga]] var i si tid òg viktig i sildnotfisket. Ho går òg under namnet «Aronsen-brygga» etter [[Aron Arnesen]] og sønene Eidis og [[Arne Aronsen]]. Dei to sistnemnde starta i [[1903]] landhandel på Gamnes under namnet [[Brødrene Aronsen]].


Det har vore opptil sju husmannsplassar under Gamnes. Gamnesstranda, Fredrikhågen og Tennbakken er tre eksemplar. Det finnes diverre få skriftlege kjelder om disse.
== Nyare tid ==


I 1950 tok Rolf David Eggum (f. 1925) frå Rånås i [[Akershus]] saman med Inger Margrethe Eggum, f. Aronsen (f.1922, d.1996) frå Gamnes, over garden bnr 1 Gamnes. Dei fikk seks born, kor av eit døydde i barselseng. Dei dreiv garden fram til [[1984]] då noverande eigarar kjøpte og overtok garden.
I 1950 tok Rolf David Eggum (f. 1925) frå Rånås i [[Akershus]] saman med Inger Margrethe Eggum, f. Aronsen (f.1922, d.1996) frå Gamnes, over garden bnr 1 Gamnes. Dei fikk seks born, kor av eit døydde i barselseng. Dei dreiv garden fram til [[1984]] då noverande eigarar kjøpte og overtok garden.


Inntil [[2005]] var garden utviklet gjennom alle generasjoner som eit gardsbruk med kjøtt- og mjølkeproduksjon (før omlegging fra ku til hest med økologisk mjølkekvote på 190 tonn per år). Gamnes Gard er sidan 2005 omlagt til å vere ein «inn på tunet»-tilbydar, www.innpaatunet.no, og vertsgard for [[Harstad hestesportsenter]] med [[Stall Oldersletta]] (18 + 10 stallplasser) og [[Stall Gamnes]] (32 stallplasser)(www.gamnesgard.blogspot.com). Eigarane er Vivi-Ann Sandnes Eggum og Oddmund Eggum, som kjøpte opp garden frå Oddmund sine foreldre i [[1984]]. Dei har tre born og eit fosterborn (som flytte ut [[2009]]).
Inntil [[2005]] var Gamnes eit gardsbruk med kjøt- og mjølkeproduksjon. På slutten hadde garden økologisk mjølkekvote på 197,5 tonn per år. Gamnes gard er sidan 2005 omlagt til å vere ein «inn på tunet»-tilbydar, og vertsgard for [[Harstad hestesportsenter]] med [[Stall Oldersletta]] (18 stallplasser) og [[Stall Gamnes]] (32 stallplasser)([www.gamnesgard.blogspot.com]). Eigarane er Vivi-Ann Sandnes Eggum og Oddmund Eggum, som kjøpte opp garden frå Oddmund sine foreldre i [[1984]]. Dei har tre born Vibeke (f. 1984), Mia (f. 1986) og Erlend (f. 1988). I tillegg har to fosterborn budd i familien. Eigarane har strukturbåten M/S «Varodden» som er 16,5 meter, 56 fot.


== Lokale stadnamn på Gamnes gard: ==
== Lokale stadnamn på Gamnes gard: ==
(Stadnamna i alfabetisk rekkefølgje)
(Stadnamna i alfabetisk rekkefølgje)
 
<div style="width: 100%; -moz-column-count:5;-webkit-column-count:5;column-count:5; float: left;">  
<br />Alfredholla Brygga Dammen Dynamitthuset Dynamittvegen Eldhuset Elveneset Ervikelva Fella Fredrikhågen Gammelsømmarn Gamnes Gamnesbakken Gamnesstranda Grønnbakkan Grønnbakkmyra Grønnbakksletta Hestegjerdet Hestegjerdet Holmen Hula Hytta Hyttetomta Kalvegjerdet Kjellgrennholla Klausholla Lampegjerdet Lampegjerdet Larsastykket Larsbernsabakken Mannskithaugen Markusstykket Mathisenholla Mitthuset Myra Naustet Nysømmarn Oldersletta Olsenåkeren Ramnfløya Rettstrekka Sjettikkvegen Sjettikkvegen Skråbakken Sommarfjøsen Sommarfjøsvegen Storsletta Stranda Sæterbakken Sæterelva Sætersletta Sætra Tennbakken Torvdammen Torvholla Torvmyra Torvsjåen Tørkesletta Vadet Vesselsletta Wickstrømmyra Ålholla
*Alfredholla  
*Brygga  
*Dammen  
*Dynamitthuset  
*Dynamittvegen  
*Eldhuset  
*Elveneset  
*Ervikelva  
*Fella  
*Fredrikhågen  
*Gammelsømmarn  
*Gamnes  
*Gamnesbakken  
*Gamnesstranda  
*Grønnbakkan  
*Grønnbakkmyra  
*Grønnbakksletta  
*Hestegjerdet  
*Hestegjerdet  
*Holmen  
*Hula  
*Hytta  
*Hyttetomta  
*Kalvegjerdet  
*Kjellgrennholla  
*Klausholla  
*Lampegjerdet  
*Lampegjerdet  
*Larsastykket  
*Larsbernsabakken  
*Mannskithaugen  
*Markusstykket  
*Mathisenholla  
*Mitthuset  
*Myra  
*Naustet  
*Nysømmarn  
*Oldersletta  
*Olsenåkeren  
*Ramnfløya  
*Rettstrekka
*Sjettikkvegen  
*Skråbakken  
*Sommarfjøsen  
*Sommarfjøsvegen  
*Storsletta  
*Stranda  
*Sæterbakken  
*Sæterelva  
*Sætersletta  
*Sætra
*Tennbakken  
*Torvdammen  
*Torvholla  
*Torvmyra  
*Torvsjåen  
*Tørkesletta  
*Vadet  
*Vesselsletta  
*Wickstrømmyra
*Ålholla
</div>


== Om stadnamna ==
== Om stadnamna ==
===1-9===
*1. Gamnes [gam’ne:s] n. eintal ubest. Kulturnamn Kartref: Nes i Ervik inst i [[Vågsfjorden]], utmerkingsleddet i namnet kjem av det g.no ordet gammi ; gamme, jordhytte, då det var fleire gammetufter her inntil slutten av 1700-talet. Det budde samar og lappar her inntil 1770-åra, og det fins enda rester av nokre gammetufter litt lengre inn i marka. Informant: NG, OE, FTE, NS  
*1. Gamnes [gam’ne:s] n. eintal ubest. Kulturnamn Kartref: Nes i Ervik inst i [[Vågsfjorden]], utmerkingsleddet i namnet kjem av det g.no ordet gammi ; gamme, jordhytte, då det var fleire gammetufter her inntil slutten av 1700-talet. Det budde samar og lappar her inntil 1770-åra, og det fins enda rester av nokre gammetufter litt lengre inn i marka. Informant: NG, OE, FTE, NS  
*2. Myra [my:ra] f. eintal best. Teignamn Kartref: Teig rett oppfor sjølve garden mot Ramnfløya, oppdyrka myr, del av ein terskel i landskapet som går frå [[Bergsåsen]] til den går opp i [[Kilhusåsen]] lenger innover i marka. Ordet kjem av g.no mŷrr, eng. mire. Informant: OE, FTE  
*2. Myra [my:ra] f. eintal best. Teignamn Kartref: Teig rett oppfor sjølve garden mot Ramnfløya, oppdyrka myr, del av ein terskel i landskapet som går frå [[Bergsåsen]] til den går opp i [[Kilhusåsen]] lenger innover i marka. Ordet kjem av g.no mŷrr, eng. mire. Informant: OE, FTE  
Linje 28: Linje 117:
*8 Tørkesletta [tør’keîlæt:a] f. eintal. best. Teignamn Kartref: Teig rett ovanfor Sommarfjøsen. Teig på ein terskel med gruset jordsmonn, blir fort tørt. Ofte tørkeskader på graset. Informant: OE  
*8 Tørkesletta [tør’keîlæt:a] f. eintal. best. Teignamn Kartref: Teig rett ovanfor Sommarfjøsen. Teig på ein terskel med gruset jordsmonn, blir fort tørt. Ofte tørkeskader på graset. Informant: OE  
*9 Markusstykket [mar’kusstyķ:e] n. eintal. best. Teignamn Kartref: Opphavet til namnet kjem av at teigen truleg er rydda av husmannen Markus Aronsen (f. 1868) frå Høgda. Stykket ligger på øvre sida av Sommarfjøsvegen, mellom teigen Lampegjerdet og Tørkesletta. Informant: OE  
*9 Markusstykket [mar’kusstyķ:e] n. eintal. best. Teignamn Kartref: Opphavet til namnet kjem av at teigen truleg er rydda av husmannen Markus Aronsen (f. 1868) frå Høgda. Stykket ligger på øvre sida av Sommarfjøsvegen, mellom teigen Lampegjerdet og Tørkesletta. Informant: OE  
===10-19===
*10 Lampegjerdet [lam’pejæ:re] n. eintal. best. Teignamn Kartref: Teig rydda av snekkaren Klaus Lampe (f. 1800, d. 1838). I følgje TB var Klaus Lampe frå Bergen, og tok småjobbar rundt i bygda. Lampe var gift med dottera til storbonden Killengren på Ervik Gard. Han rydda ca 2 mål jord som har drev. Informant: OE, TB  
*10 Lampegjerdet [lam’pejæ:re] n. eintal. best. Teignamn Kartref: Teig rydda av snekkaren Klaus Lampe (f. 1800, d. 1838). I følgje TB var Klaus Lampe frå Bergen, og tok småjobbar rundt i bygda. Lampe var gift med dottera til storbonden Killengren på Ervik Gard. Han rydda ca 2 mål jord som har drev. Informant: OE, TB  
*11 Lampegjerdet [lam’pejæ:re] n. eintal. best. Kulturnamn Kartref: Eit steingjerde oppført av Klaus Lampe (f. 1800 d.1838). Han rydda teigen med same namn som gjerdet, og laga et nytt utmarksgjerde av steinane. Gjerdet går frå Ervikelva og opp til bakkefoten der brattbakken begynner, ca 200 meter. Opphavleg var gjerdet ca ein meter høgt.Gjerdet vert kalla Lompegjerdet på kartet, dette er fordi det var sett opp eit tidlegare utmarksgjerde som låg litt lengre inn. Lomp, evt. torvlomp er slike kvadratar ein skar torva i. Informant: OE, TB  
*11 Lampegjerdet [lam’pejæ:re] n. eintal. best. Kulturnamn Kartref: Eit steingjerde oppført av Klaus Lampe (f. 1800 d.1838). Han rydda teigen med same namn som gjerdet, og laga et nytt utmarksgjerde av steinane. Gjerdet går frå Ervikelva og opp til bakkefoten der brattbakken begynner, ca 200 meter. Opphavleg var gjerdet ca ein meter høgt.Gjerdet vert kalla Lompegjerdet på kartet, dette er fordi det var sett opp eit tidlegare utmarksgjerde som låg litt lengre inn. Lomp, evt. torvlomp er slike kvadratar ein skar torva i. Informant: OE, TB  
Linje 38: Linje 128:
*18 Sætersletta [sæ:terîlet:a]Her var det tidlegare sæterdrift frå gardane på Undlandet (kartref: ) (rundt 1900). Informant: OE  
*18 Sætersletta [sæ:terîlet:a]Her var det tidlegare sæterdrift frå gardane på Undlandet (kartref: ) (rundt 1900). Informant: OE  
*19 [[Sæterelva]] [sæ:teræl:va] f. eintal. best Vassdragsnamn Kartref: Elv som har si kjelde oppe på Sollifjellet og renn ut i [[Møkkelandsvatnet]]. Elva er oppkalla etter området rundt, Sætra. Informant: RIE  
*19 [[Sæterelva]] [sæ:teræl:va] f. eintal. best Vassdragsnamn Kartref: Elv som har si kjelde oppe på Sollifjellet og renn ut i [[Møkkelandsvatnet]]. Elva er oppkalla etter området rundt, Sætra. Informant: RIE  
===20-29===
*20 Sætra [sæ:tra] f. eintal. best Kulturnamn Kartref:Området rundt omkring der kor hytta står. Namnet kjem at av det fram til 1950 var sæterdrift frå gardane på Undlandet her. Informant: RIE  
*20 Sætra [sæ:tra] f. eintal. best Kulturnamn Kartref:Området rundt omkring der kor hytta står. Namnet kjem at av det fram til 1950 var sæterdrift frå gardane på Undlandet her. Informant: RIE  
*21 Grønnbakksletta [grøn:bak:my:ra] f. eintal. best Flat stor samanhengjande slette ovanfor Grønnbakkmyra Avsetning frå istida sand, grus sandtak kommersiell drift  
*21 Grønnbakksletta [grøn:bak:my:ra] f. eintal. best Flat stor samanhengjande slette ovanfor Grønnbakkmyra Avsetning frå istida sand, grus sandtak kommersiell drift  
Linje 48: Linje 139:
*28 Gammelsømmaren [gam:’elsøm:’aņ] m. eintal. best. Vassdragsnamn Kartref: ”Populær” badeplass i Ervikelva. Komplementærnamn til Nysømmaren. Informant: OE  
*28 Gammelsømmaren [gam:’elsøm:’aņ] m. eintal. best. Vassdragsnamn Kartref: ”Populær” badeplass i Ervikelva. Komplementærnamn til Nysømmaren. Informant: OE  
*29 Nysømmaren [ny:søm:’aņ] m. eintal. best. Vassdragsnamn Kartref: Badeplass i Ervikelva som var sikrare for barna. Her gikk barna og badet om dei var aleine og ikkje var så veldig svømmedyktige. Komplementærnamn til Gammelsømmaren. Informant: OE  
*29 Nysømmaren [ny:søm:’aņ] m. eintal. best. Vassdragsnamn Kartref: Badeplass i Ervikelva som var sikrare for barna. Her gikk barna og badet om dei var aleine og ikkje var så veldig svømmedyktige. Komplementærnamn til Gammelsømmaren. Informant: OE  
===30-39===
*30 Klausholla [kløushål:a] f. eintal. best. Vassdragsnamn Kartref:Stille i Ervikelva like nedanfor huset til Arne Karstein Kolbeinsen gnr 79 bnr 24. Klaus Kolbeinsen var bestefaren hans. Også kalla Ålholla. Informant: OE, TB  
*30 Klausholla [kløushål:a] f. eintal. best. Vassdragsnamn Kartref:Stille i Ervikelva like nedanfor huset til Arne Karstein Kolbeinsen gnr 79 bnr 24. Klaus Kolbeinsen var bestefaren hans. Også kalla Ålholla. Informant: OE, TB  
*31 Ålholla [å:lhål:a] f. eintal. best. Vassdragsnamn Kartref: Plass i Ervikelva med sandbotn. Her kunne ein sjå ålen som kom frå Møkkelandsvatnet og skulle ut i havet for å gyte første regnversnatt etter haustjamdøgn.Også kalla Klausholla. Informant: RIE  
*31 Ålholla [å:lhål:a] f. eintal. best. Vassdragsnamn Kartref: Plass i Ervikelva med sandbotn. Her kunne ein sjå ålen som kom frå Møkkelandsvatnet og skulle ut i havet for å gyte første regnversnatt etter haustjamdøgn.Også kalla Klausholla. Informant: RIE  
Linje 57: Linje 149:
*37 Dynamittvegen [dynamit:’vejen] m. eintal. best. Andre kulturnamn Kartref:Veg laga av RDE i førebinding med bygginga av Dynamitthuset 1960. Informant: OE, RIE  
*37 Dynamittvegen [dynamit:’vejen] m. eintal. best. Andre kulturnamn Kartref:Veg laga av RDE i førebinding med bygginga av Dynamitthuset 1960. Informant: OE, RIE  
*38 Gamnesbakken [gam’nesbak:en] m. eintal. best Høgdenamn Kartref: Bakken like ovanfor sjølve Gamnes, er ein del av teigen Myra. Hoppbakke kor ein hoppa rundt 20 meter. Informant: OE  
*38 Gamnesbakken [gam’nesbak:en] m. eintal. best Høgdenamn Kartref: Bakken like ovanfor sjølve Gamnes, er ein del av teigen Myra. Hoppbakke kor ein hoppa rundt 20 meter. Informant: OE  
*39 Fredrikhågen [fred’rikhå:gen] m. eintal. best. Kulturnamn Kartref: Haug like under Ramnfløya, er ein del av terskelen som går frå Bergsåsen til Kilhusåsen. Namnet kjem ifrå husmannen Fredrik Wibe som hausta foret sitt her.Brukt som hoppbakke med sjølve hågen som hopp og like ved bunkersen som er plassert midt på (teig?? bnr6) var unnarennet. Ein hoppa rundt 40 meter her, bakkerekord på 56 meter. Informant: RIE, OE, SA  
*39 Fredrikhågen [fred’rikhå:gen] m. eintal. best. Kulturnamn Kartref: Haug like under Ramnfløya, er ein del av terskelen som går frå Bergsåsen til Kilhusåsen. Namnet kjem ifrå husmannen Fredrik Wibe som hausta foret sitt her. Brukt som hoppbakke med sjølve hågen som hopp og like ved bunkersen som er plassert midt på (teig?? bnr6) var unnarennet. Ein hoppa rundt 40 meter her, bakkerekord på 56 meter. Informant: RIE, OE, SA  
===40-49===
*40 Skråbakken [skrå:bak:en] m. eintal. best. Høgdenamn Kartref: Bakke brukt av ungane til diverse vinteraktivitetar, for det meste skihopping. Namnet kjem av at bakken gikk på skrå i terrenget, ikkje rett ned. Ca 30 meter. Informant: OE  
*40 Skråbakken [skrå:bak:en] m. eintal. best. Høgdenamn Kartref: Bakke brukt av ungane til diverse vinteraktivitetar, for det meste skihopping. Namnet kjem av at bakken gikk på skrå i terrenget, ikkje rett ned. Ca 30 meter. Informant: OE  
*41 Larsbernsabakken [laîbeņ’îabak:en] m. eintal. best. Kulturnamn Kartref: Svært bratt hoppbakke kor ein hoppa rundt 40 meter. Namnet kjem frå Lars Olai Berntsen (f. 1825, d. 1906) som i 1858 kjøpte den austre halvparten av Gamnes, no bnr 3, men korfor er usikkert. Informant: OE  
*41 Larsbernsabakken [laîbeņ’îabak:en] m. eintal. best. Kulturnamn Kartref: Svært bratt hoppbakke kor ein hoppa rundt 40 meter. Namnet kjem frå Lars Olai Berntsen (f. 1825, d. 1906) som i 1858 kjøpte den austre halvparten av Gamnes, no bnr 3, men korfor er usikkert. Informant: OE  
Linje 68: Linje 161:
*48 Gamnesstranda [gam:nes:´stra:øa] f. eintal best. Bustadnamn Kartref:Husmannsplass under Gamnes Gard fram til 18??. Her heldt svensken Carl Wickstrøm et garveri i perioden rundt 1890-1900. Huset vart i 196? overført til ??? av RDE. Informant:  
*48 Gamnesstranda [gam:nes:´stra:øa] f. eintal best. Bustadnamn Kartref:Husmannsplass under Gamnes Gard fram til 18??. Her heldt svensken Carl Wickstrøm et garveri i perioden rundt 1890-1900. Huset vart i 196? overført til ??? av RDE. Informant:  
*49 Hestegjerdet, øvre [hæs:’tejæ:re] m. eintal best. Teignamn Kartref:Slette kor hestane gikk på beite. Øvst på jordet fins det restar etter samiske busetnadar frå 1600- og 1700-talet. Informant: OE  
*49 Hestegjerdet, øvre [hæs:’tejæ:re] m. eintal best. Teignamn Kartref:Slette kor hestane gikk på beite. Øvst på jordet fins det restar etter samiske busetnadar frå 1600- og 1700-talet. Informant: OE  
*50 Hestegjerdet, nedre [hæs:te’jæ:re] m. eintal best. Teignamn Kartref: Hestegjerdet er av en terskel i naturen delt i to deler, en øvre og en nedre del. Den nedre delen er nyleg (i 199?) omgjort til åker. Her fins også eit sanduttak som vart brukt då den noverande driftsbygninga på garden vart bygd. Sanduttak til oppfylling av timt rundt driftsbygninga på hovudgarden  
===50-59===
*51 Hula Laga av tyskarane under andre verdskrig To utgangar 1941 – 1944 Ramfløy Festning  
*50 Hestegjerdet, nedre [hæs:te’jæ:re] m. eintal best. Teignamn Kartref: Hestegjerdet er av en terskel i naturen delt i to deler, en øvre og en nedre del. Den nedre delen er nyleg (i 199?) omgjort til åker. Her fins også eit sanduttak som vart brukt då den noverande driftsbygninga på garden vart bygd. Sanduttak til oppfylling av tomt rundt driftsbygninga på hovudgarden  
*51 Hula Laga av tyskarane under andre verdskrig, to utgangar 1941–1944 Ramfløy Festning  
*52 [[Oldersletta]] Sletta med older  
*52 [[Oldersletta]] Sletta med older  
*53 Sommarfjøsen 1962 – 1973 OE 1975 RIE  
*53 Sommarfjøsen 1962 – 1973 OE 1975 RIE  
*54 Sommarfjøsvegen Veg buveg og transport veg  
*54 Sommarfjøsvegen Veg buveg og transport veg  
*55 Storsletta Slette ovanfor hestegjerdet til bnr 6 Frydenlund. Komplementærnamn til tilstøytande Vesselsletta.  
*55 Storsletta Slette ovanfor hestegjerdet til bnr 6 Frydenlund. Komplementærnamn til tilstøytande Vesselsletta.  
*56 Tennbakken Husmanssplass lå under frydenlund under gamnes
*56 Tennbakken Husmanssplass lå under Frydenlund under Gamnes
*57 Sæterosen  
*57 Sæterosen  
*58 Torvdammen der kor det hadde blitt teke ut torv, myrlende, danna seg farlege dammar  
*58 Torvdammen der kor det hadde blitt teke ut torv, myrlende, danna seg farlege dammar  
*59 Torvsjåen torvdrift fram til 1960/55  
*59 Torvsjåen torvdrift fram til 1960/55  
===60-62===
*60 Torvmyra der dei tok ut torv  
*60 Torvmyra der dei tok ut torv  
*61 Naustet bygd rundt [[1890]]  
*61 Naustet bygd rundt [[1890]]  
*62 Eldhuset rundt 1930 / 20 (?) Blei brukt som bolig under krigen for Kokte klær Bakte lefser
*62 Eldhuset rundt 1920/1930(?)der dei kokte klær og bakte lefser. Blei brukt som bolig under krigen
 
== Litteratur ==
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS270559@59955=on Norske Gardnamn]
*Lysaker, Trygve: Trondenes Bygdebok - Gårdshistorie. Harstad 1956.


== Kjelde: ==
*Basert på materiale fra Vivi-Ann Sandnes Eggum.


[[Kategori:Garder i Harstad kommune]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Gamnes (Harstad)]]
{{F2}}
{{nn}}
Skribenter
53 254

redigeringer

Navigasjonsmeny