Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
Utbygging
(Utbygging) |
(Utbygging) |
||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
I enkelte bygder har ein valt å skrive "grendehistorie" framfor "gardshistorie". Da tek ein for seg felleshistoria til naturlege deleiningar av bygda som (vanlegvis) omfattar meir enn "matrikkelgarden" eller "namnegarden" - dvs. grender, tettstader el.l. Det som skil denne sjangeren ut frå [[Hjelp:Generell by-, bygde- og regionshistorie#Bygdehistorie|allmenn bygdehistorie]], er at ein har behalde den personal- eller familiehistoriske delen for kvar einskild heim innan grendene. | I enkelte bygder har ein valt å skrive "grendehistorie" framfor "gardshistorie". Da tek ein for seg felleshistoria til naturlege deleiningar av bygda som (vanlegvis) omfattar meir enn "matrikkelgarden" eller "namnegarden" - dvs. grender, tettstader el.l. Det som skil denne sjangeren ut frå [[Hjelp:Generell by-, bygde- og regionshistorie#Bygdehistorie|allmenn bygdehistorie]], er at ein har behalde den personal- eller familiehistoriske delen for kvar einskild heim innan grendene. | ||
== Kva type opplysningar | == Kva type opplysningar finn du i ei gards- og slektshistorie? == | ||
Dei vanlegaste elementa i ei «standard» gards- og slektshistorie kan skjematisk framstillast slik: | Dei vanlegaste elementa i ei «standard» gards- og slektshistorie kan skjematisk framstillast slik: | ||
'''1. Innleiing''' | ::'''1. Innleiing''' | ||
Forklaring av oppsettet i boka, ordforklaringar, forkortingar, utgreiing om kjeldebruken m.m., kanskje også noko bakgrunnsstoff om bygda og bygdehistoria. | :::Forklaring av oppsettet i boka, ordforklaringar, forkortingar, utgreiing om kjeldebruken m.m., kanskje også noko bakgrunnsstoff om bygda og bygdehistoria. | ||
'''2. Gardshistoria (bustadene)''' | ::'''2. Gardshistoria (bustadene)''' | ||
a) Fellesstoff for matrikkelgarden (gardsnummeret) | :::a) Fellesstoff for matrikkelgarden (gardsnummeret) | ||
*Gardsnamnet (tolkingar, skrivemåtar, lokal uttale) | :::*Gardsnamnet (tolkingar, skrivemåtar, lokal uttale) | ||
*Lokalisering, topografi og ressurstilgang (jord, skog, fiske, seter etc.) | :::*Lokalisering, topografi og ressurstilgang (jord, skog, fiske, seter etc.) | ||
*Arkeologiske funn (gravhaugar, gjenstandar, tufter...) | :::*Arkeologiske funn (gravhaugar, gjenstandar, tufter...) | ||
*Eigedomshistorie | :::*Eigedomshistorie | ||
*Bruksdelingsoversyn | :::*Bruksdelingsoversyn | ||
*Storleik og produksjonskapasitet (landskyld/matrikkelskyld, areal, husdyrhald, utsæd etc,) | :::*Storleik og produksjonskapasitet (landskyld/matrikkelskyld, areal, husdyrhald, utsæd etc,) | ||
*Folketal, bustader og befolkning gjennom tidene (gardar og gardbrukarfamiliar, tenestefolk, losjerande, plassar og plassfolk, villafelt etc. – matrikkelgarden som | :::*Folketal, bustader og befolkning gjennom tidene (gardar og gardbrukarfamiliar, tenestefolk, losjerande, plassar og plassfolk, villafelt etc. – matrikkelgarden som småsamfunn. Stoffet får oftast form av situasjonsrapportar frå teljingstidspunkta, gjerne i tabellform.) | ||
b) Dei einskilde bruk/bustader/heimar | :::b) Dei einskilde bruk/bustader/heimar | ||
*Meir eller mindre tilsvarande element som under 2a, tilpassa den enkelte kategori heim. Husmannsplassar, strandsitjarstover, villaer, bustadfelt osv. høyrer også med her. | :::*Meir eller mindre tilsvarande element som under 2a, tilpassa den enkelte kategori heim. Husmannsplassar, strandsitjarstover, villaer, bustadfelt osv. høyrer også med her. | ||
'''3. Slektshistoria''' (familiane, personopplysningar, befolkningshistorie) | ::'''3. Slektshistoria''' (familiane, personopplysningar, befolkningshistorie) | ||
Dette stoffet blir anten ført under 2b ovanfor, eller blir utskild som eigen «slektsdel» i bygdeboka. Hovudelementet er brukarrekkjer, dvs. familiane i dei enkelte heimane kronologisk oppført med tidspunkt for når familien kom til staden, vita for mor, far og born, og helst med opplysning om kvar dei einskilde vart av når dei eventuelt flytta frå heimen. | :::Dette stoffet blir anten ført under 2b ovanfor, eller blir utskild som eigen «slektsdel» i bygdeboka. Hovudelementet er brukarrekkjer, dvs. familiane i dei enkelte heimane kronologisk oppført med tidspunkt for når familien kom til staden, vita for mor, far og born, og helst med opplysning om kvar dei einskilde vart av når dei eventuelt flytta frå heimen. | ||
Vita for einskildpersonar bør inkludere som eit minstemål tidspunkta for: | :::Vita for einskildpersonar bør inkludere som eit minstemål tidspunkta for: | ||
* fødsel/dåp | :::* fødsel/dåp | ||
* vigsel | :::* vigsel | ||
* død (og evt. fråflyttingstidspunkt) | :::* død (og evt. fråflyttingstidspunkt) | ||
I tillegg kan ein ta med: | :::I tillegg kan ein ta med: | ||
* yrkesnemningar o. l. | :::* yrkesnemningar o. l. | ||
* | :::* opplysningar elles om enkeltpersonar, gjerne små biografiar, så langt det ikkje kjem i strid med personvernomsyna | ||
::'''4. Registerdel''' | |||
:::*Register på stadnamn, familienamn m.m. som kan lette oppslagsfunksjonen til verket. | |||
NB! Dei omtala elementa i gards- og slektshistoria kan vere ordna på mange ulike måtar. Det kan til dømes ofte vere mykje stoff om folka på garden under den gardshistoriske delen, samstundes som det finst utskilt personalstoff i tillegg. | NB! Dei omtala elementa i gards- og slektshistoria kan vere ordna på mange ulike måtar. Det kan til dømes ofte vere mykje stoff om folka på garden under den gardshistoriske delen, samstundes som det finst utskilt personalstoff i tillegg. | ||