Gardssagene i Høydalen: Forskjell mellom sideversjoner

m
Pirk.
Ingen redigeringsforklaring
m (Pirk.)
Linje 3: Linje 3:
Elektrisitetsverket var i starten på berre 49 kw men det ga mulegheiter. Gardssaga var eit resultat. Som oftast var desse sagene ”heimelaga”, kanskje var berre spindel og blad kjøpt. I fyrste tida var det berre ein elektromotor på garden og den var heller ikkje på så mange hk. som vekta kunne tyde på. Motoren skulle forutan saga brukast til vedakappsaga, til truskemaskina, dryftemaskina og slipesteinen, Den vart difor flytta rundt på garden der den skulle brukast.  
Elektrisitetsverket var i starten på berre 49 kw men det ga mulegheiter. Gardssaga var eit resultat. Som oftast var desse sagene ”heimelaga”, kanskje var berre spindel og blad kjøpt. I fyrste tida var det berre ein elektromotor på garden og den var heller ikkje på så mange hk. som vekta kunne tyde på. Motoren skulle forutan saga brukast til vedakappsaga, til truskemaskina, dryftemaskina og slipesteinen, Den vart difor flytta rundt på garden der den skulle brukast.  


Her i Høydalen var ikkje barskog før plantefelta kom til. På gamle bilder ser ein at skuleborna var med på skogplanting. Då eg gjekk i barneskulen var eg med på skogplanting i Blombakkane. Seinare kom skogreisingsplanen for Vestlandet. I Høydalen var det fyrst på 1950-talet det vart planta i regi av den planen, alt er gran og til dels på stader der det er uråd å skoga ut med økonomisk overskot. Dei eldste av desse plantefelta er no skurtømmer i dimensjon men har vakse så raskt at det nok går til slip. I 1920- og 1930 åra når det vart bygt gardssager var her lite og inkje med barskog men ein del bjørk vart saga til plank. Det er vel naturleg at sagene difor var små gjerne med ein slede på knapt 5 m og eit blad som skar rundt 25 cm. Matinga var med handsveiv, og ein enkel styrerull for dimensjonen. Når det på ein grei måte kunne sagast plank vart det vidare bearbeiding til diverse møblar. Frå dette utvikla det seg vidare og [[Høydal Snikkarverkstad L/L]] vart skipa.
Her i Høydalen var ikkje barskog før plantefelta kom til. På gamle bilder ser ein at skuleborna var med på skogplanting. Seinare kom skogreisingsplanen for [[Vestlandet]]. I Høydalen var det fyrst på 1950-talet det vart planta i regi av den planen, alt er gran og til dels på stader der det er uråd å skoga ut med økonomisk overskot. Dei eldste av desse plantefelta er no skurtømmer i dimensjon men har vakse så raskt at det nok går til slip. I 1920- og 1930 åra når det vart bygt gardssager var her lite og inkje med barskog men ein del bjørk vart saga til plank. Det er vel naturleg at sagene difor var små gjerne med ein slede på knapt 5 m og eit blad som skar rundt 25 cm. Matinga var med handsveiv, og ein enkel styrerull for dimensjonen. Når det på ein grei måte kunne sagast plank vart det vidare bearbeiding til diverse møblar. Frå dette utvikla det seg vidare og [[Høydal Snikkarverkstad L/L]] vart skipa.


Dei som bygde færingar og andre båtar trengde furetømmer og store dimensjonar, det fekk dei kjøpe mellom anna på nordsida av fjorden, [[Hunneset]], [[Ullaland]] og [[Årset]].  Dei bygde sager som var tilpassa deira behov.
Dei som bygde færingar og andre båtar trengde furetømmer og store dimensjonar, det fekk dei kjøpe mellom anna på nordsida av fjorden, [[Hunneset]], [[Ullaland]] og [[Årset]].  Dei bygde sager som var tilpassa deira behov.
Linje 11: Linje 11:
Å vera sjølvhjelpt var nerast ei nødvendigheit i små bygder med  tungvint reisemåte. Det er nedarva og ein del av kulturen.
Å vera sjølvhjelpt var nerast ei nødvendigheit i små bygder med  tungvint reisemåte. Det er nedarva og ein del av kulturen.


===Kjelder===
==Kjelder==
[[Per Aarviknes]]: ''Frå eit langt liv'' (1975), s. 67.  
[[Per Aarviknes]]: ''Frå eit langt liv'' (1975), s. 67.  


Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 832

redigeringer