Garmann sag: Forskjell mellom sideversjoner

Garmann sag (vis kilde)

Sideversjonen fra 14. jul. 2018 kl. 09:55

2 362 byte lagt til , 14. jul. 2018

Lagt inn foto. Redigering pågår.

Steinar Bunæs

Skribenter

11 425

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''Garmann sag''' lå på østsiden av [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva i Skedsmo]], nedenfor [[Flaendemningen]]. Det er fortsatt mulig å se søkket hvor den sto, og eldre folk sa det var mulig å se rester av steinmuren etter den så sent som [[1950]]. Sagen er oppkalt etter [[Johan Garmann d.y.]] [[1610]]-[[1673]], som var en av landets rikeste menn på sin tid. I [[1648]] ble han eier av Stalsberg, og hans ætt kom til å eie gården fram til [[1751]]. Denne sagen hadde sin velteplass rett nord for [[Strømmen kirke]] – derfra ble tømmeret ført i en tømmerrenne direkte ned til sagen.
+{{Under arbeid}}
+{{thumb|Garmann sagfundament.PNG|Garmann sagfundament fra 1600-tallet gjenoppdaget 2017.|Lisbeth Lund Andresen/Romerikes Blad}}
+{{thumb|The Millstream - utsnitt Sagdalen-Flaen.png|The Millstream. Utsnitt av kart Sagdalen-Flaen, opptegnet rundt 1850.|Hovedbanens administrasjon/Norsk Jernbanemuseum}}
+'''Garmann sag''' lå på østsiden av [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva i Skedsmo]], nedenfor [[Flaendemningen]]. Sagen er oppkalt etter [[Johan Garmann d.y.]] [[1610]]-[[1673]], som var en av landets rikeste menn på sin tid. I [[1648]] ble han eier av Stalsberg, og hans ætt kom til å eie gården fram til [[1751]]. Denne sagen hadde sin velteplass rett nord for [[Strømmen kirke]] – derfra ble tømmeret ført i en tømmerrenne direkte ned til sagen.
+Det er fortsatt mulig å se søkket hvor denne sagen sto, og eldre folk sa det var mulig å se rester av steinmuren etter den så sent som [[1950]]. Da Sagelvas Venner våren 2017 hadde sin årlige ryddedugnad langs elva ble det nødvendig å gå inn i skog som ikke var ryddet tidligere. Etter å ha fått vekk en del av krattet ble det klart at en her sto overfor  grunnmuren for en sag fra 1600-tallet av betydelig størrelse.
+Det har vært allment kjent at Garmann sag lå i dette området – mellom Flaendammen og dagens Øvre Pir. Men den tette skogen og et vanskelig tilgjengelig terreng har gjort at omfanget av den gamle steinmuren ikke har latt seg fastslå slik vi nå har mulighet for. Videre har det ikke vært klart om det dreide seg om en eller flere bygninger.
+Nyoppdaget, gammelt kart har kastet nytt lys over funnet
+Thor Olav Bjerke i Jernbanemuseet har ved flere anledninger hjulpet oss med å fremskaffe kartgrunnlag og annet historisk materiale. I september sendte han oss et kart han nylig hadde scannet for deres eget arkiv. Kartet er tegnet ved oppstart av Norsk Hoved-Jernbane rundt 1850, og gir oss flere interessante opplysninger om både Hovedbanen, Strømmen Sidespor og eiendommene langs Sagelva. Alt dette må vi komme nærmere tilbake til, men i forhold til Garmannsagene gir kartet oss meget interessante bekreftelser:
+-	Garmannsag 1 nærmest Flaendemningen ligger der vi lenge har antatt at den lå. På kartet fra 1850 er den vist å ha en ganske kort, rektangulær form, samt en påskrift om at den eies av Meyer-familien.
+-	Garmannsag 2 som vi fant grunnmuren av er vist å ha en lengre rektangulær form, med en påskrift om at eier er Ingier-familien.
+Se vedlagte utsnitt av kartet, som i originalversjonen bærer navnet ”The Millstream at Strømmen”. Engelsk tekst, for det var jo engelskmenn som bygde NHJ.
+Stor kulturhistorisk verdi
+Fundamentrestene må karakteriseres som et kulturminne av ekstraordinær verdi – dette er antagelig det eneste gjenværende fundamentet fra sagæraen ved elva. Demningene i elva er selvfølgelig også et håndfast bevis på sag- og møllevirksomheten, men av selve sagene er det meste borte.
 ==Litteratur==