Garmann sag
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Garmann sag lå på østsiden av Sagelva i Skedsmo, nedenfor Flaendemningen. Sagen er oppkalt etter Johan Garmann d.y. 1610-1673, som var en av landets rikeste menn på sin tid. I 1648 ble han eier av Stalsberg, og hans ætt kom til å eie gården fram til 1751. Denne sagen hadde sin velteplass rett nord for Strømmen kirke – derfra ble tømmeret ført i en tømmerrenne direkte ned til sagen.
Det er fortsatt mulig å se søkket hvor denne sagen sto, og eldre folk sa det var mulig å se rester av steinmuren etter den så sent som 1950. Da Sagelvas Venner våren 2017 hadde sin årlige ryddedugnad langs elva ble det nødvendig å gå inn i skog som ikke var ryddet tidligere. Etter å ha fått vekk en del av krattet ble det klart at en her sto overfor grunnmuren for en sag fra 1600-tallet av betydelig størrelse.
Det har vært allment kjent at Garmann sag lå i dette området – mellom Flaendammen og dagens Øvre Pir. Men den tette skogen og et vanskelig tilgjengelig terreng har gjort at omfanget av den gamle steinmuren ikke har latt seg fastslå slik vi nå har mulighet for. Videre har det ikke vært klart om det dreide seg om en eller flere bygninger.
Nyoppdaget, gammelt kart har kastet nytt lys over funnet Thor Olav Bjerke i Jernbanemuseet har ved flere anledninger hjulpet oss med å fremskaffe kartgrunnlag og annet historisk materiale. I september sendte han oss et kart han nylig hadde scannet for deres eget arkiv. Kartet er tegnet ved oppstart av Norsk Hoved-Jernbane rundt 1850, og gir oss flere interessante opplysninger om både Hovedbanen, Strømmen Sidespor og eiendommene langs Sagelva. Alt dette må vi komme nærmere tilbake til, men i forhold til Garmannsagene gir kartet oss meget interessante bekreftelser: - Garmannsag 1 nærmest Flaendemningen ligger der vi lenge har antatt at den lå. På kartet fra 1850 er den vist å ha en ganske kort, rektangulær form, samt en påskrift om at den eies av Meyer-familien. - Garmannsag 2 som vi fant grunnmuren av er vist å ha en lengre rektangulær form, med en påskrift om at eier er Ingier-familien. Se vedlagte utsnitt av kartet, som i originalversjonen bærer navnet ”The Millstream at Strømmen”. Engelsk tekst, for det var jo engelskmenn som bygde NHJ.
Stor kulturhistorisk verdi Fundamentrestene må karakteriseres som et kulturminne av ekstraordinær verdi – dette er antagelig det eneste gjenværende fundamentet fra sagæraen ved elva. Demningene i elva er selvfølgelig også et håndfast bevis på sag- og møllevirksomheten, men av selve sagene er det meste borte.
Litteratur
- Haavelmo, Halvor: Fra bondegårder til by. Vannsag – Storindustri. Lillestrøm 1955. Mal:Bokhylla
- Molaug, Sonja, Kari Amundsen og Arnesen, Kirsten: Industrihistorie langs Sagelva. Den kulturelle skolesekken. Skedsmo kommune 2007.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Sagelva … med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004. Ill.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. 2. opplag. Strømmen 2009.