323 355
redigeringer
Gate- og veinavn i Oslo kommune (vis kilde)
Sideversjonen fra 28. aug. 2013 kl. 08:44
, 28. aug. 2013→Regelverket og prinsippene
| Linje 20: | Linje 20: | ||
Personene som har blitt beæret med en gate er henta fra mange ulike grupper. Mange går tilbake til unionstida eller middelalderen, og det er da gjerne konger og høyere embetsmenn som har blitt valgt ut. I nyere tid finner man mange filantroper; Harald Hals skrev i 1931 at «det å stifte, selv beskjedne, legater synes i det hele å være den sikreste vei til å få sitt navn evig knyttet til en av byens gater». Kunstnere er også godt representert. Av politikere finner man både rikspolitikere og lokalpolitikere, og det er også en del grasrotaktivister som har fått gater oppkalt etter seg. Flere motstandsfolk fra andre verdenskrig har også fått gater oppkalt etter seg. | Personene som har blitt beæret med en gate er henta fra mange ulike grupper. Mange går tilbake til unionstida eller middelalderen, og det er da gjerne konger og høyere embetsmenn som har blitt valgt ut. I nyere tid finner man mange filantroper; Harald Hals skrev i 1931 at «det å stifte, selv beskjedne, legater synes i det hele å være den sikreste vei til å få sitt navn evig knyttet til en av byens gater». Kunstnere er også godt representert. Av politikere finner man både rikspolitikere og lokalpolitikere, og det er også en del grasrotaktivister som har fått gater oppkalt etter seg. Flere motstandsfolk fra andre verdenskrig har også fått gater oppkalt etter seg. | ||
Det er ønskelig at man velger navn innenfor en kategori. Eksempler på kategorier som er brukt er lyrikere ([[Voksen skog]]), norske byer og bygder ([[Kampen (Oslo)|Kampen]] og personer fra middelalderen ([[Tøyen (strøk)|Tøyen]]. Dette prinsippet ble prøvd ut i liten skala i 1864, med de fem våpentypene som er nevnt over. I 1879, da det ble foreslått hele 179 nye navn, fikk [[Moløkken (strøk)|Moløkken]] og [[Bjølsenjordet]] navn etter norske byer, på [[Rodeløkka]] ble det flere gater med navn etter svenske og danske byer og [[Kampen (strøk)|Kampen]] og [[Vålerenga]] fikk navn etter østnorske bygder og byer. Av de geografiske navna henta fra utafor Oslo er det forøvrig de som er fra utafor Skandinavia som kanskje er mest relevante for Oslo: [[Rostockergata (Oslo)|Rostockergata]], [[Hollendergata (Oslo)|Hollendergata]] og [[Lübeckergata (Oslo)|Lübeckergata]] etter viktige handelspartnere. Bruken av norske stedsnavn kan forøvrig deles inn i to grupper, de som er plassert nokså tilfeldig og de som har en faktisk tilknytning til veien. De sistnevnte er ofte eldre og har vokst fram naturlig, som [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]] og [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] som var hovedferdselsårer mot disse byene. | Det er ønskelig at man velger navn innenfor en kategori. Eksempler på kategorier som er brukt er lyrikere ([[Voksen skog]]), norske byer og bygder ([[Kampen (Oslo)|Kampen]]) og personer fra middelalderen ([[Tøyen (strøk)|Tøyen]]. Dette prinsippet ble prøvd ut i liten skala i 1864, med de fem våpentypene som er nevnt over. I 1879, da det ble foreslått hele 179 nye navn, fikk [[Moløkken (strøk)|Moløkken]] og [[Bjølsenjordet]] navn etter norske byer, på [[Rodeløkka]] ble det flere gater med navn etter svenske og danske byer og [[Kampen (strøk)|Kampen]] og [[Vålerenga]] fikk navn etter østnorske bygder og byer. Av de geografiske navna henta fra utafor Oslo er det forøvrig de som er fra utafor Skandinavia som kanskje er mest relevante for Oslo: [[Rostockergata (Oslo)|Rostockergata]], [[Hollendergata (Oslo)|Hollendergata]] og [[Lübeckergata (Oslo)|Lübeckergata]] etter viktige handelspartnere. Bruken av norske stedsnavn kan forøvrig deles inn i to grupper, de som er plassert nokså tilfeldig og de som har en faktisk tilknytning til veien. De sistnevnte er ofte eldre og har vokst fram naturlig, som [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]] og [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] som var hovedferdselsårer mot disse byene. | ||
Navn skal helst ikke kunne forveksles med eksisterende gate- og veinavn. Dette er ikke minst av hensyn til behovet for å finne fram under nødutrykninger, men også av hensyn til postombæring og publikums mulighet for å finne fram enklest mulig. Man finner mange eksempler på at gater har svært like navn, men de er da ofte samla på et sted, som tilstøtende gater. Et eksempel på dette er fire gater som begynner på ''Abbedi-'' på [[Abbediengen (strøk)|Abbediengen]]. På Munkerud har man tatt det enda lenger, for der finnes Munkerudbakken, -kleiva, -stubben, -tunet, -veien, -vollen og -åsen, altså syv navn med samme førsteledd. I noen tilfeller er det fare for forvirring; det er antagelig ikke få ganger at noen har stått i [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] og prøvd å finne et hus som ligger i [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]]. | Navn skal helst ikke kunne forveksles med eksisterende gate- og veinavn. Dette er ikke minst av hensyn til behovet for å finne fram under nødutrykninger, men også av hensyn til postombæring og publikums mulighet for å finne fram enklest mulig. Man finner mange eksempler på at gater har svært like navn, men de er da ofte samla på et sted, som tilstøtende gater. Et eksempel på dette er fire gater som begynner på ''Abbedi-'' på [[Abbediengen (strøk)|Abbediengen]]. På Munkerud har man tatt det enda lenger, for der finnes Munkerudbakken, -kleiva, -stubben, -tunet, -veien, -vollen og -åsen, altså syv navn med samme førsteledd. I noen tilfeller er det fare for forvirring; det er antagelig ikke få ganger at noen har stått i [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] og prøvd å finne et hus som ligger i [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]]. | ||