Gauldalskredet: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Leirraset i Gauldalen''' var en ras- og flomkatastrofe i [[Gauldalen]] i september [[1345]]. Kildematerialet fra perioden er tynt, men islandske annaler forteller om raset. Den eldste av kildene, i ''[[Lagmannsannalene]]'', ble skrevet tre år etter katastrofen av presten [[Einar Havlidesson]]. To andre kilder er noe yngre, men gir troverdig informasjon.  
'''Leirraset i Gauldalen''' var en skred- og flomkatastrofe i [[Gauldalen]] i september [[1345]]. Kildematerialet fra perioden er tynt, men islandske annaler forteller om skredet og flommen som fulgte. Den eldste av kildene, i ''[[Lagmannsannalene]]'', ble skrevet tre år etter katastrofen av presten [[Einar Havlidesson]]. To andre kilder er noe yngre, men gir troverdig informasjon.  


Kildene forteller at raset gikk ved [[Kvasshylla]] omkring tre km nord for [[Støren]]. Massene gled ut i [[Gaula]], som ble demmet opp til en insjø fjorten km oppover i dalen, helt til [[Bones]]. 25 gårder ble helt ødelagt av flommen. Da demningen brast var den tretti til førti meter høy, og vannmassene oversvømte dalen helt ned til [[Melhus]]. Totalt i raset og de to flommene skal over femti gårder og sju kirker ha blitt ødelagt, og 500 mennesker omkom. ''[[Skålholtannalene]]'' forteller: «Jorden og vannet slukte alt sammen, mennesker og garder. Der er nå senere blitt sandstrekninger og ødemarker, men først var der vann og bløyte, så folk ikke kunne komme frem».  
Kildene forteller at skredet gikk ved [[Kvasshylla]] omkring tre km nord for [[Støren]]. Massene gled ut i [[Gaula]], som ble demmet opp til en insjø fjorten km oppover i dalen, helt til [[Bones]]. 25 gårder ble helt ødelagt av flommen. Da demningen brast var den tretti til førti meter høy, og vannmassene oversvømte dalen helt ned til [[Melhus]]. Totalt i raset og de to flommene skal over femti gårder og sju kirker ha blitt ødelagt, og 500 mennesker omkom. ''[[Skålholtannalene]]'' forteller: «Jorden og vannet slukte alt sammen, mennesker og garder. Der er nå senere blitt sandstrekninger og ødemarker, men først var der vann og bløyte, så folk ikke kunne komme frem».  


Undersøkelser i nyere tid viser at det er sannsynlig at det gikk et stort ras ved Kvasshylla i denne perioden. Man har beregnet at det må ha vært på minimum 45 millioner kubikkmeter, og at demningen må ha vært 33 meter høy. Bredden på raset var tre til fem km.  
Undersøkelser i nyere tid viser at det er sannsynlig at det gikk et stort ras ved Kvasshylla i denne perioden. Man har beregnet at det må ha vært på minimum 45 millioner kubikkmeter, og at demningen må ha vært 33 meter høy. Bredden på raset var tre til fem km.