Geil: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
(litt mer info fra Tysnes og Knut Rage - takker!)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Geil]]''' (reksterveg) betegner oftest en smal vei med gjerder, [[skigarder]] eller stengjerder på begge sider. Hensikten med gjerdene var primært å gjøre det enkelt å føre buskap langs veien. Bokverket ''[[Norske Gaardnavne]]'' beskriver geil (eller gutu) som en «Fævei, indhegnet paa begge Sider». Flertallsformen er gile.  
Lars Vevatne f. 1889 og kona Marie f. Vines 1896 og einaste barnet Gerd, fotografert 1938, Tysnes i Sunnhordland. I bakgrunnen den gamle geilen til marka - steingjerde på eine sida, såkalla "stengle" i kløft på den andre sida, som stod på berre når dei jagde kyrne i marka. Såvidt eg veit var geiler som denne vel så mykje i bruk som dei meir "permanente" geilane. {{thumb|Lars Mevatne og kona Marie med dattera Gerd. Tysnes i Sunnhordland.jpg|Bak Lars (f. 1889), kona Marie f. Vines 1896 og datteren Gerd, fra Tysnes i Sunnhordland sees den gamle geilen til marka; stengjerde på den ene siden og såkalt «stengle» i kløft på den andre. Stenglet stod bare når kuene ble jaget ut i marken.|Gerd Kaasa/Lokalhistorisk arkiv i Tysnes|1938}}
 
'''[[Geil]]''' (reksterveg) betegner oftest en smal vei med gjerder, [[skigarder]] eller stengjerder på begge sider. Hensikten med gjerdene var primært å gjøre det enkelt å føre buskap langs veien. Bokverket ''[[Norske Gaardnavne]]'' beskriver geil (eller gutu) som en «Fævei, indhegnet paa begge Sider». Bildet fra [[Tysnes kommune|Tysnes]] viser at innhegningen være av mer midlertidig art, en kombinasjon av et permanent stengjerde på den ene siden og et midlertidig stengsel av tre på den andre. Flertallsformen er gile.  


[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Veger]]

Sideversjonen fra 29. jun. 2017 kl. 09:14

Lars Vevatne f. 1889 og kona Marie f. Vines 1896 og einaste barnet Gerd, fotografert 1938, Tysnes i Sunnhordland. I bakgrunnen den gamle geilen til marka - steingjerde på eine sida, såkalla "stengle" i kløft på den andre sida, som stod på berre når dei jagde kyrne i marka. Såvidt eg veit var geiler som denne vel så mykje i bruk som dei meir "permanente" geilane.

Bak Lars (f. 1889), kona Marie f. Vines 1896 og datteren Gerd, fra Tysnes i Sunnhordland sees den gamle geilen til marka; stengjerde på den ene siden og såkalt «stengle» i kløft på den andre. Stenglet stod bare når kuene ble jaget ut i marken.
Foto: Gerd Kaasa/Lokalhistorisk arkiv i Tysnes (1938).

Geil (reksterveg) betegner oftest en smal vei med gjerder, skigarder eller stengjerder på begge sider. Hensikten med gjerdene var primært å gjøre det enkelt å føre buskap langs veien. Bokverket Norske Gaardnavne beskriver geil (eller gutu) som en «Fævei, indhegnet paa begge Sider». Bildet fra Tysnes viser at innhegningen være av mer midlertidig art, en kombinasjon av et permanent stengjerde på den ene siden og et midlertidig stengsel av tre på den andre. Flertallsformen er gile.