Geir Morten Brungot

Geir Morten Brungot, fødd i Fosnavåg i 1962, er ein fotokunstnar med base i Sykkylven. Han hadde frå unge år fotografering som hobby og kom tidleg med i miljøet rundt kameraklubben i Sykkylven. Han viste raskt vilje til å gå sine eigne vegar. Der andre tok biøete av naturidyllar fanga han heller opp spor som menneska hadde sett i naturen. Avgjerande for den kunstnarlege utvikling til Brungot vart møtet med kunstfotografen Lewis Baltz. Dei to møttest under ein workshop i Lofoten i 1985, der Lewis Baltz var rettleiar. Baltz kom til å opne opp for ein ny måte å forhalde seg til fotografiet på.

Kunstformidlaren Olav Løkke omtala i ein artikkel i Årbok for Sykkylven (2000) verknadene av møtet med Baltz slik: "Geir Brungot fulgte Lewiz Baltz tett i den knappe uken workshopen varte, og de to fikk et svært godt forhold. Man kan se at bildene herfra er sterkt påvirket av Baltz, men allerede her kan man se noe av det som senere ble Geir Brungots varemerke, den lille detaljen i bildet som forrykker balansen. Og der Baltz er kjølig registrerende, er Brungots bilder mer naive, mer nysgjerrige og mer personlig engasjert. Disse bildene fra Lofoten ble senere supplert med bilder fra Brungots nærdistrikt, og satt sammen til en utstilling med tittelen "Manscape". Denne utstillinga ble vist flere steder i Norge, blant annet i Preus Fotomuseum i Horten. I 1995 ble bilder fra "Manscape" satt sammen med samtidige bilder av Lewis Baltz fra hans utstilling "Continous Fire Polar Circle", og ble vist flere steder, blant annet i Fotogalleriet i Oslo, noe som resulterte i innkjøp til Museet for Samtidskunst av to av Brungots fotografier."

I åra etter "Manscape" arbeidde Brungot med mange nye prosjekt. Prosjekta hadde fleire namn, nokre vart enkeltbilete, nokre vart serier som ikkje blei viste, andre danna grunnlaget for seinare utstillingar.

 Det skjedde store forandringer i denne tiden. Kort tid etter at bildene til "Manscape" var ferdig, døde hans datter av hjertefeil, og bildene fikk nå en annen klang. Det religiøse ble utforsket, men forkastet, i alle fall i den form vi vanligvis oppfatter det. Svært mange bilder inneholder religiøse symboler, og også symboler for døden, svært direkte vist med "Anna og Barnet", og et bilde fra en gammel kirkeruin med et alter i den ene enden og en stele i den andre.

Et bilde av en av hans sønner som står smilende foran en kirkegårdsmur med en blomsterbukett i hendene, er muligens et tegn på at han har forsonet seg med tapet.
 Parallelt med disse bildene går han tilbake til sitt barndoms landskap. Serien hadde arbeidstittelen "Heimsavn", og utforsket barndommens rike. Av den naive nysgjerrigheten fra "Manscape" er bare nysgjerrigheten tilbake. Han dokumenterer på sitt vis sitt barndoms landskap. Ikke bare konkret ved å vise huset hvor han vokste opp, eller stedets bedehus, men også følelsene av en tapt frihet, og en uskyld.
 Den neste utstillingen sprang ut av bildene fra denne perioden. Utstillingen ble kalt "Kystlandskap". Utstillingen ble et dokument over det landskapet han er vokst opp i, men sett på en annen måte enn det en betrakter utenfra ville gjort. Der en besøkende vil se det storslagne, ser Brungot sitt personlige forhold til landskapet.
 Det som først og fremst slår en, er det hverdagslige, det udramatiske, men også her er det elementene av uro og ubalanse som setter sitt preg på bildene. Et eksempel på dette er for eksempel "Molneset Vigra"; et øde, udramatisk kystlandskap med en rekke stokker som tilsynelatende tilfeldig og formålsløst stikker opp av jorden. Et annet eksempel er to bilder av sirkler, det ene fra Runde, det andre fra Ona. Begge steder er blant de mest besøkte og naturskjønne steder på vestlandskysten. Brungot viser oss en naturlaget sirkel av tang og en menneskelaget sirkel av sten, begge i et landskap som på ingen måte utmerker seg med sin storslagenhet.
 Brungot har hele tiden arbeidet med landskap som tema. Det er han slett ikke alene om i Norge, men sammen med de før nevnte Jens Hauge og Per Berntsen, er han den som mest standhaftig har fordypet seg i sitt "hjemmelandskap". Påvirkningen fra disse to fotografene er da også merkbar i en del av Brungots bilder, men en enda større påvirkning kan man se av Tom Sandberg. Dette har i de senere bilder gitt seg størst utslag i tematikken, men etter en periode med tilnærmet formalt uttrykk, er bildene igjen dreid over til landskapet og menneskets forhold til det. Også de mer personlige bildene er tatt opp igjen, sist vist på utstillingen i Møre og Romsdal Kunstnersenter i Molde, hvor fire store bilder på 120 cm x 150 cm ble plassert i et rått og mørkt kjellerrom. Bildene handlet om døden og livet, men med en mer moden og avklaret holdning enn vist tidligere. På nytt dukker "Anna og Barnet" opp, men mens bildet i sin første periode virker som en bearbeiding av et tap, blir den nye sammenhengen mer et Memento mori.

Separatutstillinger bl. a.: Preus Fotomuseum, Horten, 1991. Naturhuset på Alby, Galleri F-15, Moss, 1991 og 1995. Galleri Barbera, Fylkeskulturhuset i Sunndal, 1994. Møre og Romsdal Kunstnersenter, Molde, 1996 og 1999. Sammen med fotografen Lewis Baltz (USA): Sogn og Fjordane Kunstnarsenter, Førde, 1995. Fotogalleriet, Oslo, 1996. "Avreise/Departures" prosjektsamarbeid med Stein Koksvik, bl. a.: Stenersen Museet, Oslo, 1997. Nord-Trøndelag Fylkesgalleri i Namsos, Nord-Norsk Kunstner Sentrum i Svolvær og Røros Museum i Røros, 1997-1998. Vestjysk Kunstforening, Tistrup (Danmark), 1999.

Gruppeutstillinger bl.a.: Preus Fotomuseum, Horten, 1989. Oslo Rådhus 1990 og 1994. Møre og Romsdal Fylkesgalleri, Volda, 1993.

Representert bl. a.: Norsk Kulturråd, Norsk Museum for Fotografi, Preus Fotomuseum, Horten. Museet for Samtidskunst, Oslo. Museet for Fotokunst, Brandts Klædefabrik, Odense. Vestjyllands Kunstmuseum, Tistrup.