Geistlighet: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
Fra [[middelalderen]] av fikk geistligheten en særstilling i samfunnet, på mange måter sidestilt med [[Leksikon:Adel]]. Biskopene ble automatisk medlemmer av [[riksrådet]], og prestene hadde priviligerte stillinger i sine lokalsamfunn. Dette henger utvilsomt ikke bare sammen med deres kirkelige rolle, men også det at de som gruppe representerte noen av de høyest utdannede i samfunnet. I et [[stendersamfunn]] utgjør de en egen stand ved siden av adel og borgere/bønder.
Fra [[middelalderen]] av fikk geistligheten en særstilling i samfunnet, på mange måter sidestilt med [[Leksikon:Adel]]. Biskopene ble automatisk medlemmer av [[riksrådet]], og prestene hadde priviligerte stillinger i sine lokalsamfunn. Dette henger utvilsomt ikke bare sammen med deres kirkelige rolle, men også det at de som gruppe representerte noen av de høyest utdannede i samfunnet. I et [[stendersamfunn]] utgjør de en egen stand ved siden av adel og borgere/bønder.


[[Kategori:Geistlighet|  ]]
[[kategori:Kristendom]]
[[kategori:Kristendom]]