194
redigeringer
m
Lenkefiks
m (KjellG flyttet siden Geithol skanse (Nedre Eiker) til Geithol batteri: Anlegget het Geithol batteri (Geitholbatteriet) da det ble anlagt. "Skanse" er i det vesentligr brukt om eldre og enklere konstruksjoner) |
m (Lenkefiks) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Geithol1.jpg|Den 120 meter lange dekningsgraven Foto: Brastad/Eiker Arkiv}} | <onlyinclude>{{thumb|Geithol1.jpg|Den 120 meter lange dekningsgraven Foto: Brastad/Eiker Arkiv}} | ||
'''[[ | '''[[Geithol batteri]]''' blir på folkemunne kalt «Batteriet» og er beliggende i fjellsiden bak [[Nedre Eiker kirke]]. Befestningen ble påbegynt i 1898, og var et ledd i forsvaret av [[Drammensdalen]] i tilfelle krig med [[Sverige]] i [[1905]]. Geithol batteri er en del av forsvarsverkene i Drammensområdet, [[Drammenslinjen]]. | ||
I 1890-åra bar det mot brudd i unionen med Sverige, og begge nasjoner rustet seg til et væpnet oppgjør. Norges daværende forsvarsminister [[Georg Stang]] beordret innkjøp av en ny type hurtigskytende feltkanoner som ga [[Norge]] et artilleristisk forsprang på Sverige, og videre planla han et dybdeforsvar av [[Oslo]] bak de nybygde grensefestningene slik at svenskene ikke skulle lure seg mot Oslo «bakveien». Resultatet ble [[Østre Batteri|Østre]] og [[Vestre Batteri (Drammen)|Vestre Batteri]] i [[Bragernesåsen]] i Drammen. Kanonene her kunne siktes inn mot [[Kobbervikdalen]] og [[Konnerud]]. </onlyinclude>Disse hadde imidlertid en rekkevidde på 6500 meter, og kunne dermed ikke beherske en eventuell fiendtlig kryssing av [[Drammenselva]] lenger vest enn [[Solbergelva (elv)|Solbergelvas]] utløp, omtrent der hvor [[Solberg skole]] ligger i dag. De militæres blikk falt da på den glimrende posisjonen som en «skulder» av [[Solbergfjellet (Nedre Eiker)|Solbergfjellet]] dannet, - [[Geithol]]. Dermed ble det i Solbergfjellet, 85 meter over havet, av bygdefolk ledet av artillerioffiserer fra [[Hvalsmoen]] bygd et anlegg for seks hurtigskytende franske feltkanoner av typen [[Schneider Canet]] i kaliber 7.5 cm., modell 1898. Disse kanonene var primært rettet mot veien [[Hagatjern]] - [[Mjøndalen]], sekundært mot øst i korrespondanse med Vestre Batteri i Bragernesåsen og mot vest i retning [[Hougsund]] (nå [[Hokksund]]). Batteriet kunne også støtte en mobil forsvarsstyrkes framrykking på søndre elvebredd. Det kan nevnes at under byggeperioden brakte ungene i bygda mat til arbeiderne for 5 øre dagen! | I 1890-åra bar det mot brudd i unionen med Sverige, og begge nasjoner rustet seg til et væpnet oppgjør. Norges daværende forsvarsminister [[Georg Stang]] beordret innkjøp av en ny type hurtigskytende feltkanoner som ga [[Norge]] et artilleristisk forsprang på Sverige, og videre planla han et dybdeforsvar av [[Oslo]] bak de nybygde grensefestningene slik at svenskene ikke skulle lure seg mot Oslo «bakveien». Resultatet ble [[Østre Batteri|Østre]] og [[Vestre Batteri (Drammen)|Vestre Batteri]] i [[Bragernesåsen]] i Drammen. Kanonene her kunne siktes inn mot [[Kobbervikdalen]] og [[Konnerud]]. </onlyinclude>Disse hadde imidlertid en rekkevidde på 6500 meter, og kunne dermed ikke beherske en eventuell fiendtlig kryssing av [[Drammenselva]] lenger vest enn [[Solbergelva (elv)|Solbergelvas]] utløp, omtrent der hvor [[Solberg skole]] ligger i dag. De militæres blikk falt da på den glimrende posisjonen som en «skulder» av [[Solbergfjellet (Nedre Eiker)|Solbergfjellet]] dannet, - [[Geithol]]. Dermed ble det i Solbergfjellet, 85 meter over havet, av bygdefolk ledet av artillerioffiserer fra [[Hvalsmoen]] bygd et anlegg for seks hurtigskytende franske feltkanoner av typen [[Schneider Canet]] i kaliber 7.5 cm., modell 1898. Disse kanonene var primært rettet mot veien [[Hagatjern]] - [[Mjøndalen]], sekundært mot øst i korrespondanse med Vestre Batteri i Bragernesåsen og mot vest i retning [[Hougsund]] (nå [[Hokksund]]). Batteriet kunne også støtte en mobil forsvarsstyrkes framrykking på søndre elvebredd. Det kan nevnes at under byggeperioden brakte ungene i bygda mat til arbeiderne for 5 øre dagen! | ||