Geithol batteri
Geithol batteri blir på folkemunne kalt «Batteriet» og ligger i fjellsiden bak Nedre Eiker kirke i Drammen kommune. Befestningen ble påbegynt i 1898, og var et ledd i forsvaret av Drammensdalen i tilfelle krig med Sverige i 1905. Geithol batteri er en del av forsvarsverkene i Drammensområdet, Drammenslinjen.
I 1890-åra bar det mot brudd i unionen med Sverige, og begge nasjoner rustet seg til et væpnet oppgjør. Norges daværende forsvarsminister Georg Stang beordret innkjøp av en ny type hurtigskytende feltkanoner som ga Norge et artilleristisk forsprang på Sverige, og videre planla han et dybdeforsvar av Oslo bak de nybygde grensefestningene slik at svenskene ikke skulle lure seg mot Oslo «bakveien». Resultatet ble Østre og Vestre Batteri i Bragernesåsen i Drammen. Kanonene her kunne siktes inn mot Kobbervikdalen og Konnerud. Disse hadde imidlertid en rekkevidde på 6500 meter, og kunne dermed ikke beherske en eventuell fiendtlig kryssing av Drammenselva lenger vest enn Solbergelvas utløp, omtrent der hvor Solberg skole ligger i dag. De militæres blikk falt da på den glimrende posisjonen som en «skulder» av Solbergfjellet dannet, - Geithol. Dermed ble det i Solbergfjellet, 85 meter over havet, av bygdefolk ledet av artillerioffiserer fra Hvalsmoen bygd et anlegg for seks hurtigskytende franske feltkanoner av typen Schneider Canet i kaliber 7.5 cm., modell 1898. Disse kanonene var primært rettet mot veien Hagatjern - Mjøndalen, sekundært mot øst i samvirke med Vestre Batteri i Bragernesåsen og mot vest i retning Hougsund (nå Hokksund). Batteriet kunne også støtte en mobil forsvarsstyrkes framrykking på søndre elvebredd. Det kan nevnes at under byggeperioden brakte ungene i bygda mat til arbeiderne for 5 øre dagen!
Batteriet er oppbygd av tre terrasser med én meter høydeforskjell som hver er anlagt for to kanoner. Terrassene kan sees i 2009, selv om «trekkene» er blitt noe utvisket med tiden. Forbindelsen mellom terrassene var ramper eller svake skråninger, og den høyeste ligger på høyre fløy. Brystvernet er 0.9 meter høyt, hvorav 0.6 meter er steinfylling med grus og jord over. Den indre brystvernskråningen består av rått tilhugget granitt.
Noe som skiller Geithol fra batteriene i Bragernesåsen, er den 120 meter lange dekningsgraven som begynner ved batteriets høyre fløy. Den er nedsprengt i fjellet og skulle tjene til oppstilling av vogner og hester. Likevel var ikke den 120 meter lange og to meter høye vollen nok til å dekke virkelig høye dyr, slår anleggsinstruksen på Forsvarsmuseet på Akershus fast, og det ble derfor tilrådt at den åpne vestre delen av dekningsgraven ble maskert med bar og kvist mot fiendens kikkerter. Videre er det i det bratte fjellet like bak batteriet en loddrett lys stripe som kan sees overalt i forterrenget, og som ville danne et utmerket hjelpesiktepunkt for evt. angripere. Denne stripa ble derfor anbefalt dekket med nedhugne trær.
Styrken som skulle holde batteriet var på ca. 100 mann, derav 4 offiserer, 7 underoffiserer og 87 konstabler og menige. Hver kanon ble betjent av seks mann samt en kanonkommandør, og til transport av kanoner og ammunisjon trengtes det 65 hester. Styrken ved Geithol skulle innkvarteres på Solberg gård og Solberg Spinderi.
Eneste adkomst til batteriet var en kjørevei som førte fra Solberg til batteriets venstre fløy, dette som i dag er lysløype. Det var imidlertid et faremoment ved denne veien i og med at den i 100 meters lengde nærmest batteriet nærmest lå udekket av skog og var utsprengt i lyst fjell. Fjell og steinblokker ble derfor på dette punktet anbefalt flekket med tjære eller maling.
Til et militært anlegg hører også signalposter i omegnen, og Solbergvarden (530 moh), som helt fra sagatiden var et ledd i rikets beredskap, inngikk også i varslingssystemet rundt Geithol. Men nå skulle de tre mennene på vakt der oppe ikke sette fyr på noen varde dersom fiende ble observert. Ved et punkt sørvest for Landfalltjern var det tenkt postert hjelpeobservatører med signalmateriell (semafor). I 1965 overdro Forsvarsdepartemenet Geithol batteri til Nedre Eiker kommune, og Solbergelvas Velforening har forpliktet seg til å holde i hevd batteriet. Flaggstangen ble oppsatt rundt 1950-55.
1905 - 2005 - Unionsoppløsningen
Siden 1955 har Solberg Musikkorps vært hovedarrangør av et årlig Batteristevne i juni til minne om Unionsoppløsningen, og de seinere åra har stevnet blitt avviklet i samarbeid med Eiker Historielag og Eiker Arkiv. I forbindelse med 100 års jubileet i 2005 ble det gjennomført et større arrangement på Geithol skanse 7. juni.
Les også
Les om hvordan Eiker Arkiv fikk en Schneider Canet kanon i kaliber 7.5 cm., modell 1898 til Nedre Eiker.
Kilder
- Lindaas, Gunnar M.: "Drammenslinjen - et 100 årsminne", Norske reserveoffiserers forening, avd. Drammen, 2005, ISBN 82-303-0399-1
- Artikkel av Anne Gallefos Wollertsen circa 2002 på nettstedet til Eiker Arkiv basert på Anleggsinstruks fra Forsvarsmuseet på Akershus og artikkel av Stig Sundkvist
- Gjermund Glittfjell, Eiker Arkiv
|
Geithol batteri inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside! |