Solbergvarden (Nedre Eiker)

Restene av stokkbålet på Solbergvarden rundt 1920.

Foto: Ukjent/Eiker Arkiv

Solbergvarden (530 meter over havet) ligger nordvest for Solbergelva i Nedre Eiker.

H. Strøm skrev i sin bok om Eger i 1784 følgende: «Solbergvarden på 530 meter over havet står enda ved magt». Noen tiår senere skriver presten Wilse følgende: «Ovenpaa Solberg-aasen står en Varde med Huus ved». Inntil 1888 sto de gamle vardestokkene nesten inntakte slik de sist var reist, kanskje i forbindelse med krigen 1807 - 1814. Det er også kjent at Solbergvarden var et ledd i forsvarsverket i en eventuell krig med svenskene i 1905. På varden skulle det opprettes en lyttepost med forbindelse ned til Geithol Batteri i åsen bak Nedre Eiker kirke.

Det er også kjent at ungdom fra Eiker tidligere la lørdagsturen opp til vardetoppen, og kvelden gikk med til leik og dans. I dag ses restene etter varden i form av en steinvarde.

Den høyeste varden på Eiker var Vestbyvarden på Holtefjell med storslagen utsikt over Eiker, Modum, Sigdal, Flesberg og Ringeriksbygdene. Den tredje varden på Eiker sto på Slettfjell på Mjøndalsskauen. Denne varden lyste opp for hele Haug og Fiskum sogn. Også der ligger restene etter varden som en steinvarde.

Vardene ble altså tent når man ventet fiender, og ganske sikkert har flammene kalt menn til våpnene mange ganger. I borgerkrigenes dager tror man ikke det var lenge mellom hver gang. Det var kontinuerlig vakt ved vardene, og siste gangen de ble tent skal ha vært under Hannibalsfeiden.

Under første verdenskrig ble det foretatt en omfattende vedhogst, selv i dette vanskelige området på Solbergvarden. Trærne ble sendt med løypestreng ned i Vadalen på vestsiden av varden. Rester etter løypestrengen var synlig til etter siste krig. En jernbolt i en fjellknaus ut mot Vadalen kan også stamme fra denne virksomheten, og like ovenfor Vadalsbekkens utløp i Svarttjern, kan man ennå se en fint oppmurt hestevei som ble benyttet til utkjøringen av tømmeret fra Vadalen. Fylkesskogsjef Fongen syntes imidlertid hogsten på Solbergvarden hadde vært for omfattende, og påtalte dette overfor daværende ordfører Blomkvist. Vedkommende svarte at dersom det var gjort noe galt, skulle det bli rettet opp igjen. Således gikk det til at det på Solbergvarden ble plantet Pyrineisk bergfuru! Disse trærne har tettere krone, og grønnfargen er mer intens. Cirka 30 slike trær står over et ganske lite område, og trærne står der den dag i dag som minne om en skogsinteressert ordfører.

Kilder

• Anne Gallefos Wollertsen, på nettstedene til Eiker arkiv:
  • «Vardesystemet og vardene på Eiker».
  • «Furuene på Solbergvarden».
• Nils Johnsen: Eiker - træk av en storbygds saga, 1914.
• Sebjørn Hennum / Nedre Eiker kommune: Kommuneskogene 80 år, 1996.