Holtefjell

Milorggruppe 1412-1 driver angrepstrening på Holtefjell våren 1945.

Foto: Arne Sønsteby/Eiker Arkiv

Holtefjell er et skogsområde på grensen mellom kommunene Øvre Eiker og Flesberg i Buskerud. Det egentlige Holtefjell strekker seg fra Prestvannet og Hoensvannet i sør til Dokkavannet, Smedsvannet og dalføret Bingen i nord. Det avgrenses i vest av Lurdalen og i øst av et lavereliggende skogsområde nedover mot Varlobygda i Øvre Eiker kommune.

I de seinere år har det imidlertid også blitt vanlig å bruke Holtefjell-navnet om de lavereliggende områdene sør og øst for det egentlige Holtefjell. Området har opp gjennomhistorien spilt en viktig rolle som setermark, tømmerskog og jaktterreng, både for Eiker og Flesberg, og det har vært gruvedrift langt tilbake i tid, en virksomhet som det knytter seg mange sagn til. Under krigen hadde hjemmefronten på Eiker celleleir her, og Holtefjellsangen, som ble skrevet i 1945, regnes av mange som Eikers «nasjonalsang». Hvert år markeres Holtefjelldagen med et arrangement ved Holtefjellcellene. I nyere tid har Holtefjell vært viktig som rekreasjonsområde både sommer og vinter, men hyttebyggingen begrenser seg i hovedsak til ytterkantene av det egentlige Holtefjell.

Topografi

Holtefjell er et skogbevokst platå mellom 400 og 707 m.o.h., med flere atskilte topper og åsrygger. Det høyeste punktet er Myrehogget (707 m.o.h.), mens Vestbyvarden (670 m.o.h.) og Surtvarden (668 m.o.h.) er andre markante topper. I nordøst avsluttes platået av en serie med høydedrag - Middagsåsen, Hafella og Vestbyvarden - som skråner bratt ned mot dalføret Bingen i Øvre Eiker. I nordvest og vest er terrenget mindre bratt, og her går Holtefjellplatået over i de bebodde områdene Fønsetgrenda og Ullandgrenda i Flesberg. I sør går Holtefjell over i den smale åsryggen Grasåsen, som skiller mellom Eiker og Numedal. I øst skråner Holtefjellplatået nedover mot Hoensvannet, mens det blir brattere lenger nord, der Salsåsen går ned mot Spitelva.

Vassdrag

Hele Holtefjellplatået hører til Drammensvassdragets nedslagsfelt. Den nordligste delen går ut i Drammenselva via Bingsvassdraget, den sørøstlige delen via Hoensvassdraget og den sørvestre delen via Dørjavassdraget, Fiskumvannet og Vestfosselva.

Bingsvassdraget

Dokkavannet og Smedsvannet i det nordøstre hjørnet av Holtefjell får tilsig fra flere mindre bekker og har utløp via Smedselva til Bingsvassdraget. Denne elva får også tilsig fra flere andre bekker på den nordvestre delen av Holtefjell. Grøllabekken, som kommer fra vannet Grølla, og Tverrelva fra Åbbortjenn renner sammen og faller ut i Smedselva omtrent 600 meter nedenfor utløpet fra Smedsvannet og 200 meter nedenfor kommunegrensa mellom Flesberg og Øvre Eiker. Lenger ned får den også tilsig fra flere mindre bekker, blant annet fra Vardetjenn.

Smedselva faller ut i Bingselva ved Kinnes. Bingselva får også tilsig fra en rekke mindre bekker som renner ned de bratte åssidene fra den nordvestre delen av Holtefjell, blant annet Hårebekken, Gleinebekken, Sollibekken, Kjerringsbekken og Borgebekken.

Vannet fra den østlige delen av Holtefjell samles i Spitelva, som starter ved Hoggtjenn ved foten av Myrehogget. Den får tilsig fra Steinbekken og en rekke mindre bekker før den faller ut i Bingselva mellom gårdene Holte og Rakkestad.

Bingselva ble brukt som kraftkilde både av Hassel jernverk og Skotselvsagene, seinere av Skotselv Cellulosefabrik, og det er bygd store demninger, blant annet ved Smedsvannet, Åbbortjenn og Grølla, for å regulere vannføringen. Dessuten var det brøtning av tømmer både i selve Bingselva og i sideelvene Smedselva og Spitelva.

Hoensvassdraget

På den sørøstlige delen av Holtefjell faller en rekke vann og bekker ut i Hoensvannet og Hoensvannsløken, som har avløp videre via Hoenselva til Drammenselva. Lengst i nord går Hølbekken og bekken fra Engetjenn ut i Hoensvannsløken. Lenger sør kommer hovedtilsiget fra Prestvannselva og bekkene fra Kroktjenn og Spærensetertjenn, som samles i vannet Djupekollen og derfra renner ut i Hoensvannet.

Prestvannet har naturlig utløp til Hoensvassdraget via Prestvannselva, men vannføringen i dette vassdraget ble økt kraftig gjennom kunstig regulering på slutten av 1700-tallet. Da ble Bjørvannets naturlige utløp mot vest demmet opp, og et nytt avløp ble sprengt ut mot Prestvannet. Dermed ble også en rekke store vann på den sørvestre delen av Holtefjell overført til Hoensvassdraget, i og med at de hadde naturlig utløp til Bjørvannet gjennom Tverrelva. Dette gjelder blant annet Nordre Øyvann, Søndre Øyvann og Krokvannet med Krokvannsløken. Ved disse vannene ble det også bygget demninger for å kunne regulere vannføringen i Hoenselva.

Dørjavassdraget

Nedbøren på den vestre delen av Holtefjell, som ligger i Flesberg kommune, samles i det store Langevann, som har tilsig fa flere mindre skogsvann, blant annet Røllsvannet, Kimetjenn, Svarttjenn og Krokvann.

Langevannet har utløp gjennom Langvasselva, dit også Bjørvannet hadde naturlig utløp før oppdemmingen på slutten av 1800-tallet. Langvasselva munner ut i Dørsjø, og derfra videre gjennom Dørja til Fiskumvannet og gjennom Vestfosselva, som renner ut i Drammenselva ved Hokksund.

Seterdrift og bosetning

Boplassene på og i områdene rundt Holtefjell var konsentrert i 4 hovedområder: ved Hoensvannet, ved Svartskurden, ved Dørsjø og lenger inn på selve Holtefjell. Den tidligste omtalte boplassen er Fjellbu, som hadde bosetning allerede på 1500-tallet. Den lå inne på Holtefjell ved Bjørvannet. Barlinddokka ble fraflyttet i 1915 etter brann. Brennåsen ble ryddet etter 1750 og fraflyttet tidlig på 1900-tallet. Dalasetra ble ryddet så tidlig som før 1760. Dannemannsplassen lå rett ved Hoensvannet, ble ryddet rundt 1750 og nedlagt i 1934. Fragått lå på østsiden av Svartskurden. Den ble fraflyttet tidlig på 1800-tallet. Gorudvollen ligger ved Hoensvannet. Her var det skole fram til 1927, og de siste beboerne flyttet så sent som i 1954. Grasåsen ble nedlagt en gang på 1800-tallet. Grøslandsetra oppstod rundt 1860 og ble ubebodd i 1894. Hanseplassen (Øvre Eiker, 71/7)|Hanseplassen]] ble nedlagt ved århundreskiftet. Humlebekksetra oppstod senest på 1860-tallet. Setra ble fraflyttet så seint som i 1980 av Olaf Solbergsetra (1899-1976) som den aller siste boplassen i Holtefjell-området. Olaf bodde hele sitt liv på skauen. Hølbekkplassen inne på selve Holtefjell oppstod før 1861, men ble oppgitt etter få år. Rakkestadsetra ble fraflyttet en gang etter 1860, men fikk seterdrift om sommeren etter første verdenskrig. Solbergsetra finnes på et skjøte fra 1844. 7 bodde på denne setra ved folketellingen i 1865. Ved folketellingen i 1900 bodde 4 mennesker der. Trond Madsen Solbergseter (1861- ) var gift to ganger, ca. 1880-82 og fra ca. 1895. Trond flyttet ned til bygda i 1921, men i 1927 flyttet han opp til Humlebekksetra sammen med sønnen Olaf. Karen Olsen (1918-2014) var Tronds datter og elev ved Gorudvollen skole. Krogstad Cellulosefabrik kjøpte Solbergsetra i 1959, og Ragnar Bermingrud (1919-1973) bodde der fram til 1968 mens han jobbet som tømmerhugger for bedriften. Han fikk sønnene Kjell (1942-) og Vidar (1945-) sammen med Ragnhild, men bli skilt tidlig på 1950-tallet. Omkring 1955 giftet han seg med Karen og fikk Anne Karin (1956-) og Einar (1961-). Halve plassen på Stubberudvollen ble oversvømmet ved oppdemningen av Hoensvannsløken i 1917, men siste bosetting skrev seg tilbake til 1891. Sørsvartskuren hadde bosetting helt fram til 1955 og fikk dermed svært mange generasjoner på setra. De første bosetterne kom dit trolig før 1750.

Standard lengde på laftet tømmer var 5 meter, og derfor ble mange hus på kun 5 X 5 meter. Men det var likevel mange varianter. Et hus var mellom 15 og 30 kvm. Typisk bestod det av stue, kjøkken og kammers. Noen ganger var det kun et rom. For husdyra fulgte et lite fjøs med. Før 1850 var det smått med møbler, men mot slutten av 1800-tallet kom det litt penger blant folk, og noe ble derfor kjøpt inn. Parafinlamper var ikke å få før århundreskiftet, og lyset kom derfor fra ovnen eller grua. Etter århundreskiftet ble bakerovn vanlig, og det lettet husstellet betraktelig. Husene var dårlig isolert, og det hendte ofte at vannet i bøtta frøys. Mannen hadde gjerne jobb med tømmerhugging og kjøring, kullminer og skjerping. Selvforsyningen ble bedre utover 1800-tallet med en ku eller eller to, sauer og høner. Likevel var den viktigste maten bare grøt og siden poteter, enkle grønnsaker, melk, egg og vanlig brød. Et viktig tilskudd i maten kom fra fiske og fangst. Hungersnød og sult skal ha forekommet i 1812. Vann fra brønn var det vanligste. Om vinteren skapte ofte store snømengder og streng kulde problemer da barna ikke kom på skole. Vårløysinga kunne også gjøre at veiene ble helt uframkommelige. Difteri og meslinger var to alvorlige barnesykdommer, og det hendte at epidimier krevde barns liv.

Skoler

På 1800- og 1900-tallet var det 4 omgangsskoler ved Holtefjell. Aaasetrene eksisterte mellom 1876 og 1881 og hadde mellom og 8 og 12 elever. Svartskuren ble omgangsskole i 1878 og nedlagt 1886 og hadde maksimalt 16 elever. Solbergsetra var omgangsskole kun fra 1882 til 1886 med i alt 11 elever. Gorudvollen var omgangsskole i til sammen 40 år, etablert i 1887 og nedlagt i 1927. I 1888 hadde den 21 elever og kom ned i 4 i 1927. Skoleåret ble jevnt og trutt utvidet fra 1878 med 48-60 dager til 120 dager i 1891. Fra 1892 til 1899 var det småskole og storskole, ellers fellesskole. Skoledagen var lang og begynte klokken 9. Det var to spisepauser. Innholdet bestod for det aller meste av kristendomsundervisning. Det ble mye paternalisme, pugging av salmevers og lesning av katekismen.

Bergverksdrift

Gruver og skjerp på Holtefjell var først og fremst knyttet til Eiker kobberverk. Kobber ble påvist på Eiker så tidlig som i 1620, men noen organisert leting og utvinning skjedde først tidlig på 1700-tallet i regi av Kongsberg Sølvverk. Virksomheten var ikke stor, men hadde i en periode fram til 1771 opptil 70 arbeidere. Ikke før i 1848 kom det ny drift i regi av interesseselkapet Ekers Kobberverk, som eksisterte frem til 1878. I 1874 oppstod Haugsund Kobberverk og drevet fram til 1879. Det var en smeltehytte ved Hyttefossen i Hoenselva som i 1878 opparbeidet 2.465 tonn malm med et kobberinnhold på 4 til 4.5 %.

Holtefjell under krigen

Kjent aktivitet på Holtefjell som en base for hjemmestyrkene under 2. verdenskrig foregikk i 1940, 1944 og 1945. Jens Jacobsen fra Skotselv hadde hytte på Langtjærnåsen og så veldig tidlig nytten av "gutta på skauen". Fra høsten 1940 samlet han inn våpen, sprengstoff, drev trening sammen med andre motstandsfolk, identifiserte mulige sabotasjemål og opprettet et våpendepot.

16. april 1944 var ni teologistudenter fra Oslo blitt forlagt på Holtefjell for å planlegge sprengning av et arbeidskontor i Holmestrand. Først var de innkvartert på Jens Jacobsens hytte og dernest på hytta til Jacobsens fetter, Johan Jacobsen, på Hoggtjern ved Holtefjell. Det var to forslag til reiserute til Holmestrand, en med bil via innsjøen Eikern og den andre med bil via Drammen. 01. mai legger fire av de unge studentene ut på veien. I Hokksund vekker de oppsikt, og i Brugata dagen etter en blir skutt ned og drept av lensmannen i Nedre Eiker, Arthur Horgen, som 20. juni samme år blir likvidert av Hjemmefronten sammen med sin kone. I en koordinert aksjon mot hyttene på Holtefjell fra tyskerne og NS blir en person såret og åtte arrestert. I en "rettssak" på Grini 03. juli blir de ni overlevende studentene dømt til døden og henrettet med en gang. Bakgrunnen for aksjonen mot Holtefjell var at Hjemmefronten fryktet at 75.000 norske ungdommer ville bli utkalt til arbeidstjeneste. Derfor gjaldt det å få sprengt arbeidskontorer og destruere registreringskort over hele landet.

Etter den forferdelige tragedien og skjebnen til de ni studentene på Holtefjell og Arthur Horgens henrettelse må Hjemmefronten omorganisere sin virksomhet på Nedre og Øvre Eiker øyeblikkelig. Distriktssjef i Milorg Ahlert Horn beordret i juli sine områdesjefer til arbeid. Hva angikk punkter som pekte mot Holtefjell som operasjonsområde i sluttkampen anførte han: "... A) Uttagning av slipplasser og bygging av hjemmesteder for saker som kommer. B) Opprette "celler" i hvert område, det vil si opprette lag som lever illegalt og i dekning ... E) Fullføre forsyningen, og F) Ordne transport ... H) Øke G-sjefenes arbeid og organisere dette. Samtidig med dette skal guttene ytterligere trene i praktiske oppgaver og geriljakrigføring".

Forsyningene på Øvre Eiker blir klarert ved et system bygget opp av herredsagronom Olav K. Ellingsgard hvor dobbel bokføring og et sinnrikt system gjør at han klarer å holde omsetningen utenom regnskapet. Et kriselager sommeren 1944 bestod av hermetikk, sukker, saltet kjøtt, knekkebrød, havregryn, opplagret korn, rotfrukter samt mange "selvdøde" dyr og "dødfødsler".

Våpenslipp var varslet fra England, og det ble nødvendig å finne pålitelige karer til mottak, finne egnede dropplasser og betryggende lagring. Et mottakerlag måtte bestå av 3-7 mann som var våpenkyndige. På Holtefjell og i nærområdet lå de utpekte 4 slipplassene ved Grøllvannet (nr. 16), ved Krokvannet (nr. 24), ved Prestevannet (nr. 18) og ved Hoensvannet.

Det kom fart i bygging av celler på Holtefjell. Hokksund-gruppa bestod av tre ledere, tre gruppesjefer, gruppefører og troppsfører, åtte lagførere, fem celletropper, et samband og seks i sanitet. I september ble det bestemt å sette opp 3 cellelire på Holtefjell med plass en tropp på 27 mann. Tre nøkkelpersoner ble Sverre Bryhn som troppssjef, Gunnar Kruke som forsyninsgansvarlig og Birger Bermingrud som transportansvarlig. Et lag på 9 mann skulle ha 3 hytter med en avstand på 200 til 300 meter. Det ble derfor satt opp 3 leire med til sammen 9 hytter med avstand på 3 til 5 km, men som ble svært provisoriske med tak av granbar og en presenning som dør og med jordgulv. Tre gutter måtte dele seng for å holde varmen. Cellene lå ved Engerhytta, ved Engertjern og ved Svarttjern. I november blir imidlertid cellene oppløst. I desember blir de gjenopprettet, med plass til 30 mann. Dette var gutter som hadde flyktet fra arbeidstjenesten. I desember fikk leiren en leveranse på 14 skjorter, 16 vindjakker, 26 sett undertøy, 16 gensere, 50 par strømper, 14 par votter, 3 par beksemstøvler, 8 par vindvotter, 14 ryggsekker, 2 luer og 10 kompass.

Cellebyggingen begynner på nytt i desember i samme leir med 3 hytter av høyere standard med plass til ti i hver. Den ligger nå ved Bermingrudsetra og mer skjult i terrenget. De blir utstyrt med køyer, ovner og kokemuligheter. Maten ble derimotmeget ensformig, med brød dyppet i olje til frokost, klippfisk, brød og olje til middag og sardiner, olje og brød til kveldsmat..

Men hjemmestyrkene på Nedre og Øvre Eiker hadde pr februar 1945 bygget opp et stort matvarelager bestående av 2.1 tonn mjøl, 450 kilo sukker, 189 kilo smør, 750 kilo kål, 1100 kilo kålrot, 600 kilo poteter, 30 kilo flesk, 311 kilo kaffeerstatning, 4 kilo sirup, 300 pakker med knekkebrød, 190 kilo havregryn, 1.5 fat matolje, 90 lys, 1 tonn gulerøtter og 50 kilo erter.

To ganger i døgnet måtte guttene sitte og vente på slipp, som ofte ikke kom. Ved nymåne var ventetiden fra klokken til 19 til kl. 02. Ved nemåne måtte de vente fra kl. 22.00 til kl. 05.00. 3 nye hytter ble nå oppført i nærheten av Bermingrudsetra med en høyere standard. Slipp ankom 24. februar, 23. mars, 26. mars, 03. april, 16. april og 24. april.

Kilder

• Søbstad, Per Ivar: Holtefjell (utg.2008)
• Myklebust, Odd: Eiker i KRIG 1940-1945. Utgitt av Eiker historielag 2004.
• Skeie, Jon: Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap. Øvre Eikers historie. Del 1 og del 2. Utg. 2015 og 2016.

Eikerminne, 1987