276 462
redigeringer
Georg Reichwein (1593–1667): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Robot: Erstatter mal: Reflist
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
== Hannibalsfeiden == | == Hannibalsfeiden == | ||
[[Hannibalsfeiden]] brøt ut i desember 1643, da stattholder [[Hannibal Sehested]] rykket inn i [[Sverige]]. Vinteren 1644 ble Reichwein kalt til [[Christiania]] og overført tilbake til Akershusiske nasjonale infanteriregiment. Under krigen holdt han Vinger-avsnittet, og var med på innfall i [[Båhuslen]] og [[Värmland]]. Han var nærmeste underordnede under [[Henrik Bjelke]]. Sammen med Sehested vant han slaget ved Bysjön 22. desember. I juni 1645, noen måneder før krigen var ferdig, ble han forfremmet til oberst, og utnevnt | [[Hannibalsfeiden]] brøt ut i desember 1643, da stattholder [[Hannibal Sehested]] rykket inn i [[Sverige]]. Vinteren 1644 ble Reichwein kalt til [[Christiania]] og overført tilbake til Akershusiske nasjonale infanteriregiment. Under krigen holdt han Vinger-avsnittet, og var med på innfall i [[Båhuslen]] og [[Värmland]]. Han var nærmeste underordnede under [[Henrik Bjelke]]. Sammen med Sehested vant han slaget ved Bysjön 22. desember. I juni 1645, noen måneder før krigen var ferdig, ble han forfremmet til oberst, og utnevnt til sjef for det nyopprettede [[Nordlandske regiment]]. I november samme år ble han så sjef for Akershusiske nasjonale infanteriregiment. | ||
== Videre karriere == | == Videre karriere == | ||
{{ | {{Thumb | Reichweins gate Oslo 2014.jpg|Motiv fra [[Reichweins gate (Oslo)|Reichweins gate]] i Oslo, som fikk navn etter Georg Reichwein og sønnen Lorentz i 1891. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | ||
Under krigen hadde Reichwein opparbeidet seg stor tillit hos Sehested, og stattholderen rådførte seg med ham i militære spørsmål. Reichwein fikk stor innflytelse på hvordan den norske hæren og forsvaret av landet ble organisert. Han kom med mange forslag, blant annet et om å bygge festningsanlegg ved [[Vinger]], som ble forløperen for [[Kongsvinger festning]]. Mye av dette kjenner vi fra hans kopibok 1646-1657, som er en av de viktigste kildene til de militære forholdene i Norge i disse årene. Reichwein var dessuten med i mange kommisjoner som behandlet grensespørsmål og spørsmål om militære forhold. Han ble blant annet sendt til [[Idre og Serna]] i 1649, der han konkluderte med at disse sokna burde bli tilbakeført til Norge. Bakgrunnen for dette var at disse bygdene hadde tilhørt Østerdalen og ikke [[Herjedalen]], som var blitt avstått i 1645. | Under krigen hadde Reichwein opparbeidet seg stor tillit hos Sehested, og stattholderen rådførte seg med ham i militære spørsmål. Reichwein fikk stor innflytelse på hvordan den norske hæren og forsvaret av landet ble organisert. Han kom med mange forslag, blant annet et om å bygge festningsanlegg ved [[Vinger]], som ble forløperen for [[Kongsvinger festning]]. Mye av dette kjenner vi fra hans kopibok 1646-1657, som er en av de viktigste kildene til de militære forholdene i Norge i disse årene. Reichwein var dessuten med i mange kommisjoner som behandlet grensespørsmål og spørsmål om militære forhold. Han ble blant annet sendt til [[Idre og Serna]] i 1649, der han konkluderte med at disse sokna burde bli tilbakeført til Norge. Bakgrunnen for dette var at disse bygdene hadde tilhørt Østerdalen og ikke [[Herjedalen]], som var blitt avstått i 1645. | ||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
Etter at Karl Gustav-krigene var omme, bodde Reichwein på Åker. | Etter at Karl Gustav-krigene var omme, bodde Reichwein på Åker. | ||
I 1663 skal | I 1660-årene kjøpte Reichwein gods over hele Hedmarken.<ref>''Fra høvdingsete til herregård''. Utg. Hamar historielag. 2015. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020091707533}}.</ref> I 1663 skal han ha ervervet en større del jordegods som tilhørte kronen, "for gjort Forstrækning under krigen". Dette godset bestod blant annet av Stange-gårdene [[Søndre Arstad (Stange gnr. 17/1)|Arstad]] (2 skippund bygmalt og 1 skippund rugmel), [[Engen under Arstad nordre (Stange gnr. 17)|Enger Ødegård]] derunder (2 album landskyld, 1 1/2 hud) og [[Tokstad (Stange gnr. 7/1)|Togstad]] (4 huder). [[Kjonerud (Stange gnr. 6/1)|Kjonerud]] (3 huder) og Linstad (2 huder).<ref>Huitfeldt-Kaas, H.J. (Henrik Jørgen): ''Generalmajor Georg Reichwein''. xx#. 1899. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011011820007}}.</ref> Andre gårder han skal ha kjøpt i Stange var [[Sanderud (Stange gnr. 1/1)|Sanderud]], [[Tømte (Stange gnr. 8)|Tømte]], [[Hverven (Stange gnr. 31/1)|Hverven]], [[Musli (Stange gnr. 32/1)|Musli]], Gunnarrud, Gulkunrud, [[Ven (Stange gnr. 81/1)|Ven]], [[Rekstad (Stange gnr. 82/1)|Rekstad]] og Østby. Han eide også gårder i Ringsaker, Løten, på Toten, Fron, Vang i Valdres, samt i Nes i Akershus. | ||
Han ble amtmann over [[Bergenhus amt]] og sjef for Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment i 1666, og det var i Bergen han døde 5. mai 1667. Han er begravet i Christiania. | Han ble amtmann over [[Bergenhus amt]] og sjef for Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment i 1666, og det var i Bergen han døde 5. mai 1667. Han er begravet i Christiania. | ||
| Linje 45: | Linje 45: | ||
#Hans Reichwein, offiser (kaptein), død kort etter 1651. | #Hans Reichwein, offiser (kaptein), død kort etter 1651. | ||
#Henrik Reichwein, offiser. Gift 1656 med Anne Paulsdatter Thrane, enke etter rådmann Helle Bertelsen i Christiania. Henrik Reichwein døde allerede året etter, begravet i Christiania 10. mai 1657. Anne Paulsdatter giftet seg tredje gang 1662 med borger i Christiania Thomas Holst. | #Henrik Reichwein, offiser. Gift 1656 med Anne Paulsdatter Thrane, enke etter rådmann Helle Bertelsen i Christiania. Henrik Reichwein døde allerede året etter, begravet i Christiania 10. mai 1657. Anne Paulsdatter giftet seg tredje gang 1662 med borger i Christiania Thomas Holst. | ||
#Georg Reichwein, offiser (oberst) død på Vingnes ved Lillehammer 1715. Gift første gang med Lisbeth Ottesdatter (Gyldenaar), enke etter fogd | #Georg Reichwein, offiser (oberst) død på Vingnes ved Lillehammer 1715. Gift første gang med Lisbeth Ottesdatter (Gyldenaar), enke etter fogd på Hadeland Niels Bendtsen, andre gang med Catharina Larsdatter Sverdrup. | ||
''I tredje ekteskap (med Inger Rytter):'' | ''I tredje ekteskap (med Inger Rytter):'' | ||
| Linje 61: | Linje 61: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references /> | |||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||