276 462
redigeringer
Georg Reichwein (1593–1667): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Robot: Erstatter mal: Reflist
m (Teksterstatting – «til til» til «til») |
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
== Videre karriere == | == Videre karriere == | ||
{{ | {{Thumb | Reichweins gate Oslo 2014.jpg|Motiv fra [[Reichweins gate (Oslo)|Reichweins gate]] i Oslo, som fikk navn etter Georg Reichwein og sønnen Lorentz i 1891. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | ||
Under krigen hadde Reichwein opparbeidet seg stor tillit hos Sehested, og stattholderen rådførte seg med ham i militære spørsmål. Reichwein fikk stor innflytelse på hvordan den norske hæren og forsvaret av landet ble organisert. Han kom med mange forslag, blant annet et om å bygge festningsanlegg ved [[Vinger]], som ble forløperen for [[Kongsvinger festning]]. Mye av dette kjenner vi fra hans kopibok 1646-1657, som er en av de viktigste kildene til de militære forholdene i Norge i disse årene. Reichwein var dessuten med i mange kommisjoner som behandlet grensespørsmål og spørsmål om militære forhold. Han ble blant annet sendt til [[Idre og Serna]] i 1649, der han konkluderte med at disse sokna burde bli tilbakeført til Norge. Bakgrunnen for dette var at disse bygdene hadde tilhørt Østerdalen og ikke [[Herjedalen]], som var blitt avstått i 1645. | Under krigen hadde Reichwein opparbeidet seg stor tillit hos Sehested, og stattholderen rådførte seg med ham i militære spørsmål. Reichwein fikk stor innflytelse på hvordan den norske hæren og forsvaret av landet ble organisert. Han kom med mange forslag, blant annet et om å bygge festningsanlegg ved [[Vinger]], som ble forløperen for [[Kongsvinger festning]]. Mye av dette kjenner vi fra hans kopibok 1646-1657, som er en av de viktigste kildene til de militære forholdene i Norge i disse årene. Reichwein var dessuten med i mange kommisjoner som behandlet grensespørsmål og spørsmål om militære forhold. Han ble blant annet sendt til [[Idre og Serna]] i 1649, der han konkluderte med at disse sokna burde bli tilbakeført til Norge. Bakgrunnen for dette var at disse bygdene hadde tilhørt Østerdalen og ikke [[Herjedalen]], som var blitt avstått i 1645. | ||
| Linje 61: | Linje 61: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references /> | |||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||