29 014
redigeringer
sånn noenlunde foreløpig ferdig
(fikser lenke) |
(sånn noenlunde foreløpig ferdig) |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
== Hannibalsfeiden == | == Hannibalsfeiden == | ||
[[Hannibalsfeiden]] brøt ut i desember 1643, da stattholder [[Hannibal Sehested]] rykket inn i [[Sverige]]. Vinteren 1644 ble Reichwein kalt til Christiania og overført tilbake til Akershusiske nasjonale infanteriregiment. Under krigen holdt han Vinger-avsnittet, og var med på innfall i [[Båhuslen]] og [[Värmland]]. Han var nærmeste underordnede under [[Henrik Bjelke]]. Sammen med Sehested vant han slaget ved Bysjön 22. desember. I juni 1645, noen måneder før krigen var ferdig, ble han forfremmet til oberst, og utnevnt til til sjef for det nyopprettede [[Nordlandske regiment]]. I november samme år ble han så sjef for Akershusiske nasjonale infanteriregiment. | [[Hannibalsfeiden]] brøt ut i desember 1643, da stattholder [[Hannibal Sehested]] rykket inn i [[Sverige]]. Vinteren 1644 ble Reichwein kalt til [[Christiania]] og overført tilbake til Akershusiske nasjonale infanteriregiment. Under krigen holdt han Vinger-avsnittet, og var med på innfall i [[Båhuslen]] og [[Värmland]]. Han var nærmeste underordnede under [[Henrik Bjelke]]. Sammen med Sehested vant han slaget ved Bysjön 22. desember. I juni 1645, noen måneder før krigen var ferdig, ble han forfremmet til oberst, og utnevnt til til sjef for det nyopprettede [[Nordlandske regiment]]. I november samme år ble han så sjef for Akershusiske nasjonale infanteriregiment. | ||
== Videre karriere == | == Videre karriere == | ||
Under krigen hadde Reichwein opparbeidet seg stor tillit hos Sehested, og stattholderen rådførte seg med ham i militære spørsmål. Reichwein fikk stor innflytelse på hvordan den norske hæren og forsvaret av landet ble organisert. Han kom med mange forslag, blant annet et om å bygge festningsanlegg ved [[Vinger]], som ble forløperen for [[Kongsvinger festning]]. Mye av dette kjenner vi fra hans kopibok 1646-1657, som er en av de viktigste kildene til de militære forholdene i Norge i disse årene. Reichwein var dessuten med i mange kommisjoner som behandlet grensespørsmål og spørsmål om militære forhold. Han ble blant annet sendt til [[Idre og Serna]] i 1649, der han konkluderte med at disse sokna burde bli tilbakeført til Norge. | Under krigen hadde Reichwein opparbeidet seg stor tillit hos Sehested, og stattholderen rådførte seg med ham i militære spørsmål. Reichwein fikk stor innflytelse på hvordan den norske hæren og forsvaret av landet ble organisert. Han kom med mange forslag, blant annet et om å bygge festningsanlegg ved [[Vinger]], som ble forløperen for [[Kongsvinger festning]]. Mye av dette kjenner vi fra hans kopibok 1646-1657, som er en av de viktigste kildene til de militære forholdene i Norge i disse årene. Reichwein var dessuten med i mange kommisjoner som behandlet grensespørsmål og spørsmål om militære forhold. Han ble blant annet sendt til [[Idre og Serna]] i 1649, der han konkluderte med at disse sokna burde bli tilbakeført til Norge. Bakgrunnen for dette var at disse bygdene hadde tilhørt Østerdalen og ikke [[Herjedalen]], som var blitt avstått i 1645. | ||
Som takk for innsatsen i Hannibalsfeiden ble Reichwein den 13. juni 1647 tildelt gardene [[Åker (Vang på Hedmarken)|Åker]] og [[Disen (Hamar)|Disen]] i [[Vang i Hedmark|Vang]], som til da hadde vært krongods. Trass i at han ble adlet først i 1655, fikk han allerede da disse gardene med «adelige Friheder». Åker ble dermed adelig setegard:<ref>Brev fra Christian IV til Hannibal Sehested, datert 13. juni 1647. Trykt i ''[[Norske Rigs-Registranter]]'', [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=riksreg8 bind VIII], 1640-1648, side 538. Sitert i Huitfeldt-Kaas, «Generalmajor Georg Reichwein», side 360, og i Coldevin, ''Norske storgårder'', side 399.</ref>{{sitat|Og eftersom I til os elskelige Georg Reichwein, vor Mand, Tjener og bestalter Landobrister udi Akershuus Len, udimod Forstrækning af rede Penge forleden Feide haver efter vores naadigste Ordre udlagt bemeldte Obrister til Forsikring tvende vore og Kronens Gaarde, kaldet Aker og Disen paa Hedemarken, under Ide og Marker Len beliggendes, hvilke bemeldte Obrister siden været begjerende at maatte hannem for saadan hans Udlæg til egen Odel naadigst forundes til hans Residentsie og des bedre Inspection paa Landet, efterdi de vores og Sveriges Grændse saa nær ere beliggende, og paa samme Gaarde nyde adelige Friheder, som de tilforne udi os elskelige afgangne Mogens Svale, forrige Landobrister sammesteds, hans Tid, som dennem besiddet og havt, nydt haver, og I efter saadanne Omstændigheder hannem ogsaa samme tvende Gaarde paa vores naadigste Behag til egen videre naadigst Ratification efter hans Begjering haver bebrevet og tilsagt, dog deraf at contribuere den Rostjeneste og anden Pligt, som af andet lige Adelsgods givet vorder ...}} | Som takk for innsatsen i Hannibalsfeiden ble Reichwein den 13. juni 1647 tildelt gardene [[Åker (Vang på Hedmarken)|Åker]] og [[Disen (Hamar)|Disen]] i [[Vang i Hedmark|Vang]], som til da hadde vært krongods. Trass i at han ble adlet først i 1655, fikk han allerede da disse gardene med «adelige Friheder». Åker ble dermed adelig setegard:<ref>Brev fra Christian IV til Hannibal Sehested, datert 13. juni 1647. Trykt i ''[[Norske Rigs-Registranter]]'', [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=riksreg8 bind VIII], 1640-1648, side 538. Sitert i Huitfeldt-Kaas, «Generalmajor Georg Reichwein», side 360, og i Coldevin, ''Norske storgårder'', side 399.</ref>{{sitat|Og eftersom I til os elskelige Georg Reichwein, vor Mand, Tjener og bestalter Landobrister udi Akershuus Len, udimod Forstrækning af rede Penge forleden Feide haver efter vores naadigste Ordre udlagt bemeldte Obrister til Forsikring tvende vore og Kronens Gaarde, kaldet Aker og Disen paa Hedemarken, under Ide og Marker Len beliggendes, hvilke bemeldte Obrister siden været begjerende at maatte hannem for saadan hans Udlæg til egen Odel naadigst forundes til hans Residentsie og des bedre Inspection paa Landet, efterdi de vores og Sveriges Grændse saa nær ere beliggende, og paa samme Gaarde nyde adelige Friheder, som de tilforne udi os elskelige afgangne Mogens Svale, forrige Landobrister sammesteds, hans Tid, som dennem besiddet og havt, nydt haver, og I efter saadanne Omstændigheder hannem ogsaa samme tvende Gaarde paa vores naadigste Behag til egen videre naadigst Ratification efter hans Begjering haver bebrevet og tilsagt, dog deraf at contribuere den Rostjeneste og anden Pligt, som af andet lige Adelsgods givet vorder ...}} | ||
Samme år ble Reichwein gift med sin andre kone, Karen Lucht. Hun var tidligere gift med borgermester [[Niels Toller]] i Christiania, og med seg fra dette ekteskapet hadde hun «Brev paa Kronens Anpart af Tienden af Tanum og Kville Sogne i Viken» (altså i Båhuslen), som ble gitt til Reichwein i 1648.<ref>Huitfeldt-Kaas, «Generalmajor Georg Reichwein», side 365.</ref> Gjennom dette ekteskapet fikk han også en av de høyest takserte bygårdene i Christiania, nemlig den Nils Toller hadde oppført i «Toldbodgaden» 1637: Det var en av tre bygårder som var taksert til 3500 riksdaler, forøvrig var det én som var taksert til 4000. Bygården ble senere kjent som «Elephantapoteket», og ble revet i 1874.<ref>Huitfeldt-Kaas, «Generalmajor Georg Reichwein», side 365-366.</ref> | Samme år ble Reichwein gift med sin andre kone, Karen Lucht. Hun var tidligere gift med borgermester [[Niels Toller]] i Christiania, og med seg fra dette ekteskapet hadde hun «Brev paa Kronens Anpart af Tienden af Tanum og Kville Sogne i Viken» (altså i Båhuslen), som ble gitt til Reichwein i 1648.<ref>Huitfeldt-Kaas, «Generalmajor Georg Reichwein», side 365.</ref> Gjennom dette ekteskapet fikk han også en av de høyest takserte bygårdene i Christiania, nemlig den Nils Toller hadde oppført i «Toldbodgaden» 1637: Det var en av tre bygårder som var taksert til 3500 riksdaler, forøvrig var det én som var taksert til 4000. Bygården ble senere kjent som «Elephantapoteket», og ble revet i 1874.<ref>Huitfeldt-Kaas, «Generalmajor Georg Reichwein», side 365-366.</ref> | ||
== Karl Gustav-krigene == | |||
I 1657 brøt det ut krig igjen mellom Danmark-Norge og Sverige: [[Krabbefeiden]], den første av Karl Gustav-krigene, begynte med at [[Frederik III]] angrep hertugen av Gottorps områder i Slesvig. Like i forkant av krigsutbruddet var Akershusiske nasjonale infanteriregiment blitt delt i to, og Reichwein var blitt kommandant for det fradelte [[Oplandske Infanterie Regement]]. Reichwein ble sendt til Båhuslen for å komme generalmajor [[Iver Krabbe]] til unnsetning. Krigen tok imidlertid slutt med freden i Roskilde den 26. februar 1658, der Norge mistet Trondheim len og Båhuslen. Da [[Bjelkefeiden]] brøt ut i august samme år, spilte Reichwein en sentral rolle i å erobre Trondheim len tilbake. Han hadde i utgangspunktet rundt 1000 mann da han brøt opp og marsjerte gjennom [[Østerdalen]] og [[Gudbrandsdalen]]. Da han 1. oktober nådde fram til Steinberget sør for [[Trondheim]], hadde styrken hans doblet seg til 2000 mann, siden mange bønder hadde sluttet seg til underveis. Etter at Reichweins styrke hadde beleiret Trondheim, kapitulerte svenskene den 11. desember. Året etter ble han forfremmet til generalmajor. Også senere i krigen gjorde Reichwein seg bemerket: Han rykket inn i Båhuslen sammen med generalløytnant Jørgen Bjelke 14. oktober 1659, og var sentral i å forsvare den norske leiren ved Borge kirke i [[Østfold]] den 6. februar 1660. | |||
== Senere liv == | |||
Etter at Karl Gustav-krigene var omme, bodde Reichwein på Åker. Han ble amtmann over [[Bergenhus amt]] og sjef for Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment i 1666, og det var i Bergen han døde 5. mai 1667. Han er begravet i Christiania. | |||
== Familie == | == Familie == | ||