George Johnson

George Johnson (født 25. april 1923 i Michigan, død 26. juni 1987) var en afrikansk-amerikansk altsaksofonist og sanger.

Han hadde pendlet mellom USA og Europa siden 1935. Johnson gjestet første gang Farris Bad i Larvik under sommersesongen 1953. Avisa Østlands-Posten hadde et intervju med Johnson, som kom på trykk 16. juni 1953. Ifølge intervjuet begynte Johnson å spille saksofon åtte år gammel. Han hadde blitt forespurt om å spille i Duke Ellingtons orkester, men et tilbud fra en amerikansk kringkastingsstasjon kom «i veien». I Paris spilte Johnson ved en anledning med Ellingtons band, og han avslørte for ØPs abonnenter at han var en stor beundrer av Ellingtons musikk. Han skal også ha spilt med Count Basie. George Johnsons band i Larvik bestod – foruten ham selv – av Emmanuel Jude (kontrabass), Raoul Ambiehl (trommer) og Arne Klette (piano). I slutten av intervjuet ytret Johnson et ønske om jazzmusikere i larviksdistriktet kunne slå seg sammen med hans band for å lage en konsert i Bøkeskogen. Det framkom ikke i datidens aviser om en slik konsert virkelig ble holdt. Etter at Johnson forlot Larvik, var han hjemme i USA ett års tid.

Han kom på ny gjestevisitt til Farris Bad i slutten av april 1959, da han spilte med Per Museths orkester. Østlands-Postens skribent skrev i utgaven av 17. april 1959 at mange ennå husket den festlige, liketille og meget musikalske negeren, som fant seg mange venner og beundrere i Larvik. I NRK radios programpost Dans ved fjorden, som ble sendt tirsdag 4. august 1959, var det Per Museths orkester med solisten George Johnson som underholdt.

Han tok 30. april 1960 fatt på sin tredje sesong på Farris Bad og spilte også denne gang med Per Museths orkester. De spilte under festsupéen på Farris Bad 17. mai 1960.

Johnson spilte sammen med The Big Chief Jazzband på Metropol i Oslo 22.–23. august 1960-

I april 1961 ble Per Museths orkester nok engang engasjert – med Johnson på plass – til glede for hans mange venner, som det stod i Østlands-Postens utgave av 15. april 1961.

Signaturen E. Aa (Eva Aaserud) beskrev Johnson på denne måten i Østlands-Postens utgave av 12. mai 1961:

Han er en trollmann på sine instrumenter, og når han så ved siden av har nettopp dette lille, ja hva skal man nå si, løsslupne over seg når han opptrer, gjør det ham til én av dem vi gjerne ønsker velkommen tilbake til byen.

Eieren av Farris Bad, Harry O. Helgevold, kom med en artig erindring om Johnson i Østlands-Postens utgave av 28. september 1991. Han forteller at Johnson hadde kommet 15. mai ett år. Dagen etter hadde han, Per Museth og Helgevold et møte om familielunsjen 17. mai, hvor man kun skulle spille norske folketoner og nasjonalsanger – og ikke jazz. Museth hadde med noter og spurte om Johnson ikke ville titte litt på dem. Da tok han fram munnstykket og sa: «Dette er jeg født med i munnen.» Dagen etter spilte han alle de tradisjonelle 17. mai-sangene – rett fra arket.

Johnson var hjemmehørende i Harlem i New York. Han hadde engasjementer i Paris, München, Frankfurt, Hamburg og Amsterdam.

Kilder