Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
(setter inn portrett) |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 5: | Linje 5: | ||
Hun var datter av overlege [[Herman Fleischer Høst]] (1883–1980) og Gudrun f. Rasmussen (1888–1976). Broren [[Herman Høst]] (f. 1926) ble en av våre fremste kreftforskere og var under krigen aktiv i [[Milorg]]. | Hun var datter av overlege [[Herman Fleischer Høst]] (1883–1980) og Gudrun f. Rasmussen (1888–1976). Broren [[Herman Høst]] (f. 1926) ble en av våre fremste kreftforskere og var under krigen aktiv i [[Milorg]]. | ||
I 1933 avla hun [[examen artium]] på [[Stabekk videregående skole|Stabekk kommunale høyere almenskole]]. Hun begynte på språkstudier, men disse ble avbrutt da [[Hans Jacob Nilsen]] hørte henne lese Bergljot og overbeviste hennes far om at hun måtte bli skuespiller. Hun lot seg overtale av faren, og fikk svært god kritikk for sine roller ved [[Den Nationale Scene]] i [[Bergen]], der Nilsen var teatersjef. Hun spilte også andre steder; i 1937 hadde hun rolle som Solveig i ''Peer Gynt'' på [[Nationaltheatret]] i Oslo. En tysk regissør fikk med seg forestillingen, og rekrutterte henne til å synkronisere en film basert på [[Knut Hamsun]]s ''Pan''. Gerd Høst tilbrakte de neste tre årene i Berlin, hvor hun også fikk filmroller og gjorde suksess ved Deutsches Theater. I Berlin bodde hun i et jødisk miljø; det å leie ut værelser var på dette tidspunkt en av de få måtene jøder i Tyskland kunne tjene til livets opphold på. Hun fikk oppleve trakassering av jøder og den frykt de levde i på nært hold. Først i 1998 satte hun ned sine tanker omkring dette på papiret, i boka ''Det var i Berlin''. Som ung, blond og norsk hadde hun rom for å ta noen sjanser i det nazistiske Tyskland, og hun smugla blant annet penger over grensa til [[Sveits]] for jøder som ville flykte. I erindringsboka ''Cupido og det gamle apotek'' forteller hun at hun en kveld opplevde å bli invitert til [[Adolf Hitler]]s bord. Etter å ha forholdt seg taus gjennom måltidet, grep hun sjansen da Hitler var i ferd med å bryte opp og sa «Herr Hitler, vi utlendinger kan vanskelig forstå hvordan jødene blir behandlet i Tyskland». Hitler hadde ikke sagt noe gjennom | I 1933 avla hun [[examen artium]] på [[Stabekk videregående skole|Stabekk kommunale høyere almenskole]]. Hun begynte på språkstudier, men disse ble avbrutt da [[Hans Jacob Nilsen]] hørte henne lese Bergljot og overbeviste hennes far om at hun måtte bli skuespiller. Hun lot seg overtale av faren, og fikk svært god kritikk for sine roller ved [[Den Nationale Scene]] i [[Bergen]], der Nilsen var teatersjef. Hun spilte også andre steder; i 1937 hadde hun rolle som Solveig i ''Peer Gynt'' på [[Nationaltheatret]] i Oslo. En tysk regissør fikk med seg forestillingen, og rekrutterte henne til å synkronisere en film basert på [[Knut Hamsun]]s ''Pan''. Gerd Høst tilbrakte de neste tre årene i Berlin, hvor hun også fikk filmroller og gjorde suksess ved Deutsches Theater. I Berlin bodde hun i et jødisk miljø; det å leie ut værelser var på dette tidspunkt en av de få måtene jøder i Tyskland kunne tjene til livets opphold på. Hun fikk oppleve trakassering av jøder og den frykt de levde i på nært hold. Først i 1998 satte hun ned sine tanker omkring dette på papiret, i boka ''Det var i Berlin''. Som ung, blond og norsk hadde hun rom for å ta noen sjanser i det nazistiske Tyskland, og hun smugla blant annet penger over grensa til [[Sveits]] for jøder som ville flykte. I erindringsboka ''Cupido og det gamle apotek'' forteller hun at hun en kveld opplevde å bli invitert til [[Adolf Hitler]]s bord. Etter å ha forholdt seg taus gjennom måltidet, grep hun sjansen da Hitler var i ferd med å bryte opp og sa «Herr Hitler, vi utlendinger kan vanskelig forstå hvordan jødene blir behandlet i Tyskland». Hitler hadde ikke sagt noe gjennom måltidet, og forholdt seg taus også etter dette utsagnet. Hun forteller at han nesten søvngjengeraktig tok farvel, uten å kommentere det hun hadde sagt. | ||
I 1940 kom hun tilbake til Norge, der hun begynte å jobbe på [[Centralteatret]]. Hun var med i en dansk kabaret i 1942 og 1943, og dette ble slutten på hennes skuespillerkarriere. Livet på scenen hadde begynt å arte seg meningsløst for henne. Hun begynte å undervise på en privatskole og tok opp studiene igjen. I 1943 gifta hun seg med direktør [[Thorvald Emil Heyerdahl]] (1881–1957), som var nesten 34 år eldre enn henne. | I 1940 kom hun tilbake til Norge, der hun begynte å jobbe på [[Centralteatret]]. Hun var med i en dansk kabaret i 1942 og 1943, og dette ble slutten på hennes skuespillerkarriere. Livet på scenen hadde begynt å arte seg meningsløst for henne. Hun begynte å undervise på en privatskole og tok opp studiene igjen. I 1943 gifta hun seg med direktør [[Thorvald Emil Heyerdahl]] (1881–1957), som var nesten 34 år eldre enn henne. | ||
Linje 26: | Linje 26: | ||
{{DEFAULTSORT:Høst, Gerd}} | {{DEFAULTSORT:Høst, Gerd}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Språkforskere]] | ||
[[ | [[Kategori:Professorer]] | ||
[[Kategori:Universitetet i Oslo]] | [[Kategori:Universitetet i Oslo]] | ||
[[Kategori:Skuespillere]] | [[Kategori:Skuespillere]] |