Gerda Siqveland (1857–1950): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
m (Cnyborg flyttet siden Gerda Siqveland (1857 - 1950) til Gerda Siqveland (1857–1950): tegnsetting i tittel)
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Gerda Siqveland (1857–1950)|Gerda Siqveland]]''', egentlig ''Thorgerda Kristiane Elisabeth Siqveland'' (1857-1950) ble født i [[Kopervik kommune|Kopervik]]. Faren hennes, [[Mauritz Siqveland]], var lensmann, og Gerda hadde i 1865 minst seks søsken, og i tillegg en fostersøster.<ref>{{folketelling|pf01038218001180|Gerda Siqveland|1865|Kopervik sogn|bm}}</ref> I tillegg hadde hun minst to søsken som ble født etter 1865.
'''[[Gerda Siqveland (1857–1950)|Gerda Siqveland]]''', egentlig ''Thorgerda Kristiane Elisabeth Siqveland'' (1857-1950) ble født i [[Kopervik kommune|Kopervik]]. Faren hennes, [[Mauritz Siqveland]], var lensmann, og Gerda hadde i 1865 minst seks søsken, og i tillegg en fostersøster.<ref>{{folketelling|pf01038218001180|Gerda Siqveland|1865|Kopervik sogn|bm}}</ref> I tillegg hadde hun minst to søsken som ble født etter 1865. Gerda døde i 1950, 93 år gammel.<ref>Stavanger aftenblad 26.06.1950</ref>


I 1900 hadde Gerda flytta til Kristiania. Sammen med lillesøstra [[Marie Siqveland (f. 1867)]] drev hun pensjonat i [[Glückstads gate]] 5. Ved pensjonatet bodde også den mye yngre søstra [[Ida Siqveland (f. 1876)]], som jobba som korrespondent ved et advokatkontor.<ref>{{folketelling|pf01037045133243|Gerda Siqveland|1900|Jostedal herred|nn}}</ref>  
== Siqvelands pensjonat ==
I 1900 hadde Gerda flytta til Kristiania. Sammen med lillesøstra [[Marie Siqveland (f. 1867)]] drev hun pensjonat i [[Glückstads gate]] 5. Ved pensjonatet bodde også den mye yngre søstra [[Ida Siqveland (f. 1876)]], som jobba som korrespondent ved et advokatkontor.<ref>{{folketelling|pf01037045133243|Gerda Siqveland|1900|Jostedal herred|nn}}</ref>


I 1910 drev Gerda og Marie fortsatt pensjonat, nå i [[Skovveien (Oslo)|Skovveien]] 15.<ref>{{folketelling|pf01036392072224|Thorgerda Kristiane Elisabeth Siqveland|1910|Kristiania kommune|bm}}</ref> Pensjonatet er annonsert under navnet ''Gerda Siqvelands pensjonat'' i fagregisteret i 1925-utgaven av [[Marie Høgh|Marie Høeg]] og [[Fredrikke Mørk]]s ''Norske kvinder''.<ref>Marie Høgh og Fredrikke Mørk, ''Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914 B1. Berg og Høgh, Kristiania 1925.{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014092508060}}</ref>
I 1910 drev Gerda og Marie fortsatt pensjonat, nå i [[Skovveien (Oslo)|Skovveien]] 15.<ref>{{folketelling|pf01036392072224|Thorgerda Kristiane Elisabeth Siqveland|1910|Kristiania kommune|bm}}</ref> Pensjonatet er annonsert under navnet ''Gerda Siqvelands pensjonat'' i fagregisteret i 1925-utgaven av [[Marie Høgh|Marie Høeg]] og [[Fredrikke Mørk]]s ''Norske kvinder''.<ref>Marie Høgh og Fredrikke Mørk, ''Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914 B1. Berg og Høgh, Kristiania 1925.{{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014092508060}}''</ref>  


Gerda døde i 1950, 93 år gammel.<ref>Stavanger aftenblad 26.06.1950</ref>
Siqvelands pensjonat var et sted der som regel ugifte personer bodde over en lengre periode. Pensjonater av denne typen var et alternativ for ugifte personer som av ulike grunner ikke var del av en større husholdning, enten det var fordi de ikke bodde i samme by som familiemedlemmer, eller fordi de rett og slett ønska en større grad av selvstendighet enn det å bo med slektninger kunne by på.
 
== Relasjoner ==
Mange av gjestene bodde med Siqvelandsøstrene i mange år. I noen tilfeller har nok dette ført til vennskap og varige relasjoner. En særlig lengeboende pensjonatgjest var lærerinna [[Wilhelmine Hjortdahl Olsen (1871-1941)|Mimi Hjortdahl-Olsen]]. Hun bodde ved pensjonatet i tretten år, over en femtenårsperiode. Fem år etter at Hjortdahl-Olsen haddde flytta ut fra pensjonatet for å leve sammen med legen Honoria Dietrichson, var en av Siqvelandsøstrene på besøk hos henne. Mora til Mimis samboer skrev i sin dagbok:<blockquote>(Til Bygdø) begav vi os da (...) Fandt ved Framnes brygge Frk. Hj. Olsen og hendes reisende Gjest Frk Siqveland. Strålende pent veir<ref>Usikker på transkripsjon av "Pent Veir"</ref> så det var deiligt at sidde ude ved Stranden ved Chr. Augusts Minde. (...) Medbragte Smørbrød Middag og Aften til Kaffe og The derude. Godt at den lille Stue endnu i denne Omveltnings Tid har beholdt sit gamle enkle hyggelige Präg - hvor trätte stille Byfolk kan få en hel Frilufts dag med god Kaffe eller The til medbragt kost.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok, 10. januar 1920 tilo 22. september 1920. (S 24 i digitalisert versjon) {{Nb.no|NBN:no-nb_digimanus_330503}}</ref> </blockquote>Det er ikke mulig å vite om det var Gerda som var med på denne landturen. Det kan godt ha vært lillesøster Marie, som tross alt var nærere Hjortdahl Olsen i alder.


==Fotnoter==
==Fotnoter==
<references/>
<references />


==Kilder==
==Kilder==