322 662
redigeringer
→Liv og virke
(Ny side: {{thumb|No-nb digibok 2010032303038 0079 1.jpg|Gerhard Treschow lot oppføre Treschowgården i Christiania. Fra ''Gamle Christiania-billeder'', utgitt 1893.}} '''Gerhard Treschow (1659...) |
|||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Etter en tid i Christiania etablerte han seg som skipsreder. Det var da innført regler mot at man kunne være både befrakter og toller, og han fratrådte derfor embetet. Han beholdt allikevel kontakten med embetsverket, og er blant annet omtalt som sekretær ved [[stattholder]]embetet. | Etter en tid i Christiania etablerte han seg som skipsreder. Det var da innført regler mot at man kunne være både befrakter og toller, og han fratrådte derfor embetet. Han beholdt allikevel kontakten med embetsverket, og er blant annet omtalt som sekretær ved [[stattholder]]embetet. | ||
I 1690 kjøpte han et teglverk ved Christiania, som leverte tegl blant annet til bygginga av [[Oslo domkirke|Vår Frelsers kirke]]. I 1695 nevnes han som skipsreder, og i 1697 vet vi at han eide parter i fire større skip. Flåten vokste, og i 1704–1705 ble han omtalt som en av de tolv største rederne i byen. Han anla også en [[Treschows skipskran|skipskran]] med benk for kjølhaling rett ved [[Tollboden (Oslo)|Tollboden]] omkring 1706. | I 1690 kjøpte han et teglverk ved Christiania, som leverte tegl blant annet til bygginga av [[Oslo domkirke|Vår Frelsers kirke]]. I 1695 nevnes han som skipsreder, og i 1697 vet vi at han eide parter i fire større skip. Flåten vokste, og i 1704–1705 ble han omtalt som en av de tolv største rederne i byen. Han anla også en [[Treschows skipskran|skipskran]] med benk for kjølhaling rett ved [[Tollboden (Oslo)|Tollboden]] omkring 1706. Tollboden beholdt han også, og etterfølgeren [[Frantz Jørgensen]] bygde en ny på Nordre brygge. | ||
Treschow gikk også inn i sagbruks- og papirindustrien. Han eide [[Bjølsen sag]] ved [[Akerselva]] og seks sager på [[Norderhov prestegjeld|Norderhov]]. Ved å innføre tynnere sagblader på Bjølsen fikk han mer ut av tømmeret enn man hadde gjort tidligere. Han fikk også enormt mye ut av sagene i Norderhov. I 1707 skar de 190 200 bord; de hadde egentlig privilegium til å skjære 131 700. På grunn av denne enorme produksjonen etablerte han seg som en stor trelasteksportør, og i årene 1704–1705 sendte han ut 66 710 bord. I og med at han også var skipsreder kunne mye av transporten skje på egen kjøl. Ved Akerselva grunnla han ei papirmølle sammen med [[Ole Bentsen]], den som senere ble til [[Bentse Brug]]. Treschow pressa ut partneren, som han kom dårlig overens med. Da han fikk privilegium på papirproduksjonen i 1698 fikk han samtidig tollfrihet på kluter til papirproduksjonen, og fortrinnsrett på å selge papiret til sentraladministrasjonen i København. I 1705 sørga han for å få høyere toll på utenlandsk papir, og han fikk da også rett ti å bruke den norske løve som vannmerke. | Treschow gikk også inn i sagbruks- og papirindustrien. Han eide [[Bjølsen sag]] ved [[Akerselva]] og seks sager på [[Norderhov prestegjeld|Norderhov]]. Ved å innføre tynnere sagblader på Bjølsen fikk han mer ut av tømmeret enn man hadde gjort tidligere. Han fikk også enormt mye ut av sagene i Norderhov. I 1707 skar de 190 200 bord; de hadde egentlig privilegium til å skjære 131 700. På grunn av denne enorme produksjonen etablerte han seg som en stor trelasteksportør, og i årene 1704–1705 sendte han ut 66 710 bord. I og med at han også var skipsreder kunne mye av transporten skje på egen kjøl. Ved Akerselva grunnla han ei papirmølle sammen med [[Ole Bentsen]], den som senere ble til [[Bentse Brug]]. Treschow pressa ut partneren, som han kom dårlig overens med. Da han fikk privilegium på papirproduksjonen i 1698 fikk han samtidig tollfrihet på kluter til papirproduksjonen, og fortrinnsrett på å selge papiret til sentraladministrasjonen i København. I 1705 sørga han for å få høyere toll på utenlandsk papir, og han fikk da også rett ti å bruke den norske løve som vannmerke. | ||