Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 400
redigeringer
m (→Ettermæle) |
m (→Liv og virke) |
||
Linje 8: | Linje 8: | ||
Ingeborg Mathilde Laura Aas vokste opp i Christiania. Ved folketellingen for 1875 er hun oppført sammen med faren og broren Monrad Ingvald (moren var da død) på adressen [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]] 7 i Kvadraturen (der [[Sjøfartsbygningen (Oslo)|Sjøfartsbygningen]] står i dag). | Ingeborg Mathilde Laura Aas vokste opp i Christiania. Ved folketellingen for 1875 er hun oppført sammen med faren og broren Monrad Ingvald (moren var da død) på adressen [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]] 7 i Kvadraturen (der [[Sjøfartsbygningen (Oslo)|Sjøfartsbygningen]] står i dag). | ||
Sangtalentet hennes ble oppdaget av skuespillerinnen [[Johanne Juell]]. Fra hun var 17 år fikk hun sangundervisning av de svenske sangpedagogene Fritz Arlberg (som hadde flyttet til Christiania) og fra 1877 av Fredrika Stenhammar i Stockholm. Hun debuterte på Kungliga Teatern i Stockholm 11. desember 1879 som Leonora i Donizettis La Favorita. I 1880 tolket hun Ortrud i Wagners Lohengrin, og fikk etter dette stipend fra kong [[Oscar II]] for videre studier i Paris hos Mathilde Marchesi. Hun fikk samtidig tittelen “kongelig Hofsangerinde”. | Sangtalentet hennes ble oppdaget av skuespillerinnen [[Johanne Juell]]. Fra hun var 17 år fikk hun sangundervisning av de svenske sangpedagogene Fritz Arlberg (som hadde flyttet til Christiania) og fra 1877 av Fredrika Stenhammar i Stockholm. Hun debuterte på Kungliga Teatern i Stockholm 11. desember 1879 som ''Leonora'' i Donizettis ''La Favorita''. I 1880 tolket hun ''Ortrud'' i Wagners ''Lohengrin'', og fikk etter dette stipend fra kong [[Oscar II]] for videre studier i Paris hos Mathilde Marchesi. Hun fikk samtidig tittelen “kongelig Hofsangerinde”. | ||
I 1882, etter studieårene i Stockholm og Paris startet Gina Oselios egentlige karriere. Hun hadde rekke gjesteroller ved italienske operahus, senere i andre europeiske storbyer. Hun var som sanger mezzosopran, men hun mestret også sopran- og altpartier. Hennes mest kjente roller var som Bizets Carmen og Margarethe i Gounods Faust. | I 1882, etter studieårene i Stockholm og Paris startet Gina Oselios egentlige karriere. Hun hadde rekke gjesteroller ved italienske operahus, senere i andre europeiske storbyer. Hun var som sanger mezzosopran, men hun mestret også sopran- og altpartier. Hennes mest kjente roller var som Bizets ''Carmen'' og ''Margarethe'' i Gounods ''Faust''. | ||
I 1890 ble Gina Oselio | I 1890 ble Gina Oselio engasjert av [[Christiania Theater]] for å synge i ''Faust''. Året etter sang hun ''Carmen'' samme sted, og hun ble en av landets mest kjente operasangere. Ekteskapet med teatersjef [[Bjørn Bjørnson]] i 1893 bidro til dette. Våren 1900 sang hun igjen hovedrollene i ''Carmen'' og ''Faust'', denne gang på det nyåpnede [[Nationaltheatret]], der Bjørnson var teatersjef. | ||
Ulike helseproblemer rundt århundreskiftet svekket Gina Oselios helse. Dette, sammen med at ekteskapet med Bjørnson ble oppløst, gjorde hennes sangprestasjoner uforutsigbare, og hun opptrådte etterhvert mer sporadisk. Likevel feiret hun sitt 40-årsjubileum som sanger med en konsertturné i 1917 med gode kritikker. Hun deltok ivrig i kulturlivet og operadebatten livet ut, og hun var sanglærer og hjelper for unge talenter. Fra 1929 mottok hun Statens kunstnerlønn. | Ulike helseproblemer rundt århundreskiftet svekket Gina Oselios helse. Dette, sammen med at ekteskapet med Bjørnson ble oppløst, gjorde hennes sangprestasjoner uforutsigbare, og hun opptrådte etterhvert mer sporadisk. Likevel feiret hun sitt 40-årsjubileum som sanger med en konsertturné i 1917 med gode kritikker. Hun deltok ivrig i kulturlivet og operadebatten livet ut, og hun var sanglærer og hjelper for unge talenter. Fra 1929 mottok hun Statens kunstnerlønn. |