Skribenter
96 064
redigeringer
→Den store tollsviket
| Linje 29: | Linje 29: | ||
Oppgangstiden i perioden mellom 1660 og 1700, var særlig knyttet til den sterke veksten i trelasthanden. Denne hadde imidlertid behov for sterke reguleringer, og fra 1688 regulerte [[Sagbruksprivilegier|sagbruksprivilegiene]] både hvilke sager som kunne skjære for eksport, og volumet. | Oppgangstiden i perioden mellom 1660 og 1700, var særlig knyttet til den sterke veksten i trelasthanden. Denne hadde imidlertid behov for sterke reguleringer, og fra 1688 regulerte [[Sagbruksprivilegier|sagbruksprivilegiene]] både hvilke sager som kunne skjære for eksport, og volumet. | ||
På denne tiden lå også merkantilismen til grunn for den | På denne tiden lå også merkantilismen til grunn for den økonomiske politikken, hvor en gjennom toll og reguleringer søkte at eksporten var større enn importen og dette eksportoverskuddet ble dekket av import av sølv og gull. Det ble derfor en høy toll på mange importvarer, og denne tollinnkrevingen ble forvaltet av en svak og dårlig lønnet tolletat. Kombinert med landets lange kyst, store avstander og vanskelig geografi for overvåking av grensene, åpnet for utstrakt smugling og korrupsjon av tolletaten. | ||
I Christiania hadde handelsmennene og tollbetjentene satt korrupsjonen og tollunndragelsen i system, helt siden 1690-årene. Her lot tollbetjentene handelsmennene slippe toll på halvparten av importen, og trelasthandlerne fikk eksportere mer enn den enkeltes kvote, mot betydelige bestikkelser. Også Andersen var med på dette og da det begynte å gå rykter ay handelmannen [[Christen Tobiesen (1660–1713)|Christen Tobiesen]] hadde tystet til kongens menn i København om dette, gikk Andersen i spissen for mottiltak. Særlig | I Christiania hadde handelsmennene og tollbetjentene satt korrupsjonen og tollunndragelsen i system, helt siden 1690-årene. Her lot tollbetjentene handelsmennene slippe toll på halvparten av importen, og trelasthandlerne fikk eksportere mer enn den enkeltes kvote, mot betydelige bestikkelser. Også Andersen var med på dette og da det begynte å gå rykter ay handelmannen [[Christen Tobiesen (1660–1713)|Christen Tobiesen]] hadde tystet til kongens menn i København om dette, gikk Andersen i spissen for mottiltak. Særlig tilspisset ble det da Tobiesen i 1700 ble utnevnt til tollinspektør ved [[Christiania tollsted]]. | ||
Andersen og de andre handelsmmenene møtte trusselen fra Tobiesen ved å invitere ham inn i tollsviket og gi ham en andel av bestikkelsene, og Andersen tilbød også Kongen i 1703 å forpakte tollen sønnafjells. Slik forpaktning var ganske vanlig på denne tiden, og garanterte Kongen inntekt og sparte tilsvarende også store utgifter ved tollinnkrevningen. Det kan også antas at forpaktere var mer vidgjære i tjenesten, da dette økte deres inntekter. Andersen dro nytte av sine København-kontakter og klarte å gå tildelt tillforpaktningen og ble ansatt som generaltollforvalter. Dette var utvilsomt primært fra Anderseens side for å beskytte seg selv og sine medsammensvorne mot uønsket statlig kontroll. | |||
Tobiesen svarte imidelertid med å fortelle ledelsen i [[Rentekammeret]] i København om alt han visste, og Kongen sendte i 1705 en undersøkelseskommisjon til Christiania for å etterforske og dømme i saker som måtte komme opp. I denne prosessen ble hele tiollsviket rullet opp og både kjøpmmenn og skippere fikk straffefritak for å legge kortene på bordet. | |||
Andersen forsøkte å distansere seg mest mulig fra saken og la ansvaret på tollbetjentene. Disse viste på sin side til Andersen og hevdet at han både visste og deltok i tollsviket. I løpet av 1706 gjennomførte kommisjonen rettsaker mot tollbetjentene, som ble funnet skyldige og straffet hardt. Kommisjonen anslo kronens tap som følge av tollsviket til 100 000 riksdaler. | |||
== Rettsaken == | == Rettsaken == | ||