Skribenter
96 052
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
Linje 8: | Linje 8: | ||
Hans familiebakgrunn er ukjent, men han må ha kommet ganske ung til Norge, som en av mange [[Jylland|jyder]] som kom til Norge på den tiden og arbeidet innen handel og som embetsmenn. Han er første gang nevnt i norske kilder da han 26/27 år gammel i 1678 giftet seg med [[Elisabeth Trane (1650–1713)|Elisabeth Trane]] (1650-1713), datter av sogneprest til [[Nes prestegjeld (Hedmark)|Nes på Hedmarken]] [[Samuel Povelsen Trane (d. 1677)|Samuel Povelsen Trane]] (ca 1617–1677) og [[Bente Jacobsdatter Hjort (1621–1691)|Bente Jacobsdatter Hjort]] (1621-1691). | Hans familiebakgrunn er ukjent, men han må ha kommet ganske ung til Norge, som en av mange [[Jylland|jyder]] som kom til Norge på den tiden og arbeidet innen handel og som embetsmenn. Han er første gang nevnt i norske kilder da han 26/27 år gammel i 1678 giftet seg med [[Elisabeth Trane (1650–1713)|Elisabeth Trane]] (1650-1713), datter av sogneprest til [[Nes prestegjeld (Hedmark)|Nes på Hedmarken]] [[Samuel Povelsen Trane (d. 1677)|Samuel Povelsen Trane]] (ca 1617–1677) og [[Bente Jacobsdatter Hjort (1621–1691)|Bente Jacobsdatter Hjort]] (1621-1691). | ||
Året etter han ble gift, fikk han [[borgerskap]] i Christiania, og kunne da begynne oppbyggingen av sitt handelshus som baserte sin virksomhet på importvarer og eksport av trelast til [[Amsterdam]], [[London]], [[København]] og andre havner. | Året etter han ble gift, fikk han [[borgerskap]] i Christiania, og kunne da begynne oppbyggingen av sitt handelshus som baserte sin virksomhet på importvarer og eksport av trelast til [[Amsterdam]], [[London]], [[København]] og andre havner. Han ble i 1692 [[stadshauptmann]] og sjef for byens [[borgervæpning]]. | ||
== Handelshus == | == Handelshus == | ||
Andersen greide å slå seg opp som kjøpmann, og bygget også opp et rederi og var på et tidspunkt byens nest største reder. Som reder eide han både skipsparter og hele skip. | Andersen greide å slå seg opp som kjøpmann, og bygget også opp et rederi og var på et tidspunkt byens nest største reder. Som reder eide han både skipsparter og hele skip. | ||
{{thumb|Fossesholm.jpg|Andersen eide [[Fossesholmgodset]] fra 1697 til 1710.|eao|2006}} | |||
Med utgangspunkt i eiendommer på [[Romerike]] kjøpte han opp eiendommer som ga ham kontroll på ressursene i skogene og sager hvor han kunne skjære eget tømmer eller tømmer kjøpt fra bønder. Fra 1693 forpaktet han Stockfleth-godset i [[Fet]] på Romerike med tre sager i [[Glomma]] og deres eksportkvoter. Han begynte i løpet av dette siste tiåret av 1600-tallet å kjøpe opp gårder med skog og sager langs [[Akerselva]]. I 1697 kjøpte han seg også opp langs et tredje vassdrag, da han sammen med kjøpmannen sammmen med Jørgen Poulsen (Neumann) (1653-1709) kjøpte [[Fossesholmgodset]] på [[Eiker]], og med dette kjøpet fulgte også fem sager ved [[Drammenselva]]. | |||
I 1699 ble han utnevnt til [[kommerseråd]]. Året etter tok han sin største investering, da han kjøpte av enken etter justitiarius Christian Lund tre sager i Akerselva, flere gårder og nær 90 000 mål skog, dette var halvparten av det som senere ble kjent som [[Nordmarksgodset]]. I Christiania eide han allerede en stor bygård med krambod i [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] 20, flere sjøboder, en lysthave og lystgården [[Bislett (løkke)|Bislet]] utenfor byen. Han sikret seg også storgårdene [[Åker (Vang på Hedmarken)|Åker]] og [[Disen (Vang på Hedmarken)|Disen]] i [[Vang i Hedmark]]. I 1705 var han en av byen og landets rikeste menn. | |||
Som illustrasjon på hans oppkjøpsvirksomhet var hvordan over flere år kjøpte opp [[Nordberg (gård i Oslo)|Nordberg]] og deler av den nærliggende [[Berg (gård i Oslo)|Berg gård]] i Aker. Berg var den gang delt i Nordre og Søndre, men etter en rekke oppkjøp av gårdsparter i tiden fra 1680- eller 1690-årene i Berg nordre, og fram til han kjøpte Berg søndre i 1711 ble gården igjen samlet. | |||
== Den store tollsviket == | == Den store tollsviket == | ||
Linje 23: | Linje 24: | ||
== Siste år == | == Siste år == | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == |