Gisbrikt Erlendsson: Forskjell mellom sideversjoner
(formatering) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
Gisbrikt var prest i Lavranskirken i [[Bergen]] i januar 1338. Det er mulig denne kirken var tildelt ham da han ble korsbror ved domkapitlet. Biskop Håkon av Bergen kaller ham sin kannik i et brev til Bjarne Erlingsson. I slutten av august 1341 la Gisbrikt ut på studiereise til Orléans, muligens også til Paris, og fikk i den forbindelse et anbefalingsbrev fra biskop Håkon, som kalte ham sin clericus specialis. Uttrykket tyder på at han tilhørte biskopens bord og var tatt i hans vern. I september 1345 befant Gisbrikt seg igjen i Bergen som domkapitlets økonom. | Gisbrikt var prest i Lavranskirken i [[Bergen]] i januar 1338. Det er mulig denne kirken var tildelt ham da han ble korsbror ved domkapitlet. Biskop Håkon av Bergen kaller ham sin kannik i et brev til Bjarne Erlingsson. I slutten av august 1341 la Gisbrikt ut på studiereise til Orléans, muligens også til Paris, og fikk i den forbindelse et anbefalingsbrev fra biskop Håkon, som kalte ham sin clericus specialis. Uttrykket tyder på at han tilhørte biskopens bord og var tatt i hans vern. I september 1345 befant Gisbrikt seg igjen i Bergen som domkapitlets økonom. | ||
Han fant det nødvendig å kreve pavelig konfirmasjon på bispesetet hos pave Innocens VI. Fra 28. mai 1354 er det bevart en regest i Vatikanarkivet om dette. Det fremgår av handlingen at domkapitlet i Bergen valgte en av sine egne, presten Gisbrikt, til biskop da den forrige biskop Torstein Eiriksson døde. Gisbrikt aksepterte valget, fikk det stadfestet av domkapitlet i Nidaros og ble bispeviet av biskop Salomon i Oslo. | Han fant det nødvendig å kreve pavelig konfirmasjon på bispesetet hos pave Innocens VI. Fra 28. mai 1354 er det bevart en regest i Vatikanarkivet om dette.<ref>[https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=5971&s=n&str= DN VI nr. 220].</ref> Det fremgår av handlingen at domkapitlet i Bergen valgte en av sine egne, presten Gisbrikt, til biskop da den forrige biskop Torstein Eiriksson døde. Gisbrikt aksepterte valget, fikk det stadfestet av domkapitlet i Nidaros og ble bispeviet av biskop Salomon i Oslo. | ||
Gisbrikt nevnes for øvrig og ha visitert kirkene i Sogn rett etter [[svartedauden]]. Det finnes også et avtrykk av hans segl der bispen kner i bønn til [[St. Olav]]. | Gisbrikt nevnes for øvrig og ha visitert kirkene i Sogn rett etter [[svartedauden]]. Det finnes også et avtrykk av hans segl der bispen kner i bønn til [[St. Olav]]. | ||
==Referanser== | |||
<references/> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* Avhandling: Provincia Nidrosiensis i dronning Margretes unions- og maktpolitikk av Eldbjørg Haug, Bergen september 2006 | * Avhandling: Provincia Nidrosiensis i dronning Margretes unions- og maktpolitikk av Eldbjørg Haug, Bergen september 2006 | ||
* ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' (DN). | |||
* Samlinger til det Norske Folks Sprog og Historie. Udgivne af et Samfund, Volum 3. | * Samlinger til det Norske Folks Sprog og Historie. Udgivne af et Samfund, Volum 3. | ||
Sideversjonen fra 22. mar. 2019 kl. 09:11
Gisbrikt Erlendsson var biskop av Bjørgvin (Bergen) 1350-1369. En kjenner ikke hans familieforhold, bortsett fra Gottskalk-annalens opplysning om at han var av engelsk ætt.
Gisbrikt var prest i Lavranskirken i Bergen i januar 1338. Det er mulig denne kirken var tildelt ham da han ble korsbror ved domkapitlet. Biskop Håkon av Bergen kaller ham sin kannik i et brev til Bjarne Erlingsson. I slutten av august 1341 la Gisbrikt ut på studiereise til Orléans, muligens også til Paris, og fikk i den forbindelse et anbefalingsbrev fra biskop Håkon, som kalte ham sin clericus specialis. Uttrykket tyder på at han tilhørte biskopens bord og var tatt i hans vern. I september 1345 befant Gisbrikt seg igjen i Bergen som domkapitlets økonom.
Han fant det nødvendig å kreve pavelig konfirmasjon på bispesetet hos pave Innocens VI. Fra 28. mai 1354 er det bevart en regest i Vatikanarkivet om dette.[1] Det fremgår av handlingen at domkapitlet i Bergen valgte en av sine egne, presten Gisbrikt, til biskop da den forrige biskop Torstein Eiriksson døde. Gisbrikt aksepterte valget, fikk det stadfestet av domkapitlet i Nidaros og ble bispeviet av biskop Salomon i Oslo.
Gisbrikt nevnes for øvrig og ha visitert kirkene i Sogn rett etter svartedauden. Det finnes også et avtrykk av hans segl der bispen kner i bønn til St. Olav.
Referanser
Kilder
- Avhandling: Provincia Nidrosiensis i dronning Margretes unions- og maktpolitikk av Eldbjørg Haug, Bergen september 2006
- Diplomatarium Norvegicum (DN).
- Samlinger til det Norske Folks Sprog og Historie. Udgivne af et Samfund, Volum 3.