Giskegodset: Forskjell mellom sideversjoner

Lagt til kategori.
Ingen redigeringsforklaring
(Lagt til kategori.)
(7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 2: Linje 2:
'''[[Giskegodset]]''' var en samling jordeiendommer hovedsakelig på [[Sunnmøre]] eid av forskjellige adelsslekter. Godset ble utviklet av [[Giskeætta|Giskeætten]] fra 1000-tallet og utovver gjennom kjøp og ekteskap, og denne samlingen eiendommer utgjorde godset. I 1265 døde [[Leksikon:Agnat|mannslinjen]] i Giskeætten ut med [[Nikolas Petersson (Giske)|Nikolas Petersson]], og eiendommene gikk over til [[Bjarkøyætten]] ved [[Margrete Nikolasdotter (Giske)|Margrete Nikolasdotter]] som var gift inn i denne.
'''[[Giskegodset]]''' var en samling jordeiendommer hovedsakelig på [[Sunnmøre]] eid av forskjellige adelsslekter. Godset ble utviklet av [[Giskeætta|Giskeætten]] fra 1000-tallet og utovver gjennom kjøp og ekteskap, og denne samlingen eiendommer utgjorde godset. I 1265 døde [[Leksikon:Agnat|mannslinjen]] i Giskeætten ut med [[Nikolas Petersson (Giske)|Nikolas Petersson]], og eiendommene gikk over til [[Bjarkøyætten]] ved [[Margrete Nikolasdotter (Giske)|Margrete Nikolasdotter]] som var gift inn i denne.


På slutten av [[1530-årene]] var det endel uklarheter om eierforholdene, blant annet forsøkte [[Ingerd Ottisdotter|Inger til Austrått]] å få hånd om Giskegodset. Gjennom avtaler og rettsforlik ble [[Gørvel Fadersdatter]] av [[Sparre|Sparre-slekten]], enke etter [[riksråd]] [[Lave Brahe]] som døde i [[1605]] allikevel til slutt eneeier av det omstridte godset. Hun var [[Knut Alvsson]]s datterdatter, og han hadde arvet godset gjennom et langdrøygt og uoversiktelig arveoppgjør som først tok slutt i 1490. Fru Gørvel arvet godset gjennom ham da hans to sønner døde i 1520 uten direkte arvinger, og hun ble siste eier av godset gjennom arv. Siden hun var uten arvinger, ga hun i [[1582]] godset til den [[Danmark-Norge|dansk-norske]] kongen [[Frederik II]]. Gørvel Fadersdatter hadde da utvidet godset med oppkjøp av gårder på Sunnmøre.  
På slutten av [[1530-årene]] var det endel uklarheter om eierforholdene, blant annet forsøkte [[Ingerd Ottisdotter|Inger til Austrått]] å få hånd om Giskegodset. Gjennom avtaler og rettsforlik ble [[Gørvel Fadersdatter]] av [[Sparre|Sparre-slekten]], enke etter [[riksråd]] [[Lave Brahe]], allikevel til slutt eneeier av det omstridte godset. Hun var [[Knut Alvsson]]s datterdatter, og han hadde arvet godset gjennom et langdrøygt og uoversiktelig arveoppgjør som først tok slutt i 1490. Fru Gørvel arvet godset gjennom ham da hans to sønner døde i 1520 uten direkte arvinger, og hun ble siste eier av godset gjennom arv. Siden hun var uten arvinger, ga hun i [[1582]] godset til den [[Danmark-Norge|dansk-norske]] kongen [[Frederik II]]. Gørvel Fadersdatter hadde da utvidet godset med oppkjøp av gårder på Sunnmøre.  


[[Giske]] gård på vestsiden av øya [[Giske (øy)|Giske]] var [[Leksikon:Setegård|hovedbruket]] og godset besto omkring 1600 ellers av 196 gårdsbruk hvorav 126 på Sunnmøre, 57 i [[Romsdal]] og 13 i [[Nordland]].
[[Giske]] gård på vestsiden av øya [[Giske (øy)|Giske]] var [[Leksikon:Setegård|hovedbruket]] og godset besto omkring 1600 ellers av 196 gårdsbruk hvorav 126 på Sunnmøre, 57 i [[Romsdal]] og 13 i [[Nordland]].


[[Hannibal Sehested]] fikk skjøte på Giskegodset av [[Fredrik III]] den 19. desember 1648. I 1657 ble godsets eiendommer på Sunnmøre solgt til [[Gabriel Marselis]] etter at Sehested hadde falt i unåde. [[Hans Holtermann]] (ca. 1709-1781) eide deler av godset omkring [[1750]] og foresto da restaureringen av godsets [[Giske kirke|kirke]] fra rundt [[1130]] som skal ha blitt oppført som kapell for Giskeætten. Holtermann solgte eiendommen videre til sin fetter [[Nils Hagerup]].
[[Hannibal Sehested]] fikk skjøte på Giskegodset av [[Fredrik III]] den 19. desember 1648. I 1657 ble godsets eiendommer på Sunnmøre solgt til [[Gabriel Marselis]] etter at Sehested hadde falt i unåde. Marselis' pant i eiendommen ble senere løst ut av brødrene Hans og Henning Smit, og eiendommen ble forvaltet av Henning og hans etterkommere.
 
Fra 1730 ble godset delt inn i ulike bruk som eierne av godset ikke brukte selv. Martinus Hørloch kjøpte godset i 1736, som solgte videre til [[Leksikon:Kommerceråd|kommerceråd]] [[Hans Holtermann]] (ca. 1709-1781) i [[1750]]. Han foresto samnen med [[Hans Strøm]] restaureringen av godsets [[Giske kirke|kirke]] fra rundt [[1130]] som skal ha blitt oppført som kapell for Giskeætten.  
 
Holtermann solgte i [[1762]] eiendommen videre til sin fetter [[Nils Hagerup]] som drev handel fra eiendommen. Denne gikk videre til hans sønn Christoffer som også drev gjestgiveri. Etter økonomiske vanskeligheter skiftet eierskapet blant hans etterfølgere, og fra 1872 ble de ulike brukene under eiendommen solgt ut til brukerne.


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
Linje 14: Linje 18:
[[Kategori:Giske kommune]]
[[Kategori:Giske kommune]]
[[Kategori:Sunnmøre]]
[[Kategori:Sunnmøre]]
[[Kategori:Godssamlinger]]
[[Kategori:Herregarder]]
[[Kategori:Herregarder]]
[[Kategori:Setegarder]]
[[Kategori:Setegarder]]
[[Kategori:Etableringer på 1000-tallet]]
[[Kategori:Opphør i 1872]]
{{bm}}
Skribenter
407

redigeringer