Giskegodset: Forskjell mellom sideversjoner

Lagt til kategori.
Ingen redigeringsforklaring
(Lagt til kategori.)
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 2: Linje 2:
'''[[Giskegodset]]''' var en samling jordeiendommer hovedsakelig på [[Sunnmøre]] eid av forskjellige adelsslekter. Godset ble utviklet av [[Giskeætta|Giskeætten]] fra 1000-tallet og utovver gjennom kjøp og ekteskap, og denne samlingen eiendommer utgjorde godset. I 1265 døde [[Leksikon:Agnat|mannslinjen]] i Giskeætten ut med [[Nikolas Petersson (Giske)|Nikolas Petersson]], og eiendommene gikk over til [[Bjarkøyætten]] ved [[Margrete Nikolasdotter (Giske)|Margrete Nikolasdotter]] som var gift inn i denne.
'''[[Giskegodset]]''' var en samling jordeiendommer hovedsakelig på [[Sunnmøre]] eid av forskjellige adelsslekter. Godset ble utviklet av [[Giskeætta|Giskeætten]] fra 1000-tallet og utovver gjennom kjøp og ekteskap, og denne samlingen eiendommer utgjorde godset. I 1265 døde [[Leksikon:Agnat|mannslinjen]] i Giskeætten ut med [[Nikolas Petersson (Giske)|Nikolas Petersson]], og eiendommene gikk over til [[Bjarkøyætten]] ved [[Margrete Nikolasdotter (Giske)|Margrete Nikolasdotter]] som var gift inn i denne.


På slutten av [[1530-årene]] var det endel uklarheter om eierforholdene, blant annet forsøkte [[Ingerd Ottisdotter|Inger til Austrått]] å få hånd om Giskegodset. Gjennom avtaler og rettsforlik ble [[Gørvel Fadersdatter]] av [[Sparre|Sparre-slekten]], enke etter [[riksråd]] [[Lave Brahe]] som døde i [[1605]] allikevel til slutt eneeier av det omstridte godset. Hun var [[Knut Alvsson]]s datterdatter, og han hadde arvet godset gjennom et langdrøygt og uoversiktelig arveoppgjør som først tok slutt i 1490. Fru Gørvel arvet godset gjennom ham da hans to sønner døde i 1520 uten direkte arvinger, og hun ble siste eier av godset gjennom arv. Siden hun var uten arvinger, ga hun i [[1582]] godset til den [[Danmark-Norge|dansk-norske]] kongen [[Frederik II]]. Gørvel Fadersdatter hadde da utvidet godset med oppkjøp av gårder på Sunnmøre.  
På slutten av [[1530-årene]] var det endel uklarheter om eierforholdene, blant annet forsøkte [[Ingerd Ottisdotter|Inger til Austrått]] å få hånd om Giskegodset. Gjennom avtaler og rettsforlik ble [[Gørvel Fadersdatter]] av [[Sparre|Sparre-slekten]], enke etter [[riksråd]] [[Lave Brahe]], allikevel til slutt eneeier av det omstridte godset. Hun var [[Knut Alvsson]]s datterdatter, og han hadde arvet godset gjennom et langdrøygt og uoversiktelig arveoppgjør som først tok slutt i 1490. Fru Gørvel arvet godset gjennom ham da hans to sønner døde i 1520 uten direkte arvinger, og hun ble siste eier av godset gjennom arv. Siden hun var uten arvinger, ga hun i [[1582]] godset til den [[Danmark-Norge|dansk-norske]] kongen [[Frederik II]]. Gørvel Fadersdatter hadde da utvidet godset med oppkjøp av gårder på Sunnmøre.  


[[Giske]] gård på vestsiden av øya [[Giske (øy)|Giske]] var [[Leksikon:Setegård|hovedbruket]] og godset besto omkring 1600 ellers av 196 gårdsbruk hvorav 126 på Sunnmøre, 57 i [[Romsdal]] og 13 i [[Nordland]].
[[Giske]] gård på vestsiden av øya [[Giske (øy)|Giske]] var [[Leksikon:Setegård|hovedbruket]] og godset besto omkring 1600 ellers av 196 gårdsbruk hvorav 126 på Sunnmøre, 57 i [[Romsdal]] og 13 i [[Nordland]].
Linje 18: Linje 18:
[[Kategori:Giske kommune]]
[[Kategori:Giske kommune]]
[[Kategori:Sunnmøre]]
[[Kategori:Sunnmøre]]
[[Kategori:Godssamlinger]]
[[Kategori:Herregarder]]
[[Kategori:Herregarder]]
[[Kategori:Setegarder]]
[[Kategori:Setegarder]]
Skribenter
407

redigeringer