Gisledal (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: Gisledal ble brukt på det området som i dag ligger mellom jernbanen og Sagelvas utløp i Nitelva, men er ikke lenger i daglig bruk. Navnet Gislebakken er ifølge Skedsmo bygdebok III nevn…) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
(15 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
Gisledal ble brukt på det området som | <onlyinclude>{{thumb|Gisledal mølle.jpg|Tor Weinholdt har skaffet dette fine bildet av Gisledal mølle fra 1907. Bestefaren Peder Westbye tok bildet i 1910.}} | ||
'''[[Gisledal (Skedsmo)|Gisledal]]''' er navnet som ble brukt på det området som ligger mellom jernbanen og [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]]s utløp i [[Nitelva]], men navnet er ikke lenger i daglig bruk. Navnet [[Gislebakken]] er ifølge ''Skedsmo bygdebok III'' nevnt allerede i [[1764]]. Israel Johansen Gislebakken ble i [[1790]] viet til Kiersti Henriksdatter Ryeneie. Nedre Gislebakken var eid av Knud Ryen, enkefru Ingier og Holm Holmsen. Gisledalen var i eldre tid [[husmannsplass]] under [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]]. Den ble nedlagt [[1865]] og «utlagt til Hovedjernbanen». Fra [[1800]]-tallet er navnet brukt som betegnelse på [[Gisledal mølle]].</onlyinclude> | |||
<br /><br /> | |||
<gallery> | <gallery> | ||
Image:Gisledal møller.jpg|Gisledal med møller og annen bebyggelse ved Sagelva 1915. | Image:Sagbrukene langs Sagelva i Strømmen 1854.png|Skjematisk kart fra 1854 Som viser sagbruk (gule) og møller (røde) langs Sagelva. Skrivemåte avviker fra senere betegnelser. Vokterboligen ved jernbaneovergangen er også vist. {{byline|Kilde: Halvor Haavelmo Fra bondegårder til by.}} | ||
Image:Gisledal mølle. | Image:Sagdalen - Mølleområdet. Kartskisse 1950.png|Sagdalen - Mølleområdet. Kartskisse 1950. Rød markerer murbygninger, trebygninger med næringsvirksomhet er markert med gult. | ||
Image:Gisledal møller.jpg|Gisledal med møller og annen bebyggelse ved Sagelva i 1915.{{byline|Akershusmuseets samlinger}} | |||
Image:Møllebebyggelsen i Sagdalen 1970.png|Møllebebyggelsen i Sagdalen 1970. Foran til venstre smia, til høyre uthus i Brodal, Skjettenveien 3. Bak fra venstre Gisledal mølle, Nedre mølle og Spinneriet fra 1888. | |||
{{byline|Akershusmuseets samlinger}} | |||
Image:Holger og Åse Levin.jpeg|Holger og Åse Levin på Fossheim i Rettenveien i 1950-årene. Bak til venstre [[Lefsebakeriet]], til høyre [[Gisledal mølle]]. | |||
Image:Gisledal mølle rives.PNG|Gisledal mølle rives 1972. Fra filmopptak. | |||
Image:Gisledal mølle under riving.PNG|Gisledal mølle under riving. Interiør med demonterte møllesteiner, sett mot vanninntaket. | |||
</gallery> | </gallery> | ||
<br /><br /> | |||
Navnet Gisledal var vanlig helt fram til NSBs stoppested ble anlagt i [[1938]]. Det ble den gang foreslått fem navn: Gisle, Gisledal, Sagdal, Seglen og Stalsberg. Seglen var navnet på den første bomvokteren for planovergangen hvor [[Gislebakken]] i rundt femti år krysset sporene og gikk videre i [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)|Gamle Strømsvei]]. Etter inngående drøftinger i [[Skedsmo]] herredsstyre ble det til slutt flertall for navnet '''Sagdalen'''. NSB satte likevel opp skilt med navnet Sagdal, men dette måtte de endre. | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* Bunæs, Steinar: ''Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen.'' Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007. | *[[Bunæs, Steinar]]: ''Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen.'' Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007. | ||
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. | *[[Haavelmo, Halvor]]: ''Fra bondegårder til by. Vannsag - Storindustri''. Lillestrøm 1955. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}. | ||
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. 1950. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}. | |||
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill. | *Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill. | ||
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009. | *Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009. | ||
[[Kategori:Strømmen | {{F1}} | ||
[[Kategori:Tettsteder | {{bm}} | ||
[[Kategori:Skedsmo | |||
[[Kategori:Strømmen]] | |||
[[Kategori:Tettsteder]] | |||
[[Kategori:Lillestrøm kommune]] | |||
[[Kategori:Skedsmo]] | |||
[[Kategori:Grender og bygdelag]] |
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 08:03
Gisledal er navnet som ble brukt på det området som ligger mellom jernbanen og Sagelvas utløp i Nitelva, men navnet er ikke lenger i daglig bruk. Navnet Gislebakken er ifølge Skedsmo bygdebok III nevnt allerede i 1764. Israel Johansen Gislebakken ble i 1790 viet til Kiersti Henriksdatter Ryeneie. Nedre Gislebakken var eid av Knud Ryen, enkefru Ingier og Holm Holmsen. Gisledalen var i eldre tid husmannsplass under Stalsberg. Den ble nedlagt 1865 og «utlagt til Hovedjernbanen». Fra 1800-tallet er navnet brukt som betegnelse på Gisledal mølle.
Holger og Åse Levin på Fossheim i Rettenveien i 1950-årene. Bak til venstre Lefsebakeriet, til høyre Gisledal mølle.
Navnet Gisledal var vanlig helt fram til NSBs stoppested ble anlagt i 1938. Det ble den gang foreslått fem navn: Gisle, Gisledal, Sagdal, Seglen og Stalsberg. Seglen var navnet på den første bomvokteren for planovergangen hvor Gislebakken i rundt femti år krysset sporene og gikk videre i Gamle Strømsvei. Etter inngående drøftinger i Skedsmo herredsstyre ble det til slutt flertall for navnet Sagdalen. NSB satte likevel opp skilt med navnet Sagdal, men dette måtte de endre.
Litteratur
- Bunæs, Steinar: Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen. Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.
- Haavelmo, Halvor: Fra bondegårder til by. Vannsag - Storindustri. Lillestrøm 1955. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.