Gisledal (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Lenke, korr, kategori)
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(12 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Gisledal mølle.jpg|Tor Weinholt har skaffet dette fine bildet av Gisledal mølle fra 1907. Bestefaren Peder Westbye tok bildet i 1910.}}  
<onlyinclude>{{thumb|Gisledal mølle.jpg|Tor Weinholdt har skaffet dette fine bildet av Gisledal mølle fra 1907. Bestefaren Peder Westbye tok bildet i 1910.}}  
'''[[Gisledal (Skedsmo)|Gisledal]]''' er navnet som ble brukt på det området som i 2010 ligger mellom jernbanen og [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]]s utløp i [[Nitelva]], men er ikke lenger i daglig bruk. Navnet [[Gislebakken]] er ifølge ''Skedsmo bygdebok III'' nevnt allerede i 1764. Israel Johansen Gislebakken ble i 1790 viet til Kiersti Henriksdatter Ryeneie. Nedre Gislebakken var eid av Knud Ryen, enkefru Ingier og Holm Holmsen. Gisledalen var i eldre tid husmannsplass under Stalsberg. Den ble nedlagt 1865 og «utlagt til Hovedjernbanen». Fra 1800-tallet er navnet brukt som betegnelse på [[Gisledal mølle]].</onlyinclude>
'''[[Gisledal (Skedsmo)|Gisledal]]''' er navnet som ble brukt på det området som ligger mellom jernbanen og [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]]s utløp i [[Nitelva]], men navnet er ikke lenger i daglig bruk. Navnet [[Gislebakken]] er ifølge ''Skedsmo bygdebok III'' nevnt allerede i [[1764]]. Israel Johansen Gislebakken ble i [[1790]] viet til Kiersti Henriksdatter Ryeneie. Nedre Gislebakken var eid av Knud Ryen, enkefru Ingier og Holm Holmsen. Gisledalen var i eldre tid [[husmannsplass]] under [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]]. Den ble nedlagt [[1865]] og «utlagt til Hovedjernbanen». Fra [[1800]]-tallet er navnet brukt som betegnelse på [[Gisledal mølle]].</onlyinclude>
 
<br /><br />
[[Bilde:Gisledal møller.jpg|thumb|250px|Gisledal med møller og annen bebyggelse ved Sagelva i 1915.{{byline|Akershusmuseets samlinger}}]]
<gallery>
Gislebakken ble benyttet både som navn på eiendommer og som navn på en veistump som ikke lenger eksisterer. Veien gikk fra dagens rundkjøring direkte opp til [[Sagdalen stoppested]] på østsiden av den nåværende sykkelparkeringen. Før [[Strømsveien (Skedsmo)|Strømsveien]] ble bygd i 1910, hadde Gislebakken forbindelse til [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)|Gamle Strømsvei]] med bevoktet planovergang over sporene.
Image:Sagbrukene langs Sagelva i Strømmen 1854.png|Skjematisk kart fra 1854 Som viser sagbruk (gule) og møller (røde) langs Sagelva. Skrivemåte avviker fra senere betegnelser. Vokterboligen ved jernbaneovergangen er også vist. {{byline|Kilde: Halvor Haavelmo Fra bondegårder til by.}}
Image:Sagdalen - Mølleområdet. Kartskisse 1950.png|Sagdalen - Mølleområdet. Kartskisse 1950. Rød markerer murbygninger, trebygninger med næringsvirksomhet er markert med gult.
Image:Gisledal møller.jpg|Gisledal med møller og annen bebyggelse ved Sagelva i 1915.{{byline|Akershusmuseets samlinger}}
Image:Møllebebyggelsen i Sagdalen 1970.png|Møllebebyggelsen i Sagdalen 1970. Foran til venstre smia, til høyre uthus i Brodal, Skjettenveien 3. Bak fra venstre Gisledal mølle, Nedre mølle og Spinneriet fra 1888.
{{byline|Akershusmuseets samlinger}}
Image:Holger og Åse Levin.jpeg|Holger og Åse Levin på Fossheim i Rettenveien i 1950-årene. Bak til venstre [[Lefsebakeriet]], til høyre [[Gisledal mølle]].
Image:Gisledal mølle rives.PNG|Gisledal mølle rives 1972. Fra filmopptak.
Image:Gisledal mølle under riving.PNG|Gisledal mølle under riving. Interiør med demonterte møllesteiner, sett mot vanninntaket.
</gallery>
<br /><br />
Navnet Gisledal var vanlig helt fram til NSBs stoppested ble anlagt i [[1938]]. Det ble den gang foreslått fem navn: Gisle, Gisledal, Sagdal, Seglen og Stalsberg. Seglen var navnet på den første bomvokteren for planovergangen hvor [[Gislebakken]] i rundt femti år krysset sporene og gikk videre i [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)|Gamle Strømsvei]]. Etter inngående drøftinger i [[Skedsmo]] herredsstyre ble det til slutt flertall for navnet '''Sagdalen'''. NSB satte likevel opp skilt med navnet Sagdal, men dette måtte de endre.


==Litteratur==
==Litteratur==
* Bunæs, Steinar: ''Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen.'' Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.
*[[Bunæs, Steinar]]: ''Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen.'' Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950.
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Fra bondegårder til by. Vannsag - Storindustri''. Lillestrøm 1955. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}.
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. 1950. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.  
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.  
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.
   
   
{{F1}}
{{bm}}
[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Tettsteder i Akershus]]
[[Kategori:Tettsteder]]
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Grender og bygdelag i Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Grender og bygdelag]]

Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 08:03

Tor Weinholdt har skaffet dette fine bildet av Gisledal mølle fra 1907. Bestefaren Peder Westbye tok bildet i 1910.

Gisledal er navnet som ble brukt på det området som ligger mellom jernbanen og Sagelvas utløp i Nitelva, men navnet er ikke lenger i daglig bruk. Navnet Gislebakken er ifølge Skedsmo bygdebok III nevnt allerede i 1764. Israel Johansen Gislebakken ble i 1790 viet til Kiersti Henriksdatter Ryeneie. Nedre Gislebakken var eid av Knud Ryen, enkefru Ingier og Holm Holmsen. Gisledalen var i eldre tid husmannsplass under Stalsberg. Den ble nedlagt 1865 og «utlagt til Hovedjernbanen». Fra 1800-tallet er navnet brukt som betegnelse på Gisledal mølle.

  • Skjematisk kart fra 1854 Som viser sagbruk (gule) og møller (røde) langs Sagelva. Skrivemåte avviker fra senere betegnelser. Vokterboligen ved jernbaneovergangen er også vist. Foto: Kilde: Halvor Haavelmo Fra bondegårder til by.
    Skjematisk kart fra 1854 Som viser sagbruk (gule) og møller (røde) langs Sagelva. Skrivemåte avviker fra senere betegnelser. Vokterboligen ved jernbaneovergangen er også vist.
    Foto: Kilde: Halvor Haavelmo Fra bondegårder til by.
  • Sagdalen - Mølleområdet. Kartskisse 1950. Rød markerer murbygninger, trebygninger med næringsvirksomhet er markert med gult.

    Sagdalen - Mølleområdet. Kartskisse 1950. Rød markerer murbygninger, trebygninger med næringsvirksomhet er markert med gult.

  • Gisledal med møller og annen bebyggelse ved Sagelva i 1915. Foto: Akershusmuseets samlinger
    Gisledal med møller og annen bebyggelse ved Sagelva i 1915.
    Foto: Akershusmuseets samlinger
  • Møllebebyggelsen i Sagdalen 1970. Foran til venstre smia, til høyre uthus i Brodal, Skjettenveien 3. Bak fra venstre Gisledal mølle, Nedre mølle og Spinneriet fra 1888.

    Møllebebyggelsen i Sagdalen 1970. Foran til venstre smia, til høyre uthus i Brodal, Skjettenveien 3. Bak fra venstre Gisledal mølle, Nedre mølle og Spinneriet fra 1888.

  • Holger og Åse Levin på Fossheim i Rettenveien i 1950-årene. Bak til venstre Lefsebakeriet, til høyre Gisledal mølle.

    Holger og Åse Levin på Fossheim i Rettenveien i 1950-årene. Bak til venstre Lefsebakeriet, til høyre Gisledal mølle.

  • Gisledal mølle rives 1972. Fra filmopptak.

    Gisledal mølle rives 1972. Fra filmopptak.

  • Gisledal mølle under riving. Interiør med demonterte møllesteiner, sett mot vanninntaket.

    Gisledal mølle under riving. Interiør med demonterte møllesteiner, sett mot vanninntaket.



Navnet Gisledal var vanlig helt fram til NSBs stoppested ble anlagt i 1938. Det ble den gang foreslått fem navn: Gisle, Gisledal, Sagdal, Seglen og Stalsberg. Seglen var navnet på den første bomvokteren for planovergangen hvor Gislebakken i rundt femti år krysset sporene og gikk videre i Gamle Strømsvei. Etter inngående drøftinger i Skedsmo herredsstyre ble det til slutt flertall for navnet Sagdalen. NSB satte likevel opp skilt med navnet Sagdal, men dette måtte de endre.

Litteratur

  • Bunæs, Steinar: Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen. Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.
  • Haavelmo, Halvor: Fra bondegårder til by. Vannsag - Storindustri. Lillestrøm 1955. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.
  • Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gisledal_(Skedsmo)&oldid=2120758»