Veiledere, Administratorer
173 691
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Gjovik Meieri Vikodden.jpg|Gjøvik Meieris nye anlegg på Vikodden. Foto fra rundt 1953, da drifta kom i gang (ukjent opphavsmann/Mjøsmuseet).}}'''[[Gjøvik Meieri]]''' ble grunnlagt i 1870 av bønder fra nedre del av [[Vardal]], med lensmann Andreas Mjølstad og Christian Braastad som pådrivere. De bygde først et enkelt meieri på vestsida av [[Hunnsvegen]], med utsalg av mjølk, ost og prim. Da folketallet på [[Gjøvik]] og i [[Hunndalen]] økte kraftig på slutten av 1800-tallet, ble det behov for bedre lokaler og produksjonsutstyr, og andelslaget bygde et større meieri på andre sida av vegen. I 1920 gikk også leverandørene ved [[Vardal Meieri]], i Kjerkebygda, inn som andelseiere i Gjøvik-meieriet, i 1932 dessuten [[Redalen Meieri]]. | <onlyinclude>{{thumb høyre|Gjovik Meieri Vikodden.jpg|Gjøvik Meieris nye anlegg på Vikodden. Foto fra rundt 1953, da drifta kom i gang (ukjent opphavsmann/Mjøsmuseet).}}'''[[Gjøvik Meieri]]''' ble grunnlagt i 1870 av bønder fra nedre del av [[Vardal]], med lensmann Andreas Mjølstad og Christian Braastad som pådrivere. De bygde først et enkelt meieri på vestsida av [[Hunnsvegen]], med utsalg av mjølk, ost og prim. Da folketallet på [[Gjøvik]] og i [[Hunndalen]] økte kraftig på slutten av 1800-tallet, ble det behov for bedre lokaler og produksjonsutstyr, og andelslaget bygde et større meieri på andre sida av vegen. I 1920 gikk også leverandørene ved [[Vardal Meieri]], i Kjerkebygda, inn som andelseiere i Gjøvik-meieriet, i 1932 dessuten [[Redalen Meieri]]. | ||
På 1920-tallet begynte konkurransen fra andre distrikter å merkes på Gjøvik. En vare som mjølk hadde høy egenvekt i forhold til verdien, og den var derfor ikke lønnsom å transportere langt med hest og kjerre. Lastebiltransport gjorde imidlertid at meieriene på Raufoss og [[Gaupen Meieri|Gaupen]] i [[Ringsaker]] prøvde å få innpass på Gjøvik. Økt konkurranse i kombinasjon med nedgangstider gjorde at prisene falt, og meieriet på Gjøvik måtte prøve å lede mjølkeflommen unna | På 1920-tallet begynte konkurransen fra andre distrikter å merkes på Gjøvik. En vare som mjølk hadde høy egenvekt i forhold til verdien, og den var derfor ikke lønnsom å transportere langt med hest og kjerre. Lastebiltransport gjorde imidlertid at meieriene på Raufoss og [[Gaupen Meieri|Gaupen]] i [[Ringsaker]] prøvde å få innpass på Gjøvik. Økt konkurranse i kombinasjon med nedgangstider gjorde at prisene falt, og meieriet på Gjøvik måtte prøve å lede mjølkeflommen unna reviret sitt.</onlyinclude> De klarte i hvert fall å slutte en overenskomst med [[Korterud Meieri]] på [[Raufoss]], som gikk ut på at Korterud ikke oppretta utsalg i Hunndalen, mens Gjøvik til gjengjeld ikke skulle selge mjølk på Raufoss. | ||
Gjøvik Meieri var en av de første bedriftene på Gjøvik som flytta virksomheten ut av bykjernen. Mjølk var en transportkrevende vare som ble håndtert med lastebiler, og ei trang bytomt egna seg dårlig til dette. Meieriet måtte også ha mer lagerplass til kunstgjødsel og kraftfôr, som ble solgt av innkjøpslaget på meieriet. Alt i 1938 kjøpte bedriften derfor ei tomt på 18 mål fra garden [[Viken (gard i Vardal)|Viken]], en kilometer sør for sentrum. I 1953 begynte drifta i det nye meieriet. Gamlemeieriet inni byen fikk nye oppgaver, som utsalg og restaurant [[Melkebaren]]. | Gjøvik Meieri var en av de første bedriftene på Gjøvik som flytta virksomheten ut av bykjernen. Mjølk var en transportkrevende vare som ble håndtert med lastebiler, og ei trang bytomt egna seg dårlig til dette. Meieriet måtte også ha mer lagerplass til kunstgjødsel og kraftfôr, som ble solgt av innkjøpslaget på meieriet. Alt i 1938 kjøpte bedriften derfor ei tomt på 18 mål fra garden [[Viken (gard i Vardal)|Viken]], en kilometer sør for sentrum. I 1953 begynte drifta i det nye meieriet. Gamlemeieriet inni byen fikk nye oppgaver, som utsalg og restaurant [[Melkebaren]]. | ||