Gjøvik Meieri

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Gjøvik Meieris nye anlegg på Vikodden. Foto fra rundt 1953, da drifta kom i gang (ukjent opphavsmann/Mjøsmuseet).
Meierets gamle bygning på Hunnsvegen.
Foto: Mjøsmuseet (1950-åra).

Gjøvik Meieri ble grunnlagt i 1870 av bønder fra nedre del av Vardal, med lensmann Andreas Mjølstad og Christian Braastad som pådrivere. Dette første meieriet lå i Hunnsvegen, men i 1953 åpna Gjøvik Meieris nye anlegg på Vikodden. Der lå meieriet til det ble nedlagt i 1999. På meieritomta på Vikodden ligger nå boligsameie Mjøstunet.

Det første meieriet

De bygde først et enkelt meieri på vestsida av Hunnsvegen, med utsalg av mjølk, ost og prim. Da folketallet på Gjøvik og i Hunndalen økte kraftig på slutten av 1800-tallet, ble det behov for bedre lokaler og produksjonsutstyr, og andelslaget bygde i 1891 et større meieri på andre sida av vegen. I 1920 gikk også leverandørene ved Vardal Meieri, i Kjerkebygda, inn som andelseiere i Gjøvik-meieriet, i 1932 dessuten Redalen Meieri.

Konkurranse

På 1920-tallet begynte konkurransen fra andre distrikter å merkes på Gjøvik. En vare som mjølk hadde høy egenvekt i forhold til verdien, og den var derfor ikke lønnsom å transportere langt med hest og kjerre. Lastebiltransport gjorde imidlertid at meieriene på Raufoss og Gaupen i Ringsaker prøvde å få innpass på Gjøvik. Økt konkurranse i kombinasjon med nedgangstider gjorde at prisene falt, og meieriet på Gjøvik måtte prøve å lede mjølkeflommen unna reviret sitt. De klarte i hvert fall å slutte en overenskomst med Korterud MeieriRaufoss, som gikk ut på at Korterud ikke oppretta utsalg i Hunndalen, mens Gjøvik til gjengjeld ikke skulle selge mjølk på Raufoss.

Ut av byen

Gjøvik Meieri var en av de første bedriftene på Gjøvik som flytta virksomheten ut av bykjernen. Mjølk var en transportkrevende vare som ble håndtert med lastebiler, og ei trang bytomt egna seg dårlig til dette. Meieriet måtte også ha mer lagerplass til kunstgjødsel og kraftfôr, som ble solgt av innkjøpslaget på meieriet. Alt i 1938 kjøpte bedriften derfor ei tomt på 18 mål fra garden Viken, en kilometer sør for sentrum. I 1953 begynte drifta i det nye meieriet. Gamlemeieriet inni byen fikk nye oppgaver, som utsalg og restaurant Melkebaren.

På 1960-tallet var det to store spørsmål som dominerte meieribransjen: gardstanksystemet og salg av mjølk i kartonger. I 1966/1967 ble disse nyvinningene innført på Gjøvik. Samtidig vokste meieriets leverandørkrets, da mjølka fra Biri Meieri i 1969 ble overført til Gjøvik.

Nedlegging

Den kraftige strukturrasjonaliseringa i meierisektoren på 1990-tallet bidrog til slutten for Gjøvik meieri. I 1998 fikk det dessuten problemer med kvaliteten på mjølka. I 1998/1999 ble bedriften nedlagt og solgt til et eiendomsutviklingsselskap. Bygningene er revet og erstatta av boligområdet Mjøstunet, med leilighetsbygg i lavblokker. Den høye pipa står imidlertid og brukes som del av oppvarmingssystemet i boligområdet, som har adresse Vikenvegen.

Kilder og litteratur

  • Aftenposten, 28. juni 1998: «Dårlig melk på Gjøvik».
  • Aftenposten, 11. november 1998: «Konkurranse kan gi dyrere melk».
  • Børstad, Johan: Gjøvik meieri 100 år. 1870-1970, Gjøvik 1970.