Gjøvik Meieri: Forskjell mellom sideversjoner

Gjøvik Meieri (vis kilde)

Sideversjonen fra 12. aug. 2009 kl. 10:10

Ingen endring i størrelse , 12. aug. 2009

ingen redigeringsforklaring

Trond Nygård (Kallrustad)

Veiledere, Administratorer

173 321

redigeringer

Sideversjonen fra 12. aug. 2009 kl. 10:09 (vis kilde) Trond Nygård (Kallrustad) (samtale \| bidrag) Ingen redigeringsforklaring ← Forrige endring		Sideversjonen fra 12. aug. 2009 kl. 10:10 (vis kilde) Trond Nygård (Kallrustad) (samtale \| bidrag) Ingen redigeringsforklaring Neste endring →
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Gjovik Meieri Vikodden.jpg\|Gjøvik Meieris nye anlegg på Vikodden. Foto fra rundt 1953, da drifta kom i gang (ukjent opphavsmann/Mjøsmuseet).}}~~<onlyinclude>~~'''[[Gjøvik Meieri]]''' ble grunnlagt i 1870 av bønder fra nedre del av [[Vardal]], med lensmann Andreas Mjølstad og Christian Braastad som pådrivere. De bygde først et enkelt meieri på vestsida av [[Hunnsvegen]], med utsalg av mjølk, ost og prim. Da folketallet på [[Gjøvik]] og i [[Hunndalen]] økte kraftig på slutten av 1800-tallet, ble det behov for bedre lokaler og produksjonsutstyr, og andelslaget bygde et større meieri på andre sida av vegen. I 1920 gikk også leverandørene ved [[Vardal Meieri]], i Kjerkebygda, inn som andelseiere i Gjøvik-meieriet, i 1932 dessuten [[Redalen Meieri]].		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Gjovik Meieri Vikodden.jpg\|Gjøvik Meieris nye anlegg på Vikodden. Foto fra rundt 1953, da drifta kom i gang (ukjent opphavsmann/Mjøsmuseet).}}'''[[Gjøvik Meieri]]''' ble grunnlagt i 1870 av bønder fra nedre del av [[Vardal]], med lensmann Andreas Mjølstad og Christian Braastad som pådrivere. De bygde først et enkelt meieri på vestsida av [[Hunnsvegen]], med utsalg av mjølk, ost og prim. Da folketallet på [[Gjøvik]] og i [[Hunndalen]] økte kraftig på slutten av 1800-tallet, ble det behov for bedre lokaler og produksjonsutstyr, og andelslaget bygde et større meieri på andre sida av vegen. I 1920 gikk også leverandørene ved [[Vardal Meieri]], i Kjerkebygda, inn som andelseiere i Gjøvik-meieriet, i 1932 dessuten [[Redalen Meieri]].

	På 1920-tallet begynte konkurransen fra andre distrikter å merkes på Gjøvik. En vare som mjølk hadde høy egenvekt i forhold til verdien, og den var derfor ikke lønnsom å transportere langt med hest og kjerre. Lastebiltransport gjorde imidlertid at meieriene på Raufoss og [[Gaupen Meieri\|Gaupen]] i [[Ringsaker]] prøvde å få innpass på Gjøvik. Økt konkurranse i kombinasjon med nedgangstider gjorde at prisene falt, og meieriet på Gjøvik måtte prøve å lede mjølkeflommen unna deres revir.</onlyinclude> De klarte i hvert fall å slutte en overenskomst med [[Korterud Meieri]] på [[Raufoss]], som gikk ut på at Korterud ikke oppretta utsalg i Hunndalen, mens Gjøvik til gjengjeld ikke skulle selge mjølk på Raufoss.		På 1920-tallet begynte konkurransen fra andre distrikter å merkes på Gjøvik. En vare som mjølk hadde høy egenvekt i forhold til verdien, og den var derfor ikke lønnsom å transportere langt med hest og kjerre. Lastebiltransport gjorde imidlertid at meieriene på Raufoss og [[Gaupen Meieri\|Gaupen]] i [[Ringsaker]] prøvde å få innpass på Gjøvik. Økt konkurranse i kombinasjon med nedgangstider gjorde at prisene falt, og meieriet på Gjøvik måtte prøve å lede mjølkeflommen unna deres revir.</onlyinclude> De klarte i hvert fall å slutte en overenskomst med [[Korterud Meieri]] på [[Raufoss]], som gikk ut på at Korterud ikke oppretta utsalg i Hunndalen, mens Gjøvik til gjengjeld ikke skulle selge mjølk på Raufoss.