Gjøvik i skjønnlitteraturen: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Gjøvik i skjønnlitteraturen]]''' er en oversikt over skjønnlitterære bøker med handling fra [[Gjøvik]].

I motsetning til nabobyene [[Hamar]] og [[Lillehammer]] er ikke Gjøvik kjent for sine litterater. Hamarsingene kan være stolte av [[Knut Faldbakken]] og [[Rolf Jacobsen (1907–1994)|Rolf Jacobsen]], mens dølabyen Lillehammer har en generelt stor «kulturell kapital», med blant annet [[Sigrid Undset]], [[Stig Sæterbakken]] og [[Øyvind Berg]] på lista over framstående forfattere. Gjøvik kan ikke skryte av særlig mer enn [[Knut Hamsun]]s og [[Johan Bojer]]s korte opphold i byen.

Vestopplandsbyen har imidlertid vært scenen i en del romaner. [[Inga Siem]]s debutroman het ''Driften den røde - tanken den blå'' (1985). Siem, som er født på Gjøvik, lot en del scener utspilles i byen.

Dag Solstads ''Roman 1987'' skildrer en journalist og historiker som flytter til Lillehammer. I jobben som journalist i ''[[Dagningen]]'' får  han imidlertid en del med Gjøvik å gjøre, blant annet på grunn av samarbeidet mellom de to arbeiderpartiavisene ''Dagningen'' og ''[[Oppland Arbeiderblad]]''.<ref>Solstad, Dag. ''Roman 1987''. Utg. Gyldendal. 1996. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008073000060}}.</ref> Solstad er kjent for å bruke de små innlandsbyene som kulisser, men Gjøvik har aldri vært hovedscenen i noen av hans bøker.

''Augusta og Bjørnstjerne'' (1997) er [[Gerd Brantenberg]]s roman om kjærlighetsforholdet mellom [[Augusta Mjøen]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Bjørnson og Mjøen skal ha vært hemmelig forlova, og forfatteren ble en husvenn på Mjøen-familiens eiendom [[Gjøvik gård]].<ref>Brantenberg, Gerd. ''Augusta og Bjørnstjerne''. Utg. Aschehoug. 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009012904096}}.</ref>

 

Handlinga i Knut Faldbakkens kontroversielle ''Sin mors hus'' (1969) foregår i småbyen «Sander», som nok minner om forfatterens hjemby Hamar. Men filmen som var basert på Faldbakkens roman (1974), ble tatt opp på Gjøvik.