Gjøvik kirke: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Gjøvik kirke]]''' het opprindelig ''Hunn og Gjøvik kirke''. Foranledningen var at Hunn kirke bygd 1822 kom utenfor byens murer da [[Gjøvik kommune|Gjøvik]] ble egen by i [[1861]]. Byens befolkning ønsket å bygge en ny kirke for byens befolkning, samt en kirkegård i tilknytning til denne. Her var det bypatriotismen som rådet, siden Hunn kirke lå beleilig til for byens befolkning. Og dessuten sa gjøvikenserne seg godt fornøyd med de økonomiske betingelsene [[Vardal kommune]] satte for bruk av kirka. Problemet med den åttekantede kirka var at den var vanskelig å få varmet opp det høye kirkerommet. Men det var et problem de delte med vardølene.  [[Overretsakfører Hoff]] var den som gikk i spissen for å få kirke i selve Gjøvik. Det er mulig at han og andre mente at kirka i utgangspunktet kunne flyttes inn i byen. Selv gikk han konkurs. Men så døde Hoffs svigerfar, garver og bryggerieier Forseth 1. desember 1880. Hoff ble igjen en velholden mann. Hoff tilbød Gjøvik by og Hunn anneks en passende tomt til en ny kirke. Forutsetningen var blant annet at både Vardal og Gjøvik skulle ha lik eiendomsrett over den. Politikerne tok med glede i mot tilbudet. Kirketomta lå i [[Klokkerskogen]] øst for det gamle poståpneriet. Den lå på en haug som var bevokst av gran og furu. Nedover mot [[Mjøsa]] og nordover vokste det den gang tett skog. Arkitekten som ble engasjert var [[Jacob Wilhelm Nordan]].