Gjøvik stasjon: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''Gjøvik stasjon''' er endestasjon på [[Gjøvikbanen]]. Stasjonen ble åpnet i forbindelse med Nordbanens åpning [[28. november]] [[1902]]. Den staselige stasjonsbygningen i murverk ble tegnet av [[Paul Armin Due]]. Stasjonsbygningen ble i [[2002]] vedtatt fredet av [[Riksantikvaren]]. <br /> | '''Gjøvik stasjon''' er endestasjon på [[Gjøvikbanen]]. Stasjonen ble åpnet i forbindelse med Nordbanens åpning [[28. november]] [[1902]]. Den staselige stasjonsbygningen i murverk ble tegnet av [[Paul Armin Due]]. Stasjonsbygningen ble i [[2002]] vedtatt fredet av [[Riksantikvaren]]. <br /> | ||
Til baneåpningen ble det i tillegg til ekspedisjonsbygningen | Til baneåpningen ble det i tillegg til ekspedisjonsbygningen bygget restaurant og kiosk samt lokomotivstall og godshus. I [[1926]] hadde stasjonen 28 ansatte, alt fra stasjonsmester og bestyrer til stasjonsbetjenter, sporskiftere og lærlinger.<br /> I 2018/2019 har Gjøvikbanen nord for Roa fortsatt ikke fjernstyring, og på Gjøvik er det derfor alltid betjening. | ||
Endestasjonen lå i en by med flere industribedrifter, hoteller og forretninger, noe som bidro til å skape trafikk. Byen fikk en enorm vekst i årene etter baneåpningen. Da Gjøvik ble kjøpstad i [[1861]] var innbyggertallet 438, mens det i [[1909]] hadde økt til 3560. | Endestasjonen lå i en by med flere industribedrifter, hoteller og forretninger, noe som bidro til å skape trafikk. Byen fikk en enorm vekst i årene etter baneåpningen. Da Gjøvik ble kjøpstad i [[1861]] var innbyggertallet 438, mens det i [[1909]] hadde økt til 3560. | ||
Sideversjonen fra 19. des. 2018 kl. 12:43
Gjøvik stasjon er endestasjon på Gjøvikbanen. Stasjonen ble åpnet i forbindelse med Nordbanens åpning 28. november 1902. Den staselige stasjonsbygningen i murverk ble tegnet av Paul Armin Due. Stasjonsbygningen ble i 2002 vedtatt fredet av Riksantikvaren.
Til baneåpningen ble det i tillegg til ekspedisjonsbygningen bygget restaurant og kiosk samt lokomotivstall og godshus. I 1926 hadde stasjonen 28 ansatte, alt fra stasjonsmester og bestyrer til stasjonsbetjenter, sporskiftere og lærlinger.
I 2018/2019 har Gjøvikbanen nord for Roa fortsatt ikke fjernstyring, og på Gjøvik er det derfor alltid betjening.
Endestasjonen lå i en by med flere industribedrifter, hoteller og forretninger, noe som bidro til å skape trafikk. Byen fikk en enorm vekst i årene etter baneåpningen. Da Gjøvik ble kjøpstad i 1861 var innbyggertallet 438, mens det i 1909 hadde økt til 3560.
Gjøvik stasjon ligger 123,83 km fra Oslo S og 129 moh.
Gjøvik stasjon 2007.Mahlum/Kilde:Commons
Gjøvik stasjon. Bilde fra Nasjonalbibliotekets bildesamling. Fotograf:Ukjent
Kilder
- http://jernbane.origo.no – nedlagt fra 31.10.2016, men basen vil fortsatt være passivt tilgjengelig.
- Norsk Jernbaneklubb – Stasjonsdatabasen
- Jernbaneverket
- Jernbanemuseet
- Bane NOR fra 01.01.2017
|
Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |